Du vet du bor midt i matfatet når...

Dette er det som står på menyen en helt vanlig lørdags kveld...

Det er sånn at vi av og til må stoppe opp og minne oss selv på at vi er luksuriøst heldige...

Huske på at vi er veldig priviligerte som har vakker natur, hav og opplevelser rett utenfor stuedøra.

I går morges dro mannen ut sammen med vår gode venn og nabo for å dykke.

Turen hadde dobbelt misjon: Dykke-opplevelse og mat-auk.

Smilte for meg selv da jeg på en vanlig lørdag formiddag sto ved kjøkkenbenken og finrenset

110 kamskjell...O lykke...

Med dagens utsalgspris på kamskjell fant jeg ut at jeg hadde mat for flere tusen kr på benken.

Når det kommer til allslags skalldyrs mat, har jeg etter alle disse år kommet frem til at de er best mest mulig naturell...Jeg har gratinert, marinert, kokkelert og krydret.

Men både krabbe, hummer, reker og kamskjell gjør seg best i sin egen smak.

Lørdagens kamskjell fikk på seg litt olje, hvitløkspepper, salt og dill.

Inn i ovnen noen minutter.

Skalldyrscoctail er deilig til all slags skalldyr.

Bland sammen en pk.majones, med finhakket paprika og ananas.

Hvitløksbrød er best når man lager det selv. Kun smør, hvitløkspepper og hvitløkssalt på valgfritt favoritt brød.

Med en god salat ved siden av det hele:

HERREJEREMI KOR NYDELIG GODT DET VAR!!!

Gode tips til tilbereding, tilbehør osv til skalldyr mottaes med takk,

da dette er vår store mat-favoritt.

Litt musikk på en fredag...

Gode, gamle udødelige Eurythmics...
Som forøvrig er ute med ny singel også hvilket jeg ikke visste..., sjekk hjemmesiden deres (iallefall dere som er interesserte...)http://www.eurythmics.com/

Tidlig på 90-tallet engang kom de iallefall med denne:

Å som jeg elsket denne sangen...Det er noe herlig crazy over Annie Lennox som alltid har facinert meg...litt diva, litt gal, litt alt.
Jeg terroriserte mine med-beboere i kollektivet vårt med "No more i love you`s" tidlig og sent.
(Jepp...bodde i et slags kollektiv...var tegning, form og farge elev..."wannabe" litt grønsj i klesveien...army boots...store gensere...fikk det aldri helt til...for inni meg bodde ei vanlig jente som ville handle på H&M og Vero Moda...)
Men du og du for noen år...
Som Heidi sa i sitt innlegg her om dagen, er det akkurat sånne sanger som setter deg SMOCK tilbake til året, klærne, stemningen...du har så rett...
Dere bør forresten ta turen innom henne, og høre masse herlig musikk...
Her ute i havet er det foreløpig strålende sol...men, hovmod står som kjent for fall...det er litt snø her...og jeg som har skrytt i hytt og gevær om at det var ren og skjær vår-stemning her ute...

Ha ei fortreffelig helg alle sammen!!

"Løftet jeg ga deg..."

Da jeg var i tenårene fant jeg et utklipp hjemme i en skuff.

Et gulnet lite avis-utklipp med et kjærlighetsdikt på.

Det skulle vise seg at min far hadde vært en liten romantiker.

Dette diktet hadde han gitt til mamma, da de var pur unge.

Mamma har gjemt diktet i alle de år.

Da mitt eldste tantebarn giftet seg i forfjor, malte jeg et bilde til

brudeparet, med akkurat dette diktet som fokus.

Så nå vil jeg dele både diktet og maleriet med dere.

Diktet heter

"Løftet jeg ga deg."

Jeg har sagt det til meg selv,

fra den stund du ble min,

at jeg alltid vil leve for deg.

Og du vet det er sant,

at jeg alltid er din.

Du er lykken og livet for meg.

Jeg vil leve for deg,

jeg vil elske deg frem

med en troskap som aldri forgår.

Jeg vil gi deg mitt alt

i et lykkelig hjem

i en verden som bare er vår.

Jeg vil leve for deg

gjennom alt det som skjer,

jeg vil verne ditt liv i vår borg.

Jeg vil gi deg min sang,

jeg vil le når du ler,

jeg vil gråte når du går i sorg.

Jeg vil leve for deg

til jeg synker i kne

når min livskraft en dag svinner hen.

Da skal lønnen for livet

med deg være det

at vi engang skal møtes igjen.

Et dikt på et stykke papir...Noe må det ha vært...

-De har vært gift i 56 år nå...

Smøla/Veiholmen reklame

Det e vår i fjæra...

I dag har det vært en strålende vår-dag her ute i havet.Litt kald vind, men det bryr ikke vi vikinger oss om i det hele tatt.For at dere skal få pittelitt lyst til å komme utover hit en gang, vil jeg at dere skal se denne You Tube videoen, og høre sangen. Den er laget av en lokal musiker her ute, og selve videoen er laget ute på Veiholmen.

Veiholmen er et lite fiskevær, knyttet til resten av Smøla med bro.

Bildet er lånt fra Smøla kommunes hjemmeside og bildet er tatt av Tron Tanberg

Kjære Tone, jeg vet dette er nesten slemt gjort, fordi du har vår-hjemlengsel...Men vi kan ikke la være å vise resten av blogglandia den fine øya vår?

Dramatisk

Ikke det at jeg har tenkt å være en "Drama Queen"...

Men nå er jeg så lei av å være stusslig, sur og lei meg...

Så nå vil jeg være DRAMATISK istedet,

det er mye morsommere...

Denne herlige tangoen er en av mine absolutte favoritter.

Jeg elsker Sting, jeg elsker "Moulin Rouge", jeg elsker den dramatiske stemningen.

Så se, hør og nyt. Og ha en sensuell Lørdag.

"I got the blues..."

I dag påberoper jeg meg igjen retten til å være melankolsk...

Jeg pleier å gjøre det med jevne mellomrom:

http://karinordseth.blogspot.com/2008/06/lren-om-livet.html

Hvorfor skal noen dager føles akkurat så grå?

Akkurat så tunge, lite oppløftende eller muntre?

I dag tar jeg meg selv i å sukke tungt over den minste bagatell,

som en dramatisk, patetisk tristesse...

Jeg er bare så helvetes, forbanna dritt-lei denne jævla faenskapen av et kne! Sånn, nå

brukte jeg alle fy-ordene, så dere får sensurere for sarte sjeler selv.

6ukers kontroll hos ortopeden på St.Olav var ikke oppløftende,

og da gikk humøret mitt rett i kjelleren.

Så nå må jeg intensivere bøy og tøy langt over smertegrensen,

og det er jo aldri morsomt.

Men jeg gjør alt for å slippe å være et døgn mer enn nødvendig på sykehus.

Jeg vet med 8års erfaring at det finnes værre ting her i livet...Det kunne vært et vitalt organ,

og ikke et teit kne...men når ting ikke funker som det skal blir jeg så grusomt utålmodig,

og fallhøyden er stor når jeg får negative tilbakemeldinger...

Jeg har blogg-venner her inne som jeg burde lære litt om tålmodighet av...

Sånn, nå har jeg brukt dere alle som søppelbøtte,

så nå får jeg tørke snørr og tårer og sette igang med treningen. Intensivert sådan.

Så avslutter med noe som jeg ikke nødvendigvis synes er den mest oppløftende sangen i verden. Men det er i allefall en herlig, nostalgisk favoritt som jeg aldri blir lei av, og som jeg ikke hører så ofte, men som jeg "tar frem" av og til.

God fredag.

(-og nå har jeg tørka tårene, dere vet jo at det ikke er så langt mellom gråt og latter her inne hos meg.)

Løp å kjøp...

Jeg er imponert.

Fullstendig, komplett og totalt imponert.

Nå kan faktisk det norske folk kose seg med å se drit-fulle nordmenn

dumme seg ut i syden om igjen, og om igjen!!

Det er bare å kjøpe alt på DVD, tenk!

Det var ikke jeg klar over...alt jeg har gått glipp av...

Så fantastisk...

Og som ikke det var nok.

Nytt og Nyttig ramlet ned i postkassen her en dag.

