mandag 26. oktober 2009

Terje Tannfe flyr forbi...???

Nei, nå har vi opplevd det også...
Terje Tannfe har fløyet forbi huset vårt i natt,
og ikke gjort jobben sin?
Ja, Terje, vi vet at du har det travelt,
men så somlete og surrete kan du da vel ikke være
at du overser en liten jeksel i et vannglass i et hus på Hopen?
Bare til informasjon så spratt 9åringen (ja, dere leste riktig...9 år!! jeg vet hva
dere tenker...men akkurat så herlig uskyldig er det...)
ut av senga si i morges, bare for å oppdage at du hadde
fløyet forbi i natt og ikke stukket innom...
Men det kan vel glippe for en stakkars tannfe også...
Vi har jo alle sett hvor mye du har å gjøre...
Og trøtt og sliten, og til tider glemsom er du
sikkert også...Jeg kan på en måte identifisere meg med deg,
så jeg unnskylder deg litt altså...
Håper du får samlet deg litt småpenger iløpet av dagen, for vi har
en teori om at du flyr tidlig på morgenen også,
sånn litt etter at vi har forlatt huset?
Kan kanskje være et håp der...?

fredag 23. oktober 2009

Vi rømmer litt...



Ikke det at vi skal "rømme" så langt...
Men uka før pappa døde kjøpte vi oss
CAMPINGVOGN med spikertelt på Oppdal.
Ja, dere leste riktig...og alle som kjenner meg/oss og som
ikke visste dette fra før, holder på å knekke sammen
av latter akkurat nå...(jeg lar dere le ferdig...)
Jeg må nok svelge et par kameler...
Jeg må nok innrømme en del nedlatende kommentarer
om "camping livet".
De fleste som kjenner meg vet at jeg er
mest komfortabel hvis ting heter "Hilton" og er over 4 stjerner...
Men, altså...nå er jeg eier av en Knaus Azur 680!
Så dit drar vi i ettermiddag, uten nett tilkobling og ikke fått tv-pakken
vår fra Canal + enda heller, så dette må bli ei helg med spill og familiemoro...(svelg.)
Turtøy er pakket, og fjellskoa står klare.
Ungene gleder seg som...ja, unger.
Og det gjør mor og far også.
Ei helg med bare oss,
herlig...
(alle morsomheter om matchende grill-dresser, sanitæranlegg, og i det hele tatt,
vennligst legg dem igjen på kommentar feltet.)

God helg, alle sammen!!!

fredag 16. oktober 2009

Sorgen og gleden de vandrer til hope...




Det er bare rart hvordan livet er...
Hvordan tilfeldigheter vil at akkurat vårt liv skal bli
akkurat sånn...for oss...Er det tilfeldig, eller er det en mening bak?
Er det bestemt på forhånd? Har en skjebne bestemt
for 36år siden, "at akkurat dette livet skal Kari ha."?
Det er rart, men jeg takler det. At "noe" har gitt meg akkurat
dette livet å leve, akkurat mitt livs innhold, på både godt og vondt.
Det er helt greit. Jeg lever det. Og jeg overlever det.
"Min indre styrke er ukrenkbar.
Et resultat av et opplevd liv.
av smerte, glede, nærhet og sorg.
Livet mitt stoler på meg.
På min styrke, og mine valg.
Jeg vil være en del av jorden.
Følge de linjer som blir lagt ut for meg.
Ta det ansvar som kreves av meg.
og leve det livet somer laget av meg."
Aldri har disse ordene vært mer sanne.
Dere kan lese om hvordan jeg fikk dem her.
-Og livet går videre...det skulle man ikke tro, men det gjør det.
Det har vært et skritt frem, og altfor mange tilbake,
men det går. Jeg klatrer fremdeles.