kari - carpe diem

Retro mønstret lue, og urovekkende matvaner...

2011-11-20T08:56:00.000-08:00

I år som i fjor, arrangeres det julemarked
på Smøla.
Vi var innom i full fart på formiddagen,
og sikret oss de faste varene som
mor i huset bare må ha.
Bla. Chili chutney og mango chutney
fra denne kreative damen.
Hun er grunnen til at jeg kan finne
på å knaske i meg en hel Brie,
en pakke Tapas-kjeks,
og store mengder av hennes
nyyydelige chutnyer...
Tror ingen av delene er å finne
i Fedon eller lavkarbo-verdens anbefalinger...
MEN DET DRITER JEG I!!!
FOR DET ER SÅ INNERST INNI GRANSKAUEN GODT!!!
-men: jeg skulle ikke blogge om mine
urovekkende matvaner,
men denne lekre luen som størstemor
bare MÅTTE ha på julemarkedet:

Sant den var rå-kul!!

(bildet er fra Iphone, og alle vet at da snakker vi ikke kvalitet...)

Den er laget av ei kreativ smøla dame,

som jeg nå har lett etter i tilfelle hun har

en hjemmeside...men Anita, jeg finner deg

ikke...

Så om noen fra Smøla er innom meg,

og vet om Anita har en hjemmeside,

gi lyd!

Hun fortjener å bli reklamert for.

-og størstemor, hun kommer til å sove

i denne lua!

Jeg måtte selvsagt kjøpe lefse også,

alle med litt erfaring fra julemarked

rundt i norges land,

vet at der sitter lefse-damene,

med smaksprøver og kalorier!

Og min kollega solgte også sine

kaloribomber...

Så nå sitter jeg og blogger og spiser rømmelefse...

(-jeg ble enig med meg selv

om at det var ikke vits i å fryse riktig alt til jul...)

Måtte jo sjekke at varene var så gode
som alle skal ha det til...

-og det stemte...

fatet er tomt...

November`s og min undring...

2011-11-02T01:22:00.000-07:00

NOVEMBER

I fjor var jeg med på en diktutfordring her i blogglandia,

i regi av denne damen

Jeg elsker høsten,

jeg elsker fargene,

jeg elsker at det blir kaldere,

høsten utfordrer meg,

og jeg tar den utfordringen.

Nå utfordrer den meg mer enn

noen gang, og jeg vet ikke hvorfor...

Men et dikt ble det,

jeg klarer jo ikke motstå

dikt utfordringer...

Novembers undring

Oktober forsvant i et stormkast,

Og November kom seilende inn,

På hvite små vinterføtter,¨

Og røde, frostkalde kinn.

”Nå er jeg her”sa hun så stille,

Jeg hørte knapt hva hun sa,

”jeg ventet deg,”sa jeg forsiktig,

Jeg skjønte at hun ble glad.

”Ble du overrasket” spurte jeg i undring,

”trodde du ingen ventet på deg?”

”Det er Desember alle seg ønsker,

Det er ingen som venter på meg”

Det var en sårhet i stemmen som gnistret

En pust og et vind drag av frost,

”Men jeg elsker deg”, sa jeg stille,

”Du er måneden med håp og med trøst.

vi trenger deg midt i kulden,

I årets kaldeste tid,

Når høsten har vært her, og sommeren

Er et minne som kun føk forbi

Det er da jeg tenner lyset,

og varmer meg i ildens glo,

jeg nyter de mørke kvelder,

og lyden av vind og av sno.

Det er da jeg kjenner jeg lever,

Det er da min tanke er fri.

Så kan jeg med glede takke for følge,

Og i Desember gi deg litt tid.

Men jeg vet du kommer tilbake,

Det er et ønske, som jeg vet at jeg får,

Jeg trenger deg, November, jeg lover,

Og Jeg lengter år etter år.”

Hun ble stille, nesten beskjeden,

Visste ikke helt hva hun skulle tro,

”Da blir jeg her i tretti dager,

Og gir deg kulde og ro”

Så forsvant hun brått i en kaldgufs,

Som bare November kan gi.

Men glad var jeg for at hun lyttet,

Til alt jeg hadde å si…

A room with a view

2011-10-18T01:40:00.001-07:00

Bildet er ikke av god kvalitet...

Og det er ikke tatt i dag,

for i skrivende stund stormer

det her ute på Smøla,

og det var både sludd og hagl

isted...

Men når stormen stilner må jeg ut å

ta skikkelig utsikts bilder og få vist dere...

Dette er iallefall utsikten fra vårt soverom,

og når det en vakker dag blir nytt hus,

vil dette være det jeg nyter fra kjøkken,stue og soverom

hver dag...

Like vakkert i storm som i stille...

Min barndoms paradis...

2011-10-17T13:27:00.000-07:00

Etter en lang historie som ikke kan gjøres kort,

er vi endelig "hjemme"!

Dvs. jeg har tatt over mitt barndomshjem,

og barndoms paradis "Nordhopøya"!

Vi eier en hel liten øy,

som er knyttet til fast land med en liten

tre bro.

Idyllisk? Ja.

Mye jobb?? Ja.

Planene våre er store, og ganske omfattende...

Jeg får porsjonere ut til dere, i små porsjoner...

Det endelige resultatet får dere etterhvert.

Men det er langt frem dit, og vi har iallefall

prøvd å få det så koselig vi kan i

et gammelt, trekkfullt hus fra 1936:-)

Før vi flyttet inn dro jeg av noe grusomme

vegg-til-vegg tepper på loftsrommene som jentene

hadde valgt seg ut...

Og under der åpenbarte det seg

lekre tregulv! Noen umalte, noen flott lakkerte!

Vel, jeg får prøve å oppdatere dere med funn, planer,

tanker og ideer... Jeg må bare bli flinkere til å blogge...

HVEM ER DERE???

2011-08-20T05:18:00.000-07:00

HVEM ER DERE???

Hvem er dere, alle dere som er innom bloggen min

men aldri legger igjen et spor?

Jeg har alltid sagt at jeg blogger kun for min egen del,

og at hvem og hvor mange som er

innom meg er meg klinkende likegyldig...

Jeg har av samme grunn valgt å ikke ha noen teller.

Men jeg har ofte i senere tid opplevd at mange

søker spesielt etter mitt navn, og min blogg,

og da...da blir jeg litte grann ørlite nysgjerrig...:-)

Så når min: Live Traffic for Karinordseth.blogspot.com

viser blant annet at noen fra Vest-Agder har søkt spesielt etter meg;

Sør-audnedal, Vest-Agder arrived from google.no on "kari - carpe diem" by searching for kari carpe diem.

-da kan jeg ikke hjelpe for å bli litt nysgjerrig...

Jeg kommer ikke på at jeg kjenner noen i Hedmark heller...

Skarnes, Hedmark arrived from google.no on "kari - carpe diem: "GRATULERER, KARI NORDSETH!"" by searching for Kari Nordseth.

-hm...dere gjør meg unektelig veldig nysgjerrig...

hvem er dere som søker etter mitt navn?

Kan dere ikke bare legge igjen et lite spor...en pitteliten kommentar...

Dere trenger ikke synes bloggen er bra, eller at det var noe som

helst minste interessant her inne...

Bare la meg få vite, hvem er dere??

Dere står helt fritt til å synes at jeg

er alt fra ei melankolsk klisje-maskin,

til en små frustrert husmor...

Bare si i hei...

DA ONDSKAPEN KOM ROENDE...

2011-07-25T10:20:00.000-07:00

DA ONDSKAPEN KOM ROENDE,

kom den stille...

Den kom da ingen ventet den,

den materialiserte seg

og sto fram,

i det øyeblikket da ingen

ventet hat,

den kom imens menneskene

omga seg med

kjærlighet.

Derfor føltes den så rå.

Slik ble de overrumplet.

De så den ikke komme,

derfor kunne den ramme

hardere,råere,

ondere,

kaldere.

La ikke ondskapen vinne...

Ta tilbake kjærligheten...

Kun slik kan den

igjen forsvinne,

og ro tilbake...

HELVETE! NÅ HAR JEG VIRKELIG GJORT DET STORE!

2011-05-30T12:36:00.000-07:00

JEG KOM I SKADE FOR Å SE 5 MIN AV

PARADISE HOTEL...

-og jeg skal aldri gjøre det igjen!

Nå forsvant faktisk det periodiske system ut

av hodet mitt...

Gangetabellen nesten også.

Alle de tyske preposisjonene raste ut av

hukommelsen min...

Jeg ser allerde at jeg nøler ved enkel

rettskriving...

Jeg tror jeg har glemt hvor mange

fylker det er i Norge!

Jeg mister store deler av ryggmargs kunnskapen

og intellektet mitt...

Herregud,

skynde meg å skifte kanal før

jeg aldri helt lærer meg hva Schengen-avtalen

gikk ut på,

eller deler av grunnloven!

Eller hvem som skrev "Synnøve Solbakken".

Dette er ikke hjerneføde!

Dette er hjernedød!

Er det norges fremtid vi ser på?

Er det disse vi skal stole på skal være med

å forme det norske samfunnet i årene

fremover?

Jeg blir redd...

"Fy fader, du er SÅ brun, asså,

det er bare heeeelt sinnsykt!"

DUETT IMPOSSIBLE! Se den...

2011-05-03T09:57:00.000-07:00

Absolutt bare fantastisk...

Ta dere tid til å se hele...

"GRATULERER, KARI NORDSETH!"

2011-04-14T09:36:00.000-07:00

"Er det Kari Nordseth jeg prater med?"

Allerede mistenksom, men svarer slepent..."jaaa?"

"Kari Nordseth, sitter du?"

"Nei, jeg står på trappa inn til barnehagen..."

("kl er snart 16, jeg dør av sult, jeg har blodsukker under skosålene mine,

jeg har flydd i møte i hele dag,

jeg skal hente to unger mens jeg pønsker ut hvordan jeg skal fri til svigermor

for at hun må passe ungene de tre neste kveldene,

jeg kunne gitt høyre arm for en røyk akkurat nå,

og jeg ber om at 5-åringen inne i barnehagen er i myyye bedre humør enn mor,

men NEI, JEG SITTER IKKE!!!")

"Da, Kari Nordseth, kan jeg meddele deg,

at du er den heldige som vi har trukket ut i vårt lotteri!"

("hvilket jeg egentlig driter i,

for jeg har denne jævla møkkajobben,

og må ringe rundt til dere totalt uinteresserte og grusomt uforskamma -heldigevinnere-in-my-ass!

Dessuten står det i kontrakten min at jeg skal si navnet ditt minst 4 ganger iløpet av samtalen, fordi det har psykologisk effekt!

My god! La meg få legge på, for Kari Nordseth høres ikke ut som en hyggelig kunde,

hun er sur og grusom!

Sikkert en av disse besser-wisser-smart-veldig-travel-småbarnsmor... Barnehagen! Pøh! Sitter vel i sofaen og ser såpeopera tenker jeg!")

"Å, det var da rart. Du er den 3 lotterioperatøren som ringer meg denne uka, og sier akkurat det samme!?"

("Ok, litt løgn... iallefall 2 stk det siste året. Men samma det, jeg orker ikke dette gnålet, for så å få en pakke skraplodd i posten med en giro på 500,-)

"Uff da, det beklager jeg virkelig, Kari Nordseth"

("Faen, helvetes datasystem! Nå mister jeg sikkert denne provisjonene...)

"Men kan jeg likevel få sende deg de 10 nye loddene som du har vunnet,

sånn at du er videre i trekningen i å bli den heldige utvalgte, kanskje neste milliardæren i ditt distrikt?"

("si ja, di kjærring, så vi blir ferdige, og jeg kan sende deg disse lusne lodda, så du kan vinne et sitteunderlag med logo på!")

"Jeg ser helst at dere ikke sender meg noe som helst, og at dere sletter meg fra deres liste."

("jeg orker likevel aldri å skrape frem x antall symboler, eller samle ørten lodd med hjerter, stjerner og planeter på, for å gidde å sende dem til dere, for så igjen aldri å bli kvitt dere, alt for et jævla sitteunderlag eller utbrettbar turkopp!!")

"Det er greit, Kari (jæ...sure kjærring)Nordseth,

du får ha en (helvetes drittdag, håper taket faller i hodet på deg) god dag videre!"

"Flott!"

(Takk gud, jeg dør av sult og altfor lavt blodsukker, og kjære la 5 åringen være kjempeblid og ikke ha våt strømpebukse, og at cherroxene står på plassen sin, så jeg slipper å lete, JEG VIL HJEEEEM!)

-Og kjære mannen min...hvis det nå likevel skulle dumpe noen lodd i postkassa, så er det bare en datafeil hos lotterioperatøren, og IKKE jeg som har kjøpt noe mens jeg hadde litt lavt blodsukker...tror jeg...

F---U---C---K

2011-04-06T00:58:00.000-07:00

5 åringen i huset er ikke så veldig ivrig på det der med å

lære å lese og skrive...

I motsetning til sin storesøster, som kunne begge deler

da hun var 4...

Interessen er sånn passe, den varierer etter dagsform.

Hun kan alle bokstavene, nesten.

Hun kan alle tallene, tror jeg.

Dessuten kan hun stave og skrive iallefall 3 ord.

Det oppdaget far i huset etter å ha vært med

henne inne på et offentlig do...

situasjon:

Lille vennen sitter på do,

godt konsentrert om jobben,

og om do-døra`s poetiske skriblerier...

"Pappa...ka betyr F---U---C---K???"

Så nå har vi konstantert at hun kan stave og skrive:

Anne

Ellen

Fuck

-jeg føler vi har et stykke igjen...

=OSLO og "Sorgenfri"...

2011-03-19T10:10:00.000-07:00

Bildet er lånt fra "Sorgenfri" sin hjemmeside

Det kostet meg 100,-

og 2 minutters lettkjøpt

god samvittighet...

Jeg stopper alltid ved selgerne.

Jeg kjøper alltid

=OSLO

"Sorgenfri".

Han stoppet meg på

Trondheim Torg.

"Furet værbitt..." fikk en annen

betydning, da jeg så det

furete ansiktet.

Brunt av sol.

Gule nikotinfingre.

Jeg kjøpte et magasin,

det koster 50-,

og jeg vet at halvparten går

til selger.

Så jeg ga han 100,- og sa:

"Det er greit."

Han takket,

og jeg gikk.

Og jeg skammet meg.

Tenkte at jeg kjøpte meg

god samvittighet der jeg

gikk inn på KappAhl

for å se etter vårens nyheter.

Tror ikke han brydde seg

om våren er "gul eller blå i år!"

Men jeg håper han bryr seg om våren.

Ikke like kaldt.

Kanskje blir vi varmere,

vi som kjøper også...

Jeg tenkte at jeg dannet

meg et forutinntatt bilde...

De få minuttene jeg

hadde hans oppmerksomhet,

og han hadde min.

Jeg så de gule fingrene,

den skitne jakka...

Men hva vet jeg.

Kanskje skjulte jakka en godt

utdannet mann?

En bestefar?

En som engang bodde i

en villa på Øvre Singsaker?

Hva vet vel vi?

Men min forutinntatthet hadde

allerede dannet seg et bilde

i hodet mitt...

Derfor skammet jeg meg...

Men jeg håper han ikke

var like forutinntatt,

håper han såg jenta

som prøver å forstå.

Og at han tilgir meg min uvitenhet,

og min lettkjøpte samvittighet...

Ingen sponsing fra Lilleborg?? Hæææ??

2011-03-15T12:32:00.000-07:00

Situasjon i casa Nordseth:

5 åringen snuser lett uti luften...

"Mamma!!??? Har du vaska???"

Kjære deg, vennen min, ikke spill så

totalt overrasket! Det kler deg virkelig ikke.

Du er bare fem år, og skal ikke ha noen

som helst mening om mora si har sveipa

over et par gulv i ny og ne. Eller ei...mest ei...

Greit: jeg innrømmer at jeg ikke akkurat

kvalifiserer til noen sponsoravtale

med Lilleborg, og ok den siste

gulvlista på kjøkkenet som jeg overså,

den "støvtørka" jeg med tåa!

MEN ikke gni det inn med påtatt

overrasket stemme...

Ikke ta den ironiske tonen der til meg.

Kjære deg, altså...

-og det finnes mer av henne!!!

2011-03-13T08:22:00.000-07:00

-da jeg trodde nok var nok...dukket hun opp igjen,

fantastisk...

Hysterisk morsomt...

2011-03-12T03:27:00.000-08:00

Akkurat så herlig, lykkelig uvitende om at det er morsomt som jeg elsker...

...Min flinke vakre nr 2...

2011-02-22T12:37:00.000-08:00

Kjære Ellen Annie...

Tusen, tusen takk for den vakre koppen du lagde til meg

på morsdagen.

Du vet hva mamma vil ha,

du vet i hjertet ditt at mamma elsker

alt du lager,

alt med din signatur,

alt med ditt eget design!

Det er jenta si, det,

som lagde mamman sin

en vakker kopp,

som nå er min favoritt-te kopp!

Jeg hadde en smule dårlig samvittighet etter

forrige innlegg, når minstemor kommer med sånt

ett kunstverk hun også uka etter, ja da fortjener det

jammen ett innlegg det også!

Jentene vet hva jeg ønsker meg aller mest,

hver jul, bursdag og morsdag...

Ingenting slår hjemmelaget!

Min flinke, vakre...

2011-02-12T06:20:00.000-08:00

Hos oss ligger alltid tegnesaker og slenger... Spisebordet er

til enhver tid fullt av blyanter, tusjer, ark og klipperier...

Og jeg må med hånden på hjertet si at den lille ryddige delen av meg,

er i stadig konflikt med den kreative og "wannabepedagogiske".

Men det er som regel den kreative som vinner,

mye fordi jeg slett ikke orker å rydde,

for så å snu ryggen til bordet,

for så å måtte rydde det på nytt øyeblikket etter...

Men, det positive bak rotet,( og at vi må skubbe

unna alt for å få bl.a spist,)

er at jentene er i fri flyt sånn rent kreativt.

Størstemor sitt siste prosjekt, har resultert i

to vakre collage bilder til papsen i huset

sin fødselsdag.

Hun har planlagt bildene lenge og nøye.

Temaet skulle være vinter.

Bildene skulle være fra Oppdal, der vi har

campingvogna vår,( og er nok papsen`s

favoritt-sted:-))

Jeg kjøpte inn lerreter,

og fikk skrevet ut bildene, som jeg hadde

redigert litt for henne i Picasa.

Med en stor posjon innsatsvilje,

medfødt og litt arvelig kreativitet,

decoupagelim, stasj og litt hjelp

fra mamsen,

fikk storegullet laget to nyyydelige vinterbilder

hun kan være inderlig stolt av!

Og morshjertet er svulmende stolt av henne,

og jeg må innrømme at jeg er glad for

at hun har arvet mitt kreative gen

og blikk for det "kunstneriske" og skapende.

Når hun klarer dette som 10-åring,

ja, da ligger det en stor verden full av

utfordringer foran henne... En herlig verden

av skapende kraft.

En 5-årings betraktninger...

2011-02-09T09:34:00.000-08:00

Situasjon:

Jeg og min femåring på biltur utover mot Veiholmen.

Hele veien består kun av vei, holmer, skjær og hav,

naturen og dyrelivet er vilt og vakkert her ute,

så hun pleier å skue etter ørn, hegre, måke osv.

I dag var det en hegre som fanget oppmerksomheten:

"Maaaaammmma!!!! Stooopp!!!! Rygg bakover,

æ såg en fugl, med kjempelang hals!!!"

Men jeg kunne selvfølgelig ikke stoppe,

sånn midt på veien,

så jeg forklarte det

"Æ kan ikke stopp akkurat her, vettu."

Oppgitt sukker hun:

"Ja, ja. Æ får sjå på den inni hjernen min, da!"

"The greatest gift of all..."

2010-12-14T12:57:00.000-08:00

The snowman...

2010-12-03T05:05:00.000-08:00

Denne setter meg så absolutt i julestemning...

Frost ute, varm musikk inne...

2010-12-02T12:47:00.000-08:00

"Mary, did you know?"

2010-12-01T14:02:00.000-08:00

Den vakreste...

November og dikt-utfordring

2010-11-05T03:53:00.000-07:00

Sigrid i "Refleksjon på livsvegen" har en

November-dikt utfordring liggende.

Hiv dere på,

det er masse bra å lese der inne.

Jeg kunne ikke være værre jeg heller,

dette ble laget midt i helga vaskinga,

og ble mitt bidrag:

Novembers undring

Oktober forsvant i et stormkast,

Og November kom seilende inn,

På hvite små vinterføtter,¨

Og røde, frostkalde kinn.

”Nå er jeg her”sa hun så stille,

Jeg hørte knapt hva hun sa,

”jeg ventet deg,”sa jeg forsiktig,

Jeg skjønte at hun ble glad.

”Ble du overrasket” spurte jeg i undring,

”trodde du ingen ventet på deg?”

”Det er Desember alle seg ønsker,

Det er ingen som venter på meg”

Det var en sårhet i stemmen som gnistret

En pust og et vind drag av frost,

”Men jeg elsker deg”, sa jeg stille,

”Du er måneden med håp og med trøst.

vi trenger deg midt i kulden,

I årets kaldeste tid,

Når høsten har vært her, og sommeren

Er et minne som kun føk forbi

Det er da jeg tenner lyset,

og varmer meg i ildens glo,

jeg nyter de mørke kvelder,

og lyden av vind og av sno.

Det er da jeg kjenner jeg lever,

Det er da min tanke er fri.

Så kan jeg med glede takke for følge,

Og i Desember gi deg litt tid.

Men jeg vet du kommer tilbake,

Det er et ønske, som jeg vet at jeg får,

Jeg trenger deg, November, jeg lover,

Og Jeg lengter år etter år.”

Hun ble stille, nesten beskjeden,

Visste ikke helt hva hun skulle tro,

”Da blir jeg her i tretti dager,

Og gir deg kulde og ro”

Så forsvant hun brått i en kaldgufs,

Som bare November kan gi.

Men glad var jeg for at hun lyttet,

Til alt jeg hadde å si…

Av barn og fulle folk...

2010-11-04T04:41:00.000-07:00

Situasjon:

Koselig kvelds stund i casa de Nordseth,

vi tre jentene camper i sofaen

med hver vår skål med sjololademousse

(som mor i et svakt øyeblikk lagde...)

(og det er egentlig her litt av moralen

ligger også, jeg såg det bare ikke...)

Alle er i virkelig kose-modus,

så vi sitter så tett som mor

bare kan klare uten å slå ned

sidemannen med albuen.

Til slutt har jeg ikke plass til å føre

spiseskjea opp mot munnen,

i forsøk på å få i meg noe

av godsakene...men puh...det er trangt

i sofaen...

Så jeg kommer med et

forsiktig: " uff, det ble jammen

trangt i sofaen, gitt"

Da kommer det tørt fra fem-åringen:

"Det hadde ikke vært så trangt,

hvis ikke du hadde hatt så stor

rumpe!"

Etter at jeg hadde ledd meg ferdig,

og kravlet meg opp i sofaen igjen,

ser hun på meg med hodet på skakke,

og et snev av usikkerhet i stemmen:

"Ble du såra?"

Ååååå...dem e bra søt!

(men mamma tok en ekstra runde pilates i går kveld,

vennen min...sånn for sikkerhets skyld...)

Livserfaring...

2010-10-17T03:59:00.000-07:00

Jeg hørte med et halvt øre på en

diskusjon på tv her en kveld.

"Hva er livserfaring?" var et

av spørsmålene som ble stilt...

Er ikke det et forferdelig vanskelig

spørsmål?

Hvem kan svare på noe sånt?

Man kan vel knapt finne noe som er

mer individuelt og personlig?

Hver gang jeg hører ordet

kommer jeg på

ei jente jeg møtte engang.

Hun var sikkert ti år yngre enn meg,

men på den festen vi møttes

pratet hun villig og høyt om sitt

"utsvevende" liv,

og omtalte det som sin

livserfaring.

Hun hadde levd ganske tøft.

Tøffere enn de fleste.

Hun hadde prøvd det meste av dop,

festet med de kule og beste,

tatt mange feil valg,

og sto da der

på festen,

med vinglasset i hånden

og omtalte det i "positive" ordelag

som sin livserfaring.

Og jeg tenkte,

da jeg tok den siste slurken

av mitt vinglass,

for å så gå fra henne,

at "ja, det er din

livserfaring.

Vi har alle vår.

Min er å sitte i et helikopter

og lete etter puls,

å ikke vite,

å ikke kjenne,

om jenta mi

lever."

Men jeg valgte

å ikke si det til henne,

så jeg drakk ut og gikk

derfra.

Little miss America... huttetu...

2010-09-26T06:51:00.000-07:00

Jeg ramlet akkurat innom

"Little miss America" på tv`n...

Jeg er fysisk og psykisk uvel...

Hva lærer disse barna?

At kun det vakreste er best?

At kun det beste er godt nok?

At du kommer deg ingen vei her

i verden hvis du ikke er vakker?

Samtidig er jeg glad,

fordi vi har vært på høstur i Smøla naturen

i dag.

Trasket rundt, små og store,

i vakre høstfarger.

Jeg har sett stolte barn,

iført Helly Hansen

og støvler,

som grillet pølsene sine selv på bålet,

som var blå rundt munnen

av årets siste blåbær.

Jeg har hørt minstemor på 5 si:

"Mamma, æ klart å hopp over den store

dammen! Æ e flink!"

DET er å prestere.

DET er å ha god selvfølelse.

DET er å oppleve.

Kontrasten ble bare så stor akkurat nå.

Det er en smerte i all berøring...

2010-09-04T12:16:00.000-07:00

Det er en smerte i all berøring

Den brer seg utover til de

ytterste stjerner, og likevel er den

bare vår, stengt inne i en

kropp, bristeferdig av ensomhet.

Det er en sorg i all fryd

der vi kaster vår ene lengsel

inn i en annens sinn...og faller

ut av alle favntak, forvist til

våre liv som mer og mer ligner oss.

Det er en avmakt i all ømhet

som om den ser gjennom tiden

hvordan vi sprer oss ut i hverandre

-Første kjærtegn i det siste

I en gjenkjennelse vi sprenger oss på.

I all berøring åpnes verdens smerte

I en svimmel streng av liv

fra fødsel til død, gløder evigheten

gjennom våre sanser.

Med en jordens glød,

nesten ikke til å bære

Stein Mehren

En ny høst...

2010-08-17T23:59:00.000-07:00

Det er et år i dag siden jeg postet dette blogg innlegget.

Men det føles akkurat like vondt ,

et år etter...

Kanskje vondere...

Annerldedes vondt...

Sorgen slipper ikke taket,

og dagene jeg har nå

lar meg ikke hvile...

18.august 2009:

"Æ ska gi dæ høsten, æ"
Denne høsten skulle bli som den i fjor...
Vi skulle tusle rundt på barndoms-øya,
beundre tyttebæra, som "va mykje mær i år enn i fjor, ja".
Samme kommentar hvert år, samme tusle-rundt i lyng turen...
Samme lukta av fuktig mose og røsslyng som blødde i rosa rundt oss.
Flammehav av rognebær, høre summinga av "starre"(stær) som landa
i all grøden.
Æ skulle høre deg si "Pass dokk, no jentunga!" i kjærlig myndighet,
når jentene hoppet med begge støvel-beina i den flotteste
tyttebær tua.
I stedet må vi bringe høsten til deg.

Derfor skal jeg ut å plukke lyng, bær og mose...
Jeg skal gi deg høsten.
Jeg har grudd for dette hele mitt voksne liv...
Tenkt at om en av mine, holdepunktet mitt, klippen min
skal bli så uhelbredelig syk, så gammel,
så orker jeg det ikke...
Jeg orker ikke forlate deg på sykehjemmet,
kjenne blikket ditt
brenne i ryggen når jeg går,
etter den, ja, hvor mange hadet-klemmer ble det?
Fordi jeg ikke klarer å gå derifra?
Jeg brer dyna rundt deg når du er sliten,
og tenker "hvor mange ganger har du bredt rundt meg?"
Nå er rollene byttet, og jeg hater det!
Jeg vil ikke bli stor, og jeg vil ikke at du skal bli liten...
Men jeg skal varme deg når du fryser,
og krype bak deg og holde rundt deg når
kroppen din ber om nåde
etter siste gift behandling.
Når jeg ikke kan gi deg livet og helsa tilbake,
skal jeg gi deg det jeg kan,
jeg skal gi deg høsten.

til den tryggeste og beste pappa i verden, god bedring...

http://karinordseth.blogspot.com/2009/08/det-vakje-sann-det-sku-vr-det-vakje.html

Vakkert...

2010-08-06T10:56:00.000-07:00

...bare så inderlig vakkert...

"The bench" ( koreografi Mia Michaels).

En vakker dans etter musikk fra "Bagdad cafe" med Celine Dion.

Uriah heep

2010-07-30T14:48:00.000-07:00

I morgen skal jeg på Ken Hensley konsert, her på Smøla...

gleder meg...

Som Uriah heep fan, er min ultimate favorittsang denne:

og denne er også herlig...

-eller denne...

Fordi det er sant...

2010-07-08T10:14:00.000-07:00

-og fordi man av og til må minnes på det...

2010-06-22T12:39:00.000-07:00

BLOGGING ER GRUSOMT VANSKELIG FOR TIDEN!!!

Jeg har hodet fullt av egentlig ganske gode blogg-ideer...

Jeg har kameraet fullt av også egentlig ganske gode bilder...

Men her sitter jeg og syter om hvor vanskelig det er å blogge istedet...

Jeg hadde tilogmed et jubileum i mars som jeg enda ikke har trekt

vinneren av...enda gavene var kjøpt inn samme uke...

To prinsesser har hatt bursdag...

Herregud...gi meg blogg lysten tilbake!!!

Et hjerteskjærende vennskap...

2010-05-24T02:40:00.001-07:00

I ei lita bygd i Salangen kommune,

sitter ei lita jente

og lurer på hvorfor?

Hvorfor skjer fæle ting med barn?

Hvorfor ble Even skadd?

Hvor lenge skal han ligge på sykehus?

Kan han ikke komme hjem til bursdagen sin

i Juli?

Even kommer nok ikke hjem til bursdagen sin

i Juli... Han ligger i trygg forvaring i et spesial-telt

på et sykehus i USA, under behandling

av verdens fremste eksperter på brann-skader.

"Til Even...

God bedring. Pluto skal passe på deg

på sykehuset..."

Det er et vakkert lite kort, sammen med

en pluto-kose bamse som snart skal

ta reisen gjennom posten

fra Salangen til store USA.

Det er ei lita jentes tanker, følelser og bekymring...

"Hvorfor skjer de fæle tingene med de snille?"

Vesle jenta mi.

Vesle gode, dype Andrea-Hansine...

Tante vet heller ikke svarene...

Tante skulle ønske hun kunne si noe klokt,

noe trøstende...

Det eneste tante kan gjøre,

er å oppfordre sine lesere til å støtte.

For dem som ønsker det,

finnes det nå en konto opprettet av Kvienfamiliens familie og venner.

Mye av pengene vil bla.gå til et fond for brannskadde barn,

bla.til Camp Burn, en leir med aktiviteter for

barn som har vært utsatt for brann-ulykker.

Kontonummeret er: 4776.16.85453.

Ord blir så fattige, når tragedier som dette rammer...

Så, Andrea-Hansine, vi får tenke på Even,

og håpe på at han blir bedre,

og kanskje til neste bursdag,

kanskje er han tilbake i Salangen da?

Kjære blogg-venner,

dere må gjerne linke dette innlegget på bloggene deres,

sånn at så mange som mulig kan hjelpe.

HJEMMELAGET

2010-05-19T11:36:00.000-07:00

Foreldremanualen

har "hjemmelaget" som tema i Mai.

Jeg kaster meg uti det, med disse hjemmelagede

kreasjonene.

Den første er en "nabbi-perle uro".

Vi har etter flere år med barnehage barn,

ett hundretalls nabbi produkter liggende og hengende

overalt...

Jeg fant ut at Panduro hadde en uro-opphengs ring

som var ypperlig til dette bruket.

Så sytråd, litt tålmodighet var alt som

skulle til.

Jentene ble kjempefornøyde med at

mor fikk brukt alle nabbi gavene våre til noe.

Og den ble riktig så fargerik og fin!

En annen ting vi har på "tonnevis" av

liggende i alle skap og skuffer,

er alle perle-pynte kjedene som jentene

har fått og laget selv.

Disse blir også liggende og slenge,

og svært lite brukt...

Panduro har utstyr til å lage lampe av

hva man måtte ønske,

og jeg laget lampe av alle kjedene.

Den ble også ganske så fargerik

og veldig fin med lys i!

JEG FANT DEN!!!!

2010-05-17T13:34:00.000-07:00

Eller nei, jeg fant den ikke, men det gjorde denne

fantastiske damen!!!

Tusen, tusen takk Gunda! Jeg har lett sånn

etter denne, for den er bare...den er rett og slett

vakker...

Den tar 8 min, men sett av de minuttene,

og se alt det nydelige...

Bare gjør det, vær så snill...

Den trenger ingen forklaring,

den taler helt for seg selv...

Etterlysning

2010-05-16T06:00:00.000-07:00

KAN NOEN HJELPE MEG??

Jeg leter og leter inne på youtube etter en vakker,

animert liten film og et insekt som

blir innestengt i et glass.

Han blir reddet av en sverm av

ett eller annet slag,

som flyr rundt og åpner lokket

på glasset...

HAR NOEN AV DERE SETT DEN???

Jeg er tror jeg så den inne hos "Me and Molly",

men nå får jeg jo ikke tak i hverken Me eller Molly...

Så Molly, om du skulle ramle innom og lese dette,

gi lyd om det stemmer.

Og om noen av dere andre har tilgang til

Molly sin blogg, spør henne for meg...

Det var en så vakker film, og jeg angrer

sånn på at jeg ikke lagret den!

Jeg blir ufattelig glad om noen kan

hjelpe meg så jeg finner denne videoen.

En liten, nei STOR advarsel:

2010-05-13T04:09:00.000-07:00

(Her er bilde av tyll-helvete før mor røsket det ned, i skjelvende skrekk)

Rekk opp hånda alle som har en eller annen form for "prinsesse-senge-himmel-tyll-bryne-what-ever" hengende over en prinsesse seng eller annen seng...(jeg rekker opp hånda, men tar den ned igjen...) Grunnen til at jeg har fjernet lillemor sitt søte prinsesse-tyll-himmel, er følgende:

Storesøster kom ramlende opp trappene en morgen, og kunne fortelle at 4-åringen "hang og hvilte" litt med hodet sitt nesten inni brynet...SKREKK OG GRU! Jeg ramlet ned trappa, men da hadde hun fri-gjort seg fra tyll-helvete. "æ drømte at æ hang fast i edderkopp nett" kunne 4-åringen fortelle, og det kan godt sammenlignes med noe sånt... Så jeg røsket ned himmel-seng-tyll faenskapen, og tenkte at pynt kommer ikke i første rekke! Tanken på at hun hadde viklet seg virkelig godt inn i dette om natten, og blitt kvalt fulgte meg lenge...

Så kjære alle dere som har sånt hengende; heng det så langt unna hodet til barnet som mulig, så du er sikker på at hun/han ikke får tak i en flik av dette, og vikler seg inn i det!

(Alle produsenter av lignende senge-himler og bryner kommer til å saksøke meg, men jeg tør ikke annet enn å advare og be dere være forsiktige.)

Nytt ord i Norsk vokabular

2010-05-11T11:56:00.000-07:00

"Mamma der ligg PUPPE-MASKA di!"

For de som ikke er eier av "Nordsethske ordliste",

betyr det altså BH...

Ordet føyer seg da pent inn i rekken sammen med

BIE STATIV = FLUE SMEKKER (storesøster, da 3 år)

FLAPPETIFLAPPEN = TEPPEBANKER (storesøster, da 3år)

Jeg vil føle...

2010-05-03T15:06:00.000-07:00

...jeg VIL føle...

jeg vil kjenne

jeg vil lukke øynene og gjenskape.

Jeg vil rive skorper

av sår,

som jeg trodde var

grodd.

Jeg vil torturere meg selv

med tanker.

Jeg vil rope

tause rop.

Jeg VIL føle.

Det er mitt

ønske.

Så godta det,

selv om det

er selvpinsle...

Jeg vil rive skorper av sår,

og kan godt la blod renne.

Jeg vil huske.

Jeg må ikke glemme.

Vil ikke glemme.

Bak øyelokkene

spilles en film.

Og selv om jeg kan den,

helt utenat,

så lukker jeg øynene

og ser den...

om og om igjen.

For det er nå jeg

føler.

Det er nå jeg husker.

Jeg gjenkaller korridorenes

tomme klang i hodet.

Legers subbende gange,

sykepleierenes latter.

Å sitte høyt oppe i en

etasje, og se

på maurene under meg.

Og tenke: "Faen ta dere

som lever ubekymret!

Bare gå til de helvetes livene deres,

bare gå til de latterlige jobbene,

de meningsløse studiene.

Bare lev,

jeg gir faen i dere.

Jeg lever kun for henne."

Jeg river skorper av sår.

Men lar dem gro igjen,

for arrene

bekymrer meg ikke.

Natte mamma tanker fra meg om jenta mi...

HYYYYSTERISK MORSOMT!!!

2010-04-23T13:20:00.000-07:00

Fantastisk...jeg ler så jeg griner!!!

-Og siden vi er i dyre-riket,

vi tåler en hysterisk morsom en til?

Herregud...jeg trur jeg dauer...Humor helt etter min smak!

Denne morsomme snutten fant jeg på Christer Torjussens`s blogg.

Han er en av Norges største stand-up komikere, og er rasende morsom!

Hadde gleden av å se han her på Smøla, på julebord før jul.

15 Mai er han tilbake, på stand-up show i Smøla hallen,

denne gang sammen med Nils Ingar Aadne og Jon Schau.

Jeg gleder meg vilt!

Ha ei breeekende god helg!

Mammas gull-jenter...

2010-03-26T01:49:00.000-07:00

Til bursdagen min den 10 mars,

hadde største gullet til mamma laget dette:

En gryteklut, ei nålepute og en drømmefanger!

Nydelig, hva?

"Du vil helst ha hjemmelagede gaver du, vettu mamma!"

-ja, det er det mamma aller helst vil ha! Jeg elsker å få

hjemmelagde gaver.

I dag morges fikk jeg dette kortet av minstemor på 4 år.

"Ser du, mamma, jeg har laget et kort,

fullt av hjerter!"

"så fint det var, vennen min, men hva har du

skrevet inni da?"

"Det står: JEG ER VELDIG GLAD I DEG! Det ser du vel?"

Ha ei fortreffelig helg!

Iløpet av helga skal vi trekke

jubileumsgaven...

"Hater du dette spillet, mamma?"

2010-03-17T02:03:00.000-07:00

Neida, lille venn,

det er ikke det at mamma HATER å spille Memory.

Det er ikke det...

Mamma har bare så grusomt

dårlig hukommelse...innser jeg nå...

Mine 5 poeng ble liksom så puslete

imot dine 22...

Gratulerer da lille venn,

og la mamma få et poeng neste gang, da.

Du kan jo iallefall late som om du

ikke husket hvor Hello Kitty med blomsten lå...

Eller forveksle Hello Kitty med hjerte,

og Hello Kitty med kanin...

De er faktisk til forveksling veldig like...

...Jeg er blitt "grusa" av en 4åring i Memory...

Ikke akkurat bra for selvfølelsen...

2 jubileum og en kondolanse...

2010-03-10T00:23:00.000-08:00

Bildet er tatt her ute, i vakkert vintervær tidligere i vinter...i kontrast til det været vi har i dag...

Så var enda ett år i bloggverden gått gitt...

Det kom og gikk,

med blandet innhold.

Jeg har både skrevet om tull, tøys og fanteri.

Jeg har skrevet om vemod og sorg.

Jeg har tastet ned min del "rare Kari tanker",

jeg har delt både hjertesukk,

og små familie stunder med dere.

Og noen av dere henger med enda:-)

Etter 2 år i bloggverden.

Jeg hadde et jubileumsinnlegg i fjor også,

der jeg forklarte litt om essensen i hvorfor jeg

er blitt den bloggeren jeg er blitt,

og hvorfor jeg har det pompøse tilleggsnavnet "Carpe Diem".

Siden jeg også faktisk, rent tilfeldig, jeg bare nevner det,

har bursdag i dag også...

så tenkte jeg å ha en sånn derre jubileumstrekning av en gave.

(Jeg er ikke stor tilhenger av dette fenomenet med "give alongs"

i hytt og vær, må jeg innrømme...jeg er

litt rar der...jo, jeg faller for fristelsen

og kommenterer der jeg kan på

død og liv vinne noe av og til,

og jeg har faktisk vunnet også,

MEN,

må vi det da?

Må vi ha "komogvinnengavehvisdulinkermegørtengangersåjegfårflerelesere"?)

Så det trenger du ikke gjøre her:-)

Men jeg har en fantastisk arbeidsplass,

med supre mennesker som er psykisk utviklingshemmede,

og de lager flotte ting! Så gaven i dag,

på dette innlegget, blir en ting derifra.

Jeg trekker vinneren en gang uti neste uke.

Jeg er nå engang blitt en blogger

med veldig variert innhold...

Ikke godt å vite om man skal le seg skakk,

eller finne frem kleenex i en fei her inne...

En sånn dag er det i dag også.

Jeg har bursdag, jeg har 2års blogge jubileum...

Men det teller liksom ikke...Det betyr ikke et spøtt...

Det er små trivielle ting i hverdagen som durer og går videre...

Men for en hel kommune har tiden stått stille siden Søndag.

Kondolerer til Kristiansund, mine tanker til alle som blir

vedrørt av den fryktelige tragedien vi har vært

vitne til...Det er dobbelt vondt, det er dobbelt sorg,

det er dobbelt tragedie...

"Det skummer i vrede det mektige hav Og bølgene bryter mot strand. Det skriker en måke, så stilner det av Den bærer et budskap mot land."

Fra"Måke fortell"

ZZZZZZUMBA!!!

2010-03-07T12:17:00.001-08:00

FANTASTISK MORSOMT!!!!

I dag har jeg prøvd Zumba for første gang.

Med instruktør og 18 voksne damer som rullet med hoftene,

og ristet på puppene hadde vi en fortreffelig

søndag formiddag.

DET VAR SKIT-GØY!!!

For dere uinvidde, som ikke har hørt om Zumba enda,

ta en titt på denne video snutten,

så får du et lite innblikk i hva det dreier seg om.

Det er fantastisk god trening, og anbefales for alle som

elsker å danse!!

Saken er den...at jeg i et forgyllet øyeblikk,

iført Umbro-treningsbuksa mi,

med vrikkende hofter,

og sensuelle armbevegelser,

kom i skade for å føle meg litt som Shakira...!!...

Så nå har min snart 37-årige kropp forvandlet

seg til en 90 åring med hofteprotese ute av ledd...

JEG HAR SÅÅÅÅ VOOOONDT!!!

-og jeg var den som ropte høyest "JAAAA" da instruktøren lurte

på om vi kom neste Søndag også...

Men det SKAL jeg,

med eller uten rullestol!!!

Hverdagshumor med 4-åring i hus...

2010-02-18T11:42:00.000-08:00

Fra baksetet i bilen, på tur hjem fra barnehagen:

"Mamma, hm-hm-hm-prinsen er snill og kjekk, sant?"

Mor: "Hæ??"

"Kron-prinsen! Han e søt, sant?"

Mor: "Åååå, æ syntes du sa PROMP-PRINSEN!"

Etterfulgt av RÅ lattersalve i baksetet...

Så satt vi der, og kom oss nesten ikke videre,

fordi vi begge var trøtte, slitne og fikk latterkikck

av ordet promp...

Så befriende herlig,

å le støyende høyt

sammen med en fireåring

av ordet promp...

"Sommerfuggel i vinterland..."

2010-02-03T23:16:00.000-08:00

"Å være fyllt et år,

og ikke helt forstå hvem,

hvem er disse to menneskene?

Hvem er mamma og pappa?

Er det dere?

Mørke, alvorlige øyne,

men et "luring" smil på lur,

som lett kan smelte hjertene

til de som nå har fått nye titler.

Mor og far.

Mamma og pappa.

Det har de ikke hett før,

det har ingen kalt dem.

For det er ingen selvfølge

at noen skal rope "mamma og pappa".

To solbrune, små hender.

Gyllen og vakker. Godt å holde i.

Godt å støtte seg på,

disse to menneskene også,

med de glade smilene,

og tårene i øyekroken.

Elsker de meg allerede?

De elsker deg, lille venn.

De elsket deg før du ble født.

De elsket deg før de ble kjent med deg.

Deres misjon her på jorden, var å vente

akkurat på deg.

En liten,

solbrun gutt,

med mørke alvorlige øyne,

men med et "luring" smil på lur,

som smeltet alle

i vinterlandet."

Kjære Nicolai Andres, kjære Randi og Per Egil.

Gratulerer med dåpsdagen på søndag,

og gratulerer med morsdagen neste helg.

Dette er en slags gave til go gutten på den

store dagen hans.

Vi er veldig glade i deg, Nicolai Andres.

Klem fra gammel-tante, gammel-onkel,

Anne Kathrine og Ellen Annie.

Å få se Nicolai Andres var pappa`s største ønske.

Han ventet og ventet på det lille oldebarnet sitt,

men ble sykere og sykere mens de var i Colombia.

Da han endelig fikk se han, strålte han opp, rakte armene mot ham

og sa: "DER e gutn!"

5 timer etterpå døde han.

Så ikke kom å si at livet og døden ikke vandrer hånd i hånd...

sorgen og gleden vandrer også til hope...

Gratulerer med dagen, elskling...

2010-02-01T07:39:00.000-08:00

...alder er bare et tall...

(bildet lånt fra Smøla kommune`s hjemmeside)

Dagen din har du fått dele med største prinsessa,

som har fått hatt pappaen sin helt for seg

selv i dag.

Halvårskontroll for hjerte/lungebarnet vårt,

(en liten link til forrige kontroll...)

og mor har trødd hjemme på jobb,

selv om jeg vet alt er i "orden",

er jeg like spent hver gang...Det kommer

jeg vel alltid til å være. En gang hjerte/lunge barn,

alltid hjerte/lunge barn.

Og selv om jeg prøver å la være,

så suser disse tankene om alt som har

vært igjennom hodet...bare for å minne meg på

det livet vi har hatt...

Selv tar hun disse kontrollene med knusende ro,

og elsker å få ha en hel dag i Trondheim for seg selv

sammen med en av oss.

Men nå er kontrollen over, og alt er vel.

Så puster jeg lettet ut, helt til neste kontroll...

Men, kjæresten min, her er en sang til deg,

en av yndlings sangene dine...

En av mine absolutte favoritt sanger...

2010-01-31T05:54:00.000-08:00

I dag føler jeg bare for litt musikk,

noe å bare lytte til,

slippe å tenke...

Å få en verden inn i stua...

2010-01-26T12:12:00.000-08:00

...servert i beste ettermiddags tv tid...

Mennesker som kryper,

samler riskorn i et lite knytte.

Slåss med livet som innsats for

en skvett med vann...

Desperate øyne,

ulv og løvinne instinkt som vekkes.

Overlevelse...

Dette ser jeg, men hva ser

hun på 4 år?

"Mamma!!! Dem har ikkje mat, dem!

Ka ska dem spis, da? Rusk og rask?"

Jeg kjenner at jeg er

svar skyldig...

Så vakkert at jeg blir stum...

2010-01-22T10:58:00.000-08:00

Det er ikke så ofte at jeg blogger om interiør...

Det morsomme og dog ganske ironiske er at jeg i et hjernedødt øyeblikk

i den spede begynnelse trodde at det var det jeg skulle gjøre...

Før jeg oppdaget at bloggverden rett og slett var litt mer enn

bare det...det var plass til oss alle her inne,

også oss med alle de "rare tankene".

Men jeg er jo en smule, litt over gjennomsnittet interessert i interiør

likevel, selv om jeg ikke blogger så mye om det.

Men over halvparten av dere blogg-vennene mine her

inne hører til interiør-blogg-kategorien,

så det er jo der jeg surfer...

I det siste nr. av "Vakre Hjem" fant jeg denne damen

Ta dere tid til å kikke inn her,

se på alle linkene,

nyt bildene,

og la dere begeistre av

uante mengder kreativitet,

i vakkert, skjørt design...

Herlig...

Åh, den som kunne vandret i Paris, eller en annen

verdens metropol, og ramlet innom

ei utstilling med alt dette vakre...

(Hvor er pengene jeg skulle hatt akkurat nå?

Sånn at jeg bare kunne ringt og bestilt

et bord eller to...)

Gratulerer til Stein Erik Hagen...

2010-01-09T04:02:00.000-08:00

...for ukas beste utnyttelse av systemet!

Jeg er stum av beundring...

Den ene varmepumpa koster nok til å kjøpe 10

pumper til flere av de som fryser seg halvt ihjel i iskalde bygårder.

Men for guds skyld, jeg mener jo ikke at Stein Erik og Millie Marie skal

fryse på sine tottelotter heller! Gud forby!

Det er ikke så godt for dem heller å sitte under hvert

sitt sobel-pels pledd og fryse i stuen, bortenfor biblioteket, til høyre når du

kommer inn foajeen, tiende dør til venstre i den ene korridoren...

(Den siste lange setningen bør leses med innlevelse, og med slanke Oslo-vest L-er og S-er)

"Steine-mann, er du søt og tar med et glass portvin! Det varmer så godt!"

Av og til er jeg så svulmende stolt av å være nordmann...

Godt nyttår, forresten, med eller uten varmepumpe.

2009-12-25T07:32:00.000-08:00

Jeg tror at både julenissen, og kanskje Gud har en viss plan...

Det er min jule-tro, og den gir meg iallefall trøst og håp...

I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus
I believe there's always hope when all seems lost
And I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus, I'll tell you why I do
'Cause I believe that dreams and plans and wishes can come true
I believe in miracles, I believe in magic too
Oh I believe in Santa Claus and I believe in you

I believe in family, in country and in smiles
I believe in turnin' negatives to positives in life
I believe in lookin' farther up the farther down we get
I believe when someone hurts us we should forgive and forget

And I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus
I believe love should prevail at any cost
And I believe in Santa Claus

I believe in saying what you mean and meaning what you say
I believe a better attitude can make a better way
And I believe in viewing life as a journey that we're on
And lookin' at our troubles as another stepping stone

And I believe that everything in life is what it's meant to be
I believe there is a God somewhere although he's hard to see
I believe I am so therefore I should do all that I can
To be a better piece in the puzzle of God's plan

And I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus
I believe there's always hope when all seems lost
And I believe in Santa Claus

Let the little children sing it

I believe in Santa Claus, I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus, I believe in Santa Claus

Let the whole world sing it with us

I believe in Santa Claus, I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus, I believe in Santa Claus

Let the whole world sing it with us

I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus
I believe there's always hope when all seems lost
I believe in Santa Claus

Slemme-mamma har vært her...

2009-12-13T12:42:00.000-08:00

Jeg hater at slemme-mamma er her...

Jentene er redd slemme-mamma,

og mamma er redd slemme-mamma.

Hun roper, og skriker, og lager leven.

Hun klager på alt,

er ikke fornøyd med noe.

Hun glemmer å være snill,

hun glemmer å gi klemmen forsiktig,

hun gir bare den harde "nå-må-det-bli-stille-klemmen".

Den er ikke like god...

De vanlige klemmene er mye bedre.

Hun sier mange rare ting,

som ikke gir noen som helst mening.

Og masse rart hun aldri vil holde...håper vi...

Hun argumenterer med en på 4 år,

som ikke forstår ordene hun bruker engang?

Når slemme-mamma har gått,

vil mamman som er tilbake helst bare gråte.

Hun vet at slemme-mamma

er sliten,

og da blir mamma sliten også.

Mamma vil bare stryke bort det vonde.

Hun vil krype opp i to varme senger,

med hver sin sovende liten kropp i.

En kropp som har trist søvn,

og tørkede tårer på kinnet.

Om mammas kinn får også tårer,

og hun har akkurat like vondt inni seg.

Så sitter hun der,

og lover å beskytte mot slemme-mamma.

At hun aldri mer skal komme,

og håper hun kan holde det,

iallefall...

EN AV DE VAKRESTE SANGENE...

2009-12-09T02:27:00.000-08:00

Mary, did you know?

Jeg skrev om denne sangen i fjor også.Den er blitt min julesang-favoritt, selv om den nok i utgangspunktet ikke er en julesang. Men vakker er den...

Ha på masse lyd, se på bildene og ta det innover dere...

Så mange tanker...

2009-12-04T02:55:00.000-08:00

Regine er død.

En familie har mistet ei stor-lita jente...

Tror Kristiansund sto litt stille i går,

kanskje holdt byen pusten, ei lita stund...

Det gir så mange tanker...

Det gir meg ønsker,

om at vi alle skal tenke at vi kan gjøre

en innsats.

Vi kan ikke helbrede illsinte kreft former.

Vi kan ikke hele de sørgende hjertene.

Men vi kan likevel bidra.

Tenke, ønske, håpe...

Jeg vil at alle mine bloggvenner skal stoppe opp

bare et lite øyeblikk.

Bruke litt tid til å tenke over hvor vi vil bidra.

Dere kan gå inn på Regines side, og gi en gave

til kreft forskning.

Dere kan bruke linken min til FFHB og gå inn

og hjelp et hjertebarn.

Dere kan stoppe opp ved den store gryta til

Frelsesarmeen eller den lille boksen som

står ved kassa der du handler.

Gå inn på humane organisasjoner og let etter

en som passer deg.

Eller søk hos Plan om å få et fadderbarn.

Min gode blogg-venn Irina har brukt

førjulstiden til å samle inn lotteri gevinster

for SKB (Støtteforeningen for kreftsyke barn).

Min venninne Evy-Ann bruker advent til å samle inn

penger for Indianerne som fryser og er fattige.

Eller kanskje du rett og slett skal ta den telefonen du har

tenkt på så lenge...til den personen du skulle sagt noe til.

Eller tatt det besøket du har utsatt så altfor lenge.

Vi kan ikke redde verden.

Vi kan ikke få stormakter til å slutte å krige.

Vi kan ikke redde alle sultne, redde eller syke barn.

Men vi kan likevel bidra.

Det er ikke hva du gjør som teller,

men at du gjør det.

ELLEN ANNIE`S FARGE-RIKET

2009-11-18T11:52:00.000-08:00

Vi har pusset opp og omdirigert en del på et par rom i det siste...

Dere vet, en sånn situasjon der vi damene får en strålende ide,

som får en del ring-virkninger...

Ja, for når man først er i gang, er det jo idiotisk å ikke fullføre slik

at hele huset blir levelig, vel???

(Alle damer nikker samtykkende.

Menn skynder seg ut herifra

kloke av tidligere skade...)

Vel, det første rommet jeg skal presentere for eder,

er minste mor på 4 år sitt rom.

Dette var et slags rote/leke/gjesterom,

som slett ikke var noe hyggelig...

Her bestemte vi (les:MEG) at det skulle bli skikkelig

"flower-power", blandadrops i farger, tidsepoker og stil.

Her inne er alt innen interiør lov.

Det eneste jeg var klokkeklar på var at det ikke skulle

være shabby chic, hvit, ren prinsesse stil.

I redsel for å tråkke noen på tærne vet jeg ikke helt

hvordan jeg skal få sagt dette...men...:

JEG ER LEI AV

ALT DET SKINNENDE HVITE!!! GI MEG FARGER!!

Jeg lette opp det jeg fant av mamma`s 70-talls putetrekk

Trehvit er jeg allergisk mot, så denne ble is-blå med

green gate servietter decoupagert på knottene

Malte hylle i knallrosa og orange, og skrudde den opp så lavt at Ellen Annie når oppå den,

for her har hun nemlig startet restaurant! Det kan dere jo se... Så jeg har lovet å

lage reklameskilt som skal henge både utenpå døra hennes,og over hylla her.

Hun har selv sirlig stilt ut alle koppene sine...artig.

Fifi forglemegei passer telefonen, sånn at kundene får bestille potet og løk...? Det var iallefall det restaruant eieren sa...Sjekk telefonen, er det ikke nostalgisk! Jeg synes den er drit-kul, og for en herlig lyd når jenta drar rundt skiva! Husker dere?

Denne kommoden skal også bli is-blå. Knall-mørk lilla tallerkenhylle til bokhylle over.Og koselige retro wallstickers fra panduro

Gamle kjøkkenstoler som fikk knall-maling og "babuska" mønster decopagert på.Jeg elsker babuska-dukkene, og samler på dem selv. Kjøper det istedet for andre souvernirer når vi er ute og reiser.

Ja, du ser riktig. Min gamle saueskinnsfell som mamma fikk farget da jeg var liten.Flere enn meg som hadde en sånn??

Sånn, dere ble skikkelig pepret med bilder nå,men det var iallefall en liten rundtur i rommet, unnskyld: Restauranten, til Ellen Annie.

Anne Kathrine`s black & white rom, og kontoret/datarommet kommer i et innlegg senere.

Å være 4 år...

2009-11-15T12:10:00.000-08:00

...og være født med følelsene sine utenpå...

Å ha et sprell levende følelses-spekter,

som spiller som et flakkende nordlys...

Å kjenne sorg,

så sterkt

at det river i en liten kropp.

Å kjenne savn...

Å huske stemmen...

Å huske lukten...

Å huske gleden.

Å kunne juble i glede over at hun

"kjenner bestefar inni hjertet mitt!"

Å bekymre seg for om han har nye klær der han er,

for bestemor har jo de gamle...

Har han båt og fiskestang, tro?

Å være 4 år, og dikte en sang på egen melodi

om bestefar som fisker på en sky i himmelen.

"Jammen flaks at tante Aase døde først,

for da tok hun ham imot! Det var kjempelurt,

mamma!"

Å være 4 år, og tenke så altfor dypt...

Eller å være mamma,

som stryker en svett, utgrått kropp,

stryker og stryker...

Og sier, i et forsøk på å trøste,

at "jeg vet, vennen min... jeg vet..."

x-factor

2009-11-09T13:10:00.000-08:00

(klikk på bildet)

Jeg og Anne Kathrine har hatt ei herlig jente-tur helg i Oslo. Vi har bodd hos min bestevenninne og hennes familie, og vi har truffet

Andrine og Tante Veronika (mitt tantebarn og svigerinne).

Veeeeeldig spente jenter (og mødre...he,he...) som ankom

Hellerud sletta på Fredag kveld for å være med som publikum på x-factor.

P.g.a litt VIP behandling (les:Andrine hadde hatt ett inngrep

under foten, og kom rett fra Riksen, og tante Veronika fikk derfor fikset bra

sitteplasser til oss!!) fikk vi nemlig sitte på rad 6, rett bak

dommerne, så vi hadde kongeutsikt til alt.

I køen rett før vi kom inn, kom vi i snakk med en utrolig koselig

dame, som viste seg å være mamma`n til Chand...trivelig.

Og han heier vi selvfølgelig på, skap-trøndere som vi er.

Etter showet fikk Anne Kathrine hilse på Chand, tatt bilde og fikk autograf.

Veeeldig fornøyd lita jente, kan dere tro.

Spennende for alle, og spesielt for en liten fan, som fikk

møte sitt idol, og fikk se hvordan en "live-sending" faktisk fungerer.

(Så kjære Chand, om du tilfeldigvis skulle komme på å google ditt eget navn i disse dager,

og ramle over dette blogg-innlegget: tusen takk for at du tok

deg tid til å si hei, og hils den koselige mamma`n din. )

(Av en eller annen merkelig grunn kokte hele Oslo over i blått/orange og blått/hvitt i helga??

Gratulerer AAFK med velfortjent seier)

Terje Tannfe flyr forbi...???

2009-10-26T23:58:00.000-07:00

Nei, nå har vi opplevd det også...

Terje Tannfe har fløyet forbi huset vårt i natt,

og ikke gjort jobben sin?

Ja, Terje, vi vet at du har det travelt,

men så somlete og surrete kan du da vel ikke være

at du overser en liten jeksel i et vannglass i et hus på Hopen?

Bare til informasjon så spratt 9åringen (ja, dere leste riktig...9 år!! jeg vet hva

dere tenker...men akkurat så herlig uskyldig er det...)

ut av senga si i morges, bare for å oppdage at du hadde

fløyet forbi i natt og ikke stukket innom...

Men det kan vel glippe for en stakkars tannfe også...

Vi har jo alle sett hvor mye du har å gjøre...

Og trøtt og sliten, og til tider glemsom er du

sikkert også...Jeg kan på en måte identifisere meg med deg,

så jeg unnskylder deg litt altså...

Håper du får samlet deg litt småpenger iløpet av dagen, for vi har

en teori om at du flyr tidlig på morgenen også,

sånn litt etter at vi har forlatt huset?

Kan kanskje være et håp der...?

Vi rømmer litt...

2009-10-23T01:54:00.000-07:00

Ikke det at vi skal "rømme" så langt...

Men uka før pappa døde kjøpte vi oss

CAMPINGVOGN med spikertelt på Oppdal.

Ja, dere leste riktig...og alle som kjenner meg/oss og som

ikke visste dette fra før, holder på å knekke sammen

av latter akkurat nå...(jeg lar dere le ferdig...)

Jeg må nok svelge et par kameler...

Jeg må nok innrømme en del nedlatende kommentarer

om "camping livet".

De fleste som kjenner meg vet at jeg er

mest komfortabel hvis ting heter "Hilton" og er over 4 stjerner...

Men, altså...nå er jeg eier av en Knaus Azur 680!

Så dit drar vi i ettermiddag, uten nett tilkobling og ikke fått tv-pakken

vår fra Canal + enda heller, så dette må bli ei helg med spill og familiemoro...(svelg.)

Turtøy er pakket, og fjellskoa står klare.

Ungene gleder seg som...ja, unger.

Og det gjør mor og far også.

Ei helg med bare oss,

herlig...

(alle morsomheter om matchende grill-dresser, sanitæranlegg, og i det hele tatt,

vennligst legg dem igjen på kommentar feltet.)

God helg, alle sammen!!!

Sorgen og gleden de vandrer til hope...

2009-10-16T07:56:00.000-07:00

Det er bare rart hvordan livet er...

Hvordan tilfeldigheter vil at akkurat vårt liv skal bli

akkurat sånn...for oss...Er det tilfeldig, eller er det en mening bak?

Er det bestemt på forhånd? Har en skjebne bestemt

for 36år siden, "at akkurat dette livet skal Kari ha."?

Det er rart, men jeg takler det. At "noe" har gitt meg akkurat

dette livet å leve, akkurat mitt livs innhold, på både godt og vondt.

Det er helt greit. Jeg lever det. Og jeg overlever det.

"Min indre styrke er ukrenkbar.

Et resultat av et opplevd liv.

av smerte, glede, nærhet og sorg.

Livet mitt stoler på meg.

På min styrke, og mine valg.

Jeg vil være en del av jorden.

Følge de linjer som blir lagt ut for meg.

Ta det ansvar som kreves av meg.

og leve det livet somer laget av meg."

Aldri har disse ordene vært mer sanne.

Dere kan lese om hvordan jeg fikk dem her.

-Og livet går videre...det skulle man ikke tro, men det gjør det.

Det har vært et skritt frem, og altfor mange tilbake,

men det går. Jeg klatrer fremdeles.

Pappa`n min...

2009-09-30T12:47:00.000-07:00

"Jeg synger meg en blå, blå salme"

Jeg synger meg en blå, blå salme

når dagen svinger hatten til farvel

og ror med sakte åretak mot strender

dit alle dager ror når det blir kveld.

Da søker jeg min hvile

ved treets trygge rot

mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot.

Da synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme

og takker for all grøde som ble min.

For lyse døgn, for barneskritt i tunet

og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.

Men òg for våkenetter

som aldri unte ro

men gav min dag et dunkelt drag

jeg aldri helt forsto.

Nå synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme

til deg, du Hånd som sanker og som sår

og senker deg med signing over jorden

med legedom for alle våre sår.

Som ber oss rette ryggen

stå opp og gå i strid.

med løftet hode skal hver sjel

gå inn i Herrens tid.
Så synger jeg min salme."

Tusen takk, du vakre mann...

Tusen takk for barndom, for lek, for latter.

Ingen kunne stryke et kinn så varsomt

med så rue arbeidshender.

De var som silke mot kinnet,

som kilende avtrykk som trøstet.

En så fåmælt, men likevel så stor mann

som kan fylle et rom, selv om han bare var der, stille...

En vegg er borte på Nordhopøya nå.

En vær-vegg, en bærebjelke.

Ei are, et tun-tre.

Jeg kjenner ingen med like stor

klokskap.

Med like stor kunnskap.

Med større innsikt.

Ingen kunne med så få ord,

si så mye som du kunne.

Dine ord var laget

for ettertenksomhet,

for visdom,

og for kjærlighet.

Jeg gjemmer alt jeg har lært.

Jeg gjemmer det siste øyeblikket.

Ditt siste kjærtegn.

Ditt siste håndtrykk,

da du nikket med øynene igjen

og ga meg tegn på at du visste

at jeg var der.

Vi kjempet kampen sammen,

vi holdt hverandre.

Jeg elsker deg...

Så utrolig fantastisk stilig!!!!

2009-09-20T10:57:00.000-07:00

Denne bør alle få med seg!!

2009-09-14T23:02:00.000-07:00

Denne bør alle få med seg.Sett av noen minutter, sett på stor skjerm og mere lyd.Lytt, se og...ja i typisk Kari ånd, gråt litt også!

Jeg fant denne videoen inne hos http://eva.veiholmen.com

Henne bør dere forresten kikke innom, koselig jente med masse artig. (Og verdens største Veiholmen patriot!) Denne videoen beskriver alt hva som skjedde i en paralell historie som berørte mange her ute,og derfor er den enda, enda sterkere...

(Lurer på om jeg er litt i slekt med Jan Eggum...er litt mer melankolsk enn gjennomsnittet trur eg...)

Hvordan startet din dag i dag? Med en klem og noen tårer?

2009-09-10T11:50:00.000-07:00

Grunnen til at jeg spør, er fordi min begynte helt...fantastisk og litt surrealistisk...

Idet jeg kom inn på jobben min på aktivitetssenteret,

kom sjefen min imot meg med et vakkert

kunst kort i hendene.

"Dette Kari, skal du få av meg. Jeg fant det i sommer på et

vakkert galleri i Fredrikstad, og det er håndplukket til deg utifra

bilde og teksten som følger med på baksiden."

Bildet er bare vakkert. Det er fargerikt og sterkt.

Da jeg leste tittelen "SELVTILLIT", tenkte jeg at det

har jeg da forsåvidt nok av:-) Kan ikke være

for å gi meg mer selvtillit hun tenkte på meg?

Så begynte jeg å lese bak på kortet...

"SELVTILLIT"

Min indre styrke er ukrenkbar.

Et resultat av et opplevd liv.

Av smerte, glede, nærhet og sorg.

Livet mitt stoler på meg,

på min styrke og mine valg.

Jeg vil være en del av jorden.

Følge de linjer som blir lagt ut for meg.

Ta det ansvar som kreves av meg.

Og leve det livet som er laget av meg.

Jeg stri-gråt etter de to første linjene...

Det traff meg midt i mellomgulvet.

Jeg kjente det i hjertet.

Jeg kjente pulsen banke i tinningen,

for så sterkt var det.

Det var meg.

Det var hele mitt liv.

Det var hele min sinns tilstand.

Hvor mange kan si at de startet dagen med et håndplukket ord og bilde? Helt tilpasset deg?

Hvor mange fikk en gave, en klem og en raushet som sier

at: "Her er det plass til deg, også når livet ditt er tøft. La meg være ditt fristed?"

Ingrid, du er en av millioner...og jeg er glad du er vår...

Jeg er veldig glad i deg.

Her er link til den ene fantastiske kunstnerens egen blogg , og galleriet de eier.

Det er verdt en titt, for det er mye godt for øyet her inne...

Amor-vincit-omnia...

2009-09-06T04:38:00.000-07:00

Caravaggio "Amor Vincit Omnia"

Jeg har i likhet med en del andre damer (særlig...halve norge får jeg heller si...)

som er litt over gjennomsnittet interessert i interiør, og da særlig

i den Shabby chic stilen,

gått til innkjøp av Wall-stickers. Ja, jeg vet jeg henger ett til to

år etter dere som nå hoderystende tenker over Greengate koppen,

at: "guuuud, det har jeg da hatt leeenge..."

Det er akkurat det med meg, at når alle andre har det,

så er det plutselig ikke så stas lengre...

Vel, nok om det!

Jeg har altså i Panduro gått til innkjøp av sånne

Stickers. Snedige greier, er det også.

Jeg måtte selvfølgelig ha med Carpe Diem,

skulle tatt seg ut uten...

Også er jeg glad i Amor Vincit Omnia.

Pakken kom,

og jeg snuste rundt og lurte på hvor i allverden klistrer jeg opp hva??

Carpe Diem fikk plass på kjøkkenet,

sånn at jeg ser det hver morgen, når jeg entrer kjøkkenet

og kneip-brødet.

For det kan jeg trenge...akkurat da...

Amor Vincit Omnia ble mere hodebry.

"Over senga???" Vel, det betyr jo at størst av alt er kjærlighet,

ingenting vinner over kjærlighet...osv,osv...

Men altfor klissete plass å henge det på soverommet.

Så badet ble løsningen.

Vakkert oppklistret. Riktig så interiørmessig flott.

Far var alene hjemme med sine små prinsesser,

så kvelds stellet foretok han.

Neste morgen sier eldste frøken på 9år: "Mamma,

så fint det va det du ha hengt opp! Men ka betyr det?"

"Det betyr at ingenting kan vinne over kjærligheten, eller noe i den dur,"

svarer jeg, lett andektig i stemmen.

"Å...Pappa seie at det betyr SKIT I FRED!"

Kjære elskede mannen min. Vel er du ingen Ty Pennington sånn

rent interiør-messig...

Kanskje ikke så stø i latin heller...

Men det var mest min feil, det så jeg i ettertid...jeg hadde jo ikke

trengt å klistre det opp over doen...

Christian Audigier vs nabbiperler...

2009-08-28T08:58:00.000-07:00

Kjære Cristian Audigier,

jeg beundrer ditt design og ditt arbeid.

Jeg har i lang tid ønsket meg noe fra din "ED HARDY" kolleksjon...

Skulle gjerne eid en kul kjole,

(jeg og Aylar...uten sammenligning for øvrig...)

et par kule Audigier-sko,

smykket meg med et par

solbriller i ditt design...

I sommer fant jeg vin-kolleksjonen din, og ble aldeles frelst!

Rosè vin, hvitvin og rødvin,

nydelig pakket inn i lekkert design.

Gjør seg helt smashing på kjøkkenveggen min...

Hvordan vinen smakte? Joda, den var god den også,

men jeg kjøper vin etter flaskens utseende, og ikke

etter innholdet...

Men, kjære Christian,

det er ikke alltid like lett å kombinere

vakkert design og eksentriske linjer

med småbarn og deres vakre design...

Men helt uforenelig er de ikke,

heller motsatt...kanskje?

Kjære Christian,
sånn ser det ut når du havner på kjøkken veggen

hos ei sliten småbarns-husmor...

Du kan i likhet med alle andre:

Ikke vinne mot nabbi...

Jeg,direkte på Radio Norge...

2009-08-27T14:46:00.000-07:00

Vel, vel...

Da har jeg gjort det også...

Ramlet til å sende en sms på en konkurranse på

Radio Norge i dag.

Spørsmålet var hvilken nyhet som var en av de store

i norske aviser i dag...etterfulgt av tonene fra "I can see clearly now..."

Førsteside oppslag i VG var Fredrik Skavland som hadde laseroperert

øynene sine..."Stakkars Fredrik..." skrev jeg,

med en stor undertone av ironi.

Det finnes sikkert en krig å skrive om.

Et stortingsvalg.

Norske marinejegere som risikerer livet i jakten på

pirater for å sikre farvann for alle sjømenn.

Men, neida:

Fredrik Skavland can see clearly now!

Dette var redaksjonen i Radio Norge veldig enige i,

og plukket meg ut som vinner! Artig.

Så jeg ble intervjuet direkte av Hege,

som ble veldig opptatt av at jeg er aktivitør.

Jeg rakk å sende en sms til jobben,

så gjengen satt og hørte på, mens jeg fortalte om dem.

Så en radio kommer til meg i posten.

-Og, Fredrik, ikke noe galt om deg, altså,

men FY til VG som tror vi nordmenn

er så enkle mennesker at all tabloid er viktigere

enn de store, viktige tingene i verden...

Jeg finner ikke "off" knappen

2009-08-26T01:06:00.000-07:00

Kan noen vennligst sende meg instruksjonsboka

på: "Hvordan slå av "Flink" og "Sterk""??

Jeg tror nemlig jeg gikk glipp av

den utdelingen,

og jeg bør ha den,

snarest...

"Det va`kje sånn det sku vær, det va`kje sånn det sku bli..."

2009-08-18T23:10:00.000-07:00

"Æ ska gi dæ høsten, æ"

Denne høsten skulle bli som den i fjor...

Vi skulle tusle rundt på barndoms-øya,

beundre tyttebæra, som "va mykje mær i år enn i fjor, ja".

Samme kommentar hvert år, samme tusle-rundt i lyng turen...

Samme lukta av fuktig mose og røsslyng som blødde i rosa rundt oss.

Flammehav av rognebær, høre summinga av "starre"(stær) som landa

i all grøden.

Æ skulle høre deg si "Pass dokk, no jentunga!" i kjærlig myndighet,

når jentene hoppet med begge støvel-beina i den flotteste

tyttebær tua.

I stedet må vi bringe høsten til deg.

Derfor skal jeg ut å plukke lyng, bær og mose...

Jeg skal gi deg høsten.

Jeg har grudd for dette hele mitt voksne liv...

Tenkt at om en av mine, holdepunktet mitt, klippen min

skal bli så uhelbredelig syk, så gammel,

så orker jeg det ikke...

Jeg orker ikke forlate deg på sykehjemmet,

kjenne blikket ditt

brenne i ryggen når jeg går,

etter den, ja, hvor mange hadet-klemmer ble det?

Fordi jeg ikke klarer å gå derifra?

Jeg brer dyna rundt deg når du er sliten,

og tenker "hvor mange ganger har du bredt rundt meg?"

Nå er rollene byttet, og jeg hater det!

Jeg vil ikke bli stor, og jeg vil ikke at du skal bli liten...

Men jeg skal varme deg når du fryser,

og krype bak deg og holde rundt deg når

kroppen din ber om nåde

etter siste gift behandling.

Når jeg ikke kan gi deg livet og helsa tilbake,

skal jeg gi deg det jeg kan,

jeg skal gi deg høsten.

til den tryggeste og beste pappa i verden, god bedring...

Dere tror sikkert at jeg lyver...

2009-08-04T12:01:00.000-07:00

Foto lånt av veiholmen.com-fotograf Geir Aandahl

Iallefall en del av dere,

men jeg var på Jan Eggum konsert på fredag,

og jeg holdt på å le meg ihjel!!!

Hvem skulle tro at denne tørrpinnen av en erke-bergenser (man ser jo for seg Fløyen,Bryggen og Brann bare han åpner munnen...

var så grusomt morsom?

Han har selvironi (gudskjelov for det...det skumleste jeg vet, neste etter klovner,er mennesker totalt renska for selvironi...huttetu...DET er fali det!) i bøtter og spann, og er veldig klar over sitt rykte.

Noe han understreket ofte.

"Nå må vi litt mer nedpå...skulle tatt seg ut om dere gikk herifra og sa at dere hadde hatt det GØY på Eggum-konsert" sa han før han avsluttet.

Tekstene hans er jo så dype, at man trenger dykkesertifikat, men jeg digger akkurat sånt.

Hvorfor skal alt i verden være så absolutt, realistisk og enkelt å forklare?

Hvorfor kan ikke noen bare tolke verden gjennom sånne øyne som Eggum?

Av alle hans melankolske tekster, er jeg gladest i denne:

"De skulle begrave en konge stor"

Så om du skulle gå forbi en "Eggum-konsert" plakat og tenke: "nei, fysja meg...triste greier, dette orker jeg ikke!" Så kanskje du skal gi den mannen en sjanse likevel,

humor har han iallefall!

Spurven min...

2009-07-11T13:46:00.000-07:00

Spurven min har forlatt grena si...

Hun tok sats og fløy ut i juli -nattehimmelen.

Hun bredte sine spinkle vinger ut,

og fløy som bare en stolt og uredd fugl kan.

Så liten og vever,

men likevel så modig.

Sine siste krefter brukte hun,

hun samlet sitt alt.

Hun holdt ut

så jeg fikk si farvel.

Jeg kysset pannen,

klemte hånden,

og sa:"Det er greit.

Du kan fly nå."

Så gjorde hun det,

akkurat som jeg sa.

Hun slapp grena si,

og fløy...

Æ tar en blogg pause...trur eg...

2009-06-16T23:56:00.000-07:00

Hei, alle sammen.

2 uker i Spania gikk altfor fort...

Jeg kunne gladelig vært der i flere uker til...

Å komme hjem har vært både litt godt og litt vondt.

Å "gjemme" meg i Spania hjelper vel ikke likevel...men å komme hjem og "face" realitetene er

ikke så lett...Jeg er litt kryptisk i språket, det skjønner jeg at dere synes,

men familie er så nært, og livet litt er vanskelig og trist...

Så jeg tar meg en pause.

Kan hende jeg surfer innom dere, for å høre hva dere foretar dere i sommer.

Kanskje kommer blogg-ånden kastende over meg igjen også.

Jeg tar alt som det kommer, og en dag om gangen...

Akkurat nå skal jeg kun konsentrere meg om

å holde meg oppe, og det holder i massevis.

Ha en fortreffelig sommer!!

Er det rart jeg elsker jobben min?

2009-05-26T11:31:00.000-07:00

Når jeg kan få holde på sånn å kreere hele dagen?

I dag har jeg og en av brukerne mine kosa oss og laga collager.

Jeg gikk helt bananas med å rive og klippe i Ingrid`s gamle

"Vakre hjem" blader.

Denne kreative damen har gitt meg en del tips til

"finish" på bilder med oljestift.

Et supert tips, så vi "løpte og kjøpte",

og måtte selvfølgelig prøve det straks.

Skjønner dere hvor forferdelig det har vært å være sykemeldt i

12 uker? Når jeg går glipp av mange kreative dager, sammen

med de herlige brukerne av senteret? Og de supre kollegaene mine?

Så dette er hva min arbeidsdag har resultert i.

Og nå er collagene til salgs i butikken vår.

Jeg måtte bare prøve disse nusselige boksene...

Gamle hermetikk bokser, gamle blader,

decoupage, litