Spurven min har forlatt grena si...
Hun tok sats og fløy ut i juli -nattehimmelen.
Hun bredte sine spinkle vinger ut,
og fløy som bare en stolt og uredd fugl kan.
Så liten og vever,
men likevel så modig.
Sine siste krefter brukte hun,
hun samlet sitt alt.
Hun holdt ut
så jeg fikk si farvel.
Jeg kysset pannen,
klemte hånden,
og sa:"Det er greit.
Du kan fly nå."
Så gjorde hun det,
akkurat som jeg sa.
Hun slapp grena si,
og fløy...
