Retro mønstret lue, og urovekkende matvaner...

I år som i fjor, arrangeres det julemarked
på Smøla.
Vi var innom i full fart på formiddagen,
og sikret oss de faste varene som
mor i huset bare må ha.
Bla. Chili chutney og mango chutney
fra denne kreative damen.
Hun er grunnen til at jeg kan finne
på å knaske i meg en hel Brie,
en pakke Tapas-kjeks,
og store mengder av hennes
nyyydelige chutnyer...
Tror ingen av delene er å finne
i Fedon eller lavkarbo-verdens anbefalinger...
MEN DET DRITER JEG I!!!
FOR DET ER SÅ INNERST INNI GRANSKAUEN GODT!!!
-men: jeg skulle ikke blogge om mine
urovekkende matvaner,
men denne lekre luen som størstemor
bare MÅTTE ha på julemarkedet:

Sant den var rå-kul!!

(bildet er fra Iphone, og alle vet at da snakker vi ikke kvalitet...)

Den er laget av ei kreativ smøla dame,

som jeg nå har lett etter i tilfelle hun har

en hjemmeside...men Anita, jeg finner deg

ikke...

Så om noen fra Smøla er innom meg,

og vet om Anita har en hjemmeside,

gi lyd!

Hun fortjener å bli reklamert for.

-og størstemor, hun kommer til å sove

i denne lua!

Jeg måtte selvsagt kjøpe lefse også,

alle med litt erfaring fra julemarked

rundt i norges land,

vet at der sitter lefse-damene,

med smaksprøver og kalorier!

Og min kollega solgte også sine

kaloribomber...

Så nå sitter jeg og blogger og spiser rømmelefse...

(-jeg ble enig med meg selv

om at det var ikke vits i å fryse riktig alt til jul...)

Måtte jo sjekke at varene var så gode
som alle skal ha det til...

-og det stemte...

fatet er tomt...

November`s og min undring...

NOVEMBER

I fjor var jeg med på en diktutfordring her i blogglandia,

i regi av denne damen

Jeg elsker høsten,

jeg elsker fargene,

jeg elsker at det blir kaldere,

høsten utfordrer meg,

og jeg tar den utfordringen.

Nå utfordrer den meg mer enn

noen gang, og jeg vet ikke hvorfor...

Men et dikt ble det,

jeg klarer jo ikke motstå

dikt utfordringer...

Novembers undring

Oktober forsvant i et stormkast,

Og November kom seilende inn,

På hvite små vinterføtter,¨

Og røde, frostkalde kinn.

”Nå er jeg her”sa hun så stille,

Jeg hørte knapt hva hun sa,

”jeg ventet deg,”sa jeg forsiktig,

Jeg skjønte at hun ble glad.

”Ble du overrasket” spurte jeg i undring,

”trodde du ingen ventet på deg?”

”Det er Desember alle seg ønsker,

Det er ingen som venter på meg”

Det var en sårhet i stemmen som gnistret

En pust og et vind drag av frost,

”Men jeg elsker deg”, sa jeg stille,

”Du er måneden med håp og med trøst.

vi trenger deg midt i kulden,

I årets kaldeste tid,

Når høsten har vært her, og sommeren

Er et minne som kun føk forbi

Det er da jeg tenner lyset,

og varmer meg i ildens glo,

jeg nyter de mørke kvelder,

og lyden av vind og av sno.

Det er da jeg kjenner jeg lever,

Det er da min tanke er fri.

Så kan jeg med glede takke for følge,

Og i Desember gi deg litt tid.

Men jeg vet du kommer tilbake,

Det er et ønske, som jeg vet at jeg får,

Jeg trenger deg, November, jeg lover,

Og Jeg lengter år etter år.”

Hun ble stille, nesten beskjeden,

Visste ikke helt hva hun skulle tro,

”Da blir jeg her i tretti dager,

Og gir deg kulde og ro”

Så forsvant hun brått i en kaldgufs,

Som bare November kan gi.

Men glad var jeg for at hun lyttet,

Til alt jeg hadde å si…