Må innrømme at jeg ser igjennom den, og har til og med bestilt dørkroker og annet rusk der en gang...nok til å vinne reise til utlandet to ganger, faktisk!!

På grunn av et par dørkroker...ja, ja...vi reiste aldri...

Nok om det. Nå har de iallefall fornyet sitt produkt lager betraktelig.

En stor forbedrelse som nok vil glede mange...trur eg...

"ALDRI MER SØVNLØSE NETTER!
Er du lei av å ligge våken i lange tider etter å ha måttet ut av senga på «tissetur»? Tisseflasken AMADEUS gjør nattelivet ditt bedre! Når nattens behov melder seg, er det bare å lette litt på dyna og hente frem AMADEUS – på få sekunder har du kvittet deg med overskuddet og kan sove videre ! Ideell også på reise, i bilen og for pleietrengende.AMADEUS er laget i hygienisk kunststoff, leveres med egen «kvinne-innsats» (trakt) og lokk som sørger for at lukten holdes inne. Åpningen er hele 5,5 cm i diameter, rommer opptil 800 ml. Utstyrt med målestreker.1 stk. kr 89,-2 eller flere à 79,-"

Er det mulig...?? Teksten i katalogen lovet også at: "med litt øvelse, vil dette gå som en lek!"

Jeg skjønner og vet at de er brukt til pleietrengende, og at hjelpemiddelsentralen har sånne produkter for de som virkelig har behov for det. Men få det til å høres ut som om det er noe den helt vanlige, menige mann og kvinne har bruk for??

Lurer på om jeg kan tipse om at det hadde vært lurt med et måle-vindu på siden...sånn at man er sikker på at man ikke overskrider limiten på 800ml.

Ja, ja...jeg er visst i "forbrukerinspektør" humør i dag...

Se hva som skjer...

Dette skjer iallefall her på Smøla i helga!!

Endelig er det offisiell åpning av hallen vår.

www.nordvestnytt.no/content/view/1946/1/

Min mann er da daglig leder i denne nye hallen, og for å si det sånn kan jeg betegne meg som hall-enke disse siste ukene. Men med positivt fortegn, altså!

Han har lagt ned masse jobb, tid og energi, og jeg er veldig stolt av ham.

Hallen er allerede tatt i bruk av folk i alle aldre.

Fra minstemor her i huset sin knøtte-trening fra 3-6 år,

til gubbetrim med opp til 70-åringer.

Så i morgen blir den store dagen, med åpen hall, aktiviteter,

storslagen konsert og fest på kvelden.

For spesielt intresserte, kan dere sjekke denne you-tube linken, som er en smak av Smøla Janitsjars siste konsert "Songs to remember". Disse musikerne er noen av de som skal opptre på konserten i morgen også. Det var i samarbeid med denne konserten vi hadde maleri-utstilling i Oktober.

Og jeg skal være med og kose meg, selv om jeg humper rundt på de teite krykkene enda...

Ellers ønsker jeg dere ei strålende helg, og en funky-friday med denne sangen:

www.youtube.com/watch?v=Ev44tKZzLSc

-Jeg har truet største frøkna på 8 her i huset at jeg skal danse sånn foran vennene hennes når jeg har kasta krykkene...Satt og tørr-trena med overkroppen i sofaen her en dag, og var skikkelig i "riste-løs" humør...hun lo så hun ramla ned av sofaen...og nå er hun seriøst redd for at jeg gjør alvor av trusslene...

Funky, ja??

In the arms of an angel...

Jeg er den heldig eier av en Gunda M-engel!

Nå har jeg "kjent"Gunda ei stund her inne,

og falt i nesegrus beundring for hennes kreativitet når det kommer til alt innen rakved og rust!

Så kom dama på det lure å starte nettbutikk, for å selge sine kreative krumspring, gudskjelov. Så da var det bare å "løpe og kjøpe!"

Så her om dagen dalte(Ha! Artig ord-spill...skulle vært ansatt i se og hør) min favoritt ned i postkassa mi.

Og jeg elsker den!! Den er akkurat så rustikkog tøff, men sart og engleaktig som jeg hadde forestilt meg. Jentene digget den, og ville mer enn gjerne posere sammen med den.

-og det beste er at den har en liten "knekk" i høyre foten sin, så derfor har den blitt min engle-sympatisør!

En annen hyggelig blogg-venn-gave kom fra Eplemor på Sunnmøre

Hun hadde ett års jubileum og i den forbindelse trekning og gaveutdeling.

Jeg vinner aldri noe som helst, så jeg tenkte "skitt au, jeg kan jo alltids legge igjen en kommentar og gratulere iallefall..." og med det så glemte jeg det hele.

Derfor ble jeg så overrasket da hun kunne fortelle at jeg hadde vunnet.

Så denne lekre gaven kom til meg. To nydelige, hvite hjertelys. Helt i min smak, selvfølgelig.

Tusen takk.

Så til en helt annen ting...

Alle dere bloggvenner som har tenkt sånn:"HERREGUD, ER DET BARE I DETTE HUSET DET ER SÅ ROTETE! HVORFOR HAR IKKE JEG STELL OG KONTROLL PÅ ALT INKL.BARNA MINE!! HVORFOR ER ALLE ANDRE SÅ PERFEKTE? HAR INGEN ANDRE TYGGIS I SOFAEN? HER GÅR DET IKKE AN Å GÅ BARFØTT P.G.A SMULENE!!"

Vi som kan identifisere oss med den følelsen bør kanskje se Kristin Skogheims nye serie på TV2 i kveld...hun skal visst skildre småbarns livet ganske usensurert og usminket. Så da kan vi lene oss litt tilbake og kose oss over at det ikke bare er her hjemme det er så ille...

Alle dere andre: La vær å se på. Se på Martha Stewart eller noe istedet.

AND THE WINNER IS...

DA har største jenta mi hjulpet meg med å foreta riktig trekking av jubileums-lotteriet mitt.

Det skulle jeg egentlig hatt bilde av, men mannen i huset dro på trening med minstemor

(hvilket det blir ett innlegg om senere, for 3åringen var så stolt og kry på sin første

"trening" for småttiser-) og tok med seg kameraet...

Men trekning hadde vi, 30 lapper i en skål,

og vinneren er : Christel - Bakketun

Gratulerer til trønder`n i trønder hovedstaden!

Pakke kommer i posten, jeg må bare få haltet meg bortpå jobb og fikse det jeg skal sende henne.

Christel sin blogg bør dere kikke innom, jeg har fulgt henne fra det aller første blogginnlegget hennes. Jeg bladde meg litt tilbake hos henne nå, og da fant jeg ut at hun startet den 22.juli 2008.

Allerede den 17.august skrev jeg hos henne som kommentar:

"Hei, fant deg via, via...Koselig blogg, helt etter min smak. Jeg kommer til å følge med!"

-og det har jeg holdt.

Så kjære blogg-venn, takk for koselig blogg-bekjentskap.

To innlegg på en dag er vel som rekord å regne for meg,

har noe fra andre blogg-bekjentskaper å dele med dere, men det blir en annen dag.

(Maleriet er ikke gevinsten...men et av maleriene jeg om min gode kollega Evy-Ann malt sammen...Heldig var hun som kjøpte det, for det ble veldig tøft...angrer på at jeg ikke beholdt det selv...)

Mandag - ny uke, nye muligheter

Først må jeg si : TUSEN, TUSEN TAKK FOR ALLE KOSELIGE KOMMENTARER

på jubileumsinnlegget mitt!!

Herlighet, det er sånn at man blir flau over alle gode ord.

At alle dere hadde sånn syn på bloggen min, min stil, min skrivemåte, og mine rare tanker...ja det er helt overveldende...

Så, igjen, tusen, tusen takk!!

Senere i dag skal vi foreta en trekning blandt de 30 som la igjen kommentar.

Men jeg tenkte største prinsessa i huset skal få hjelpe meg,

så jeg må vente til hun er hjemme først.

Så mens vi venter, ville jeg bare vise dere eventyr-kista til Anne Kathrine.

Dette var ei gammel kiste etter min bestemor og bestefar.

Den var nesten ødelagt av mange år på låven, værbitt og sliten...

Men, litt flikking, pussing og maling var alt som skulle til.

Den ble pusset opp av meg, da Anne Kathrine var 2 år gammel,
og har siden vært leke-kista hennes.

Har ei kiste til også, så den må jeg vel restaurere så minstemor også får ei.

Som dere ser, ble motivet et Teodor Kittelsen motiv fra "Kvitebjørn Kong Valomon".

Jeg har alltid likt disse eventyrlige Kittelsen maleriene...

Selv om det er som å hoppe etter Wirkola, gjorde jeg om bildet så det ble i Kari-stil:-)

Kommer tilbake med trekning:-)

Jeg har visst 1års dag i dag, jeg...

To små venninner som fant våren:-)

På med pc`n, faste lese-runde innom alle favoritt bloggene....

Oppdaget at her var det mange som hadde jubileum i disse dager.

"Når var det jeg startet, da?" tenker det falske blonde hode...Lete, lete,

scrolle, scrolle..."AHA!!!DET ER I DAG!!!!"

Så nå har jeg altså blogget i ett år, herlighet...hvor ble det av hele det året?

Mye har jeg lært, og mange har jeg blitt kjent med her inne.

Noen var bare innom i kun en kort periode, mens andre har blitt mine faste lesere.

Jeg har opparbeidet meg et herlig lite nettverk, med mine personlige favoritter,

men jeg er stadig innom via, via, via og oppdager nye blogger.

Sakte med sikkert ble denne blogg-rullen min bare lengre og lengre...

Hele blogg-tanken var det min gode venn Oleiv som satte meg på.

Jeg har alltid vært en "ikke-face-booker", og dermed ble blogging et hyggelig alternativ.

I utgangspunktet skulle jeg vel blogge om interiør, ideer og prosjekter i kreativ stil...

Men sånn ble det ikke...iallefall ikke så veldig mye av den sorten.

Så i interiør-verdens ånd: her er litt av hvert fra badet vårt:-)

Som jeg skrev i et innlegg her om dagen, så "skravlet" jeg meg bort et sted på veien...

Det ble en hverdags blogg med masse tanker, meninger, hendelser og følelser istedet.

Ispedd litt lysestaker, blomster og malerier innimellom.

Jeg har også gjort noen valg underveis her i blogglandia.

Jeg valgte å ikke melde meg inn i NIB (norske interiør blogger),

da jeg fort fant ut at det kom til å bli lite interiør...dessuten gikk jo den diskusjonen dere alle husker...hvem passer hvor, og da var min avgjørelse klokkeklar: -jeg passer ikke inn.

Men hadde det funntes et sted som het NHB - Norske Hverdags Blogger, kunne jeg glatt meldt meg på :-)

Jeg valgte også å ikke ha en besøks teller. Det hele startet med at den dumme pc`n min slettes ikke ville laste ned noen som helst teller. Jeg strevde, og prøvde. Men nei. Besøks teller ville den ikke ha. Da jeg omsider lærte å legge det inn, var det gått ei stund, og jeg var mere komfortabel med tanket på å IKKE vite hvor mange som var innom. Så slik ble det. Jeg valgte det bort...og har aldri savnet det.

Jeg har også valgt bort Awards etterhvert. Jeg har latt to stk pryde bloggen min, som representerer alle de flotte jeg har fått iløpet av året. Men for min del synes jeg det florerte vel mange her inne ei stund. Og jeg innså at jeg ble dårligere og dårligere til å gi dem videre. Så de mistet litt sin misjon, synes jeg. Mange er uenig med meg, men det er også et valg jeg har tatt...

En annen ting jeg aldri har delt med dere, er hvorfor jeg har valgt å hete KARI- CARPE DIEM.

Det er jo sånn passelig klissete, pompøst og "märtha louise`s russebil" aktig...

Oppdaget jo etterhvert som jeg ble kjent her inne, at dette var et ord som skulle gå igjen. Carpe Diem på vegger, bord og stoler.

For meg var Carpe Diem også det, et voldsomt visdomsord som egentlig ikke ga meg så veldig mye mening. Helt til en dag for 3 år siden. Anne Kathrine hadde sin største hjerte-operasjon.

Jeg var et følelsesmessig vrak. Vi satt på et pasientrom på barneavdeliga på Rikshospitalet, i armene hadde jeg lille Ellen Annie på 2mnd. Livet var fullt av kontraster fra den sprell levende lille babyen vår, til den tapre jenta vår som kjempet for livet på en operasjons sal.

På mobilen min tikket det inn en melding fra broren min, Jan Atle. Det eneste som sto var: CARPE DIEM.

Hvis du leser dette, brutter, vet jeg at du ikke husker det. Men jeg sparte på meldinga helt til jeg skiftet mobil. Det enkleste er ofte det beste, er det noe som heter...dette er et eksempel på det...

Derfor har nettopp dette en helt spesiell betydnig for meg.

Dette ble et noe lenger blogg-innlegg enn jeg hadde tenkt meg at det skulle bli...

Men det ramlet så mye rart ned i hodet som vanlig...

Men for dere som har klart å henge på, så må jeg vel ha en slags jubileums-trekning jeg også.

Kan ikke være dårligere enn alle dere andre.

Så alle dere som er innom meg og legger igjen en kommentar fra i dag og til og med søndag: -blant dere er det en vinner!

Premie? Tja, noen kreativt må da vel dama finne på?

Ha en herlig mars-dag!!

(Minstemor dro på karneval i barnehagen i morres...søteste katt jeg har sett...)

"I`ll be there for you..."

Niks, ikke klissete sang om kjærleik og ditto blogg innlegg.

Men sangen fra "Friends."

Rekk hånda i været alle dere som på 90 tallet var fullstendig, komplett,

totalt og nesegrus opptatt av "Friends".

Som såg hver eneste episode, og syntes at endelig hadde det skjedd noe stort på norsk tv.

Og som var grønne av misunnelse på "Rachel`s" alltid vakre hår og frisyrer.

Men fikk den frisøren din til samme frisyre på deg?? Nei!!

Undertegnede kan rette opp begge hendene, og skrive under på alt.

Nå har jeg som kjent, veldig lite å ta meg til på dagtid, her jeg sitter med foten

på strekk, og lap-topen i fanget.

Det er utrolig hvor mye rart man kan finne på nettet og youtube!

Min siste oppdagelse er "Bloopers". Altså tabber fra alskens innspillinger, filmer, tv-show osv.

Det var da jeg fant "Bloopers fra Friends"!!

Halleluja! Jeg har ledd meg igjennom ørten klipp. Jeg har hauk-flira så mascaraen har ligget i laser nedover kinnene. Jeg har muskler i mageregionen jeg ikke visste om.

Så kjære dere "Friends" fans der ute, ta dere tid til å se disse "Blooper`s".

Scroll dere nedover og le...

-Og hvis ikke "Friends" er din favoritt, så se om du finner din.

Morsomt er det uansett!

http://www.youtube.com/watch?v=t5_DzkvPu38&feature=PlayList&p=95E2F9742314F853&index=1&playnext=2&playnext_from=PL

Mamma mia...

Situasjon:

Største prinsesse på 8 år har besøk av venninne.

"Kan vi få sjå Mamma Mia filmen, mamma?"

Selvfølgelig får de det, da det er mammaens feel-good film nr 1.

Jentene ser og koser seg med snacks.

Mor sitter(jaaaaa, med det teite kneet sitter jeg fremdeles her på stas...)med laptopen i fanget,og synger med: "honey, honey, how he thrills me, aha, honey, honey".

Skjelmske, skeive sideblikk fra datter kan lett sees i øyekroken...

"Mamma mia, here i go again..."

Blikket er blitt svartere kan jeg skimte litt til venstre for meg...

"The winner takes it aaaaaaaalllll!" (Den er UMULIG å synge lavt! Den krever litt stemmebruk faktisk).

Åtteåringen som nå har fått hjelp av forvirret og lett skremt venninne, setter seg stramt opp med armene i kors.

Mor slutter å synge...bare nynner nesten umerkelig inni seg...dessuten vet jo alle at når Maryl Streep har sunget "The winner takes it all" er filmen nesten ferdig...

www.youtube.com/watch?v=Nwac8FeG5VQ&feature=related