onsdag 30. september 2009

Pappa`n min...




Jeg synger meg en blå, blå salme
når dagen svinger hatten til farvel
og ror med sakte åretak mot strender
dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile
ved treets trygge rot
mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.


Jeg synger meg en blå, blå salme
og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet
og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter
som aldri unte ro
men gav min dag et dunkelt drag
jeg aldri helt forsto.
Nå synger jeg min salme.


Jeg synger meg en blå, blå salme
til deg, du Hånd som sanker og som sår
og senker deg med signing over jorden
med legedom for alle våre sår.
Som ber oss rette ryggen
stå opp og gå i strid.
med løftet hode skal hver sjel
gå inn i Herrens tid.
Så synger jeg min salme."


Tusen takk, du vakre mann...
Tusen takk for barndom, for lek, for latter.
Ingen kunne stryke et kinn så varsomt
med så rue arbeidshender.
De var som silke mot kinnet,
som kilende avtrykk som trøstet.

En så fåmælt, men likevel så stor mann
som kan fylle et rom, selv om han bare var der, stille...
En vegg er borte på Nordhopøya nå.
En vær-vegg, en bærebjelke.
Ei are, et tun-tre.

Jeg kjenner ingen med like stor
klokskap.
Med like stor kunnskap.
Med større innsikt.
Ingen kunne med så få ord,

si så mye som du kunne.
Dine ord var laget
for ettertenksomhet,
for visdom,
og for kjærlighet.


Jeg gjemmer alt jeg har lært.
Jeg gjemmer det siste øyeblikket.
Ditt siste kjærtegn.
Ditt siste håndtrykk,
da du nikket med øynene igjen
og ga meg tegn på at du visste
at jeg var der.
Vi kjempet kampen sammen,
vi holdt hverandre.
Jeg elsker deg...

mandag 14. september 2009

Denne bør alle få med seg!!

Denne bør alle få med seg.Sett av noen minutter, sett på stor skjerm og mere lyd.Lytt, se og...ja i typisk Kari ånd, gråt litt også!

Jeg fant denne videoen inne hos http://eva.veiholmen.com

Henne bør dere forresten kikke innom, koselig jente med masse artig. (Og verdens største Veiholmen patriot!) Denne videoen beskriver alt hva som skjedde i en paralell historie som berørte mange her ute,og derfor er den enda, enda sterkere...

(Lurer på om jeg er litt i slekt med Jan Eggum...er litt mer melankolsk enn gjennomsnittet trur eg...)

torsdag 10. september 2009

Hvordan startet din dag i dag? Med en klem og noen tårer?

Grunnen til at jeg spør, er fordi min begynte helt...fantastisk og litt surrealistisk...
Idet jeg kom inn på jobben min på aktivitetssenteret,
kom sjefen min imot meg med et vakkert
kunst kort i hendene.

"Dette Kari, skal du få av meg. Jeg fant det i sommer på et
vakkert galleri i Fredrikstad, og det er håndplukket til deg utifra
bilde og teksten som følger med på baksiden."
Bildet er bare vakkert. Det er fargerikt og sterkt.
Da jeg leste tittelen "SELVTILLIT", tenkte jeg at det
har jeg da forsåvidt nok av:-) Kan ikke være
for å gi meg mer selvtillit hun tenkte på meg?
Så begynte jeg å lese bak på kortet...


"SELVTILLIT"

Min indre styrke er ukrenkbar.
Et resultat av et opplevd liv.
Av smerte, glede, nærhet og sorg.

Livet mitt stoler på meg,
på min styrke og mine valg.
Jeg vil være en del av jorden.
Følge de linjer som blir lagt ut for meg.
Ta det ansvar som kreves av meg.
Og leve det livet som er laget av meg.

Jeg stri-gråt etter de to første linjene...
Det traff meg midt i mellomgulvet.
Jeg kjente det i hjertet.
Jeg kjente pulsen banke i tinningen,
for så sterkt var det.
Det var meg.
Det var hele mitt liv.
Det var hele min sinns tilstand.
Hvor mange kan si at de startet dagen med et håndplukket ord og bilde? Helt tilpasset deg?
Hvor mange fikk en gave, en klem og en raushet som sier
at: "Her er det plass til deg, også når livet ditt er tøft. La meg være ditt fristed?"
Ingrid, du er en av millioner...og jeg er glad du er vår...
Jeg er veldig glad i deg.


Her er link til den ene fantastiske kunstnerens egen blogg , og galleriet de eier.
Det er verdt en titt, for det er mye godt for øyet her inne...

søndag 6. september 2009

Amor-vincit-omnia...

Caravaggio "Amor Vincit Omnia"

Jeg har i likhet med en del andre damer (særlig...halve norge får jeg heller si...)
som er litt over gjennomsnittet interessert i interiør, og da særlig
i den Shabby chic stilen,
gått til innkjøp av Wall-stickers. Ja, jeg vet jeg henger ett til to
år etter dere som nå hoderystende tenker over Greengate koppen,
at: "guuuud, det har jeg da hatt leeenge..."
Det er akkurat det med meg, at når alle andre har det,
så er det plutselig ikke så stas lengre...

Vel, nok om det!
Jeg har altså i Panduro gått til innkjøp av sånne
Stickers. Snedige greier, er det også.
Jeg måtte selvfølgelig ha med Carpe Diem,
skulle tatt seg ut uten...
Også er jeg glad i Amor Vincit Omnia.

Pakken kom,
og jeg snuste rundt og lurte på hvor i allverden klistrer jeg opp hva??
Carpe Diem fikk plass på kjøkkenet,
sånn at jeg ser det hver morgen, når jeg entrer kjøkkenet
og kneip-brødet.
For det kan jeg trenge...akkurat da...
Amor Vincit Omnia ble mere hodebry.
"Over senga???" Vel, det betyr jo at størst av alt er kjærlighet,
ingenting vinner over kjærlighet...osv,osv...
Men altfor klissete plass å henge det på soverommet.
Så badet ble løsningen.
Vakkert oppklistret. Riktig så interiørmessig flott.
Far var alene hjemme med sine små prinsesser,
så kvelds stellet foretok han.
Neste morgen sier eldste frøken på 9år: "Mamma,
så fint det va det du ha hengt opp! Men ka betyr det?"
"Det betyr at ingenting kan vinne over kjærligheten, eller noe i den dur,"
svarer jeg, lett andektig i stemmen.
"Å...Pappa seie at det betyr SKIT I FRED!"
Kjære elskede mannen min. Vel er du ingen Ty Pennington sånn
rent interiør-messig...
Kanskje ikke så stø i latin heller...
Men det var mest min feil, det så jeg i ettertid...jeg hadde jo ikke
trengt å klistre det opp over doen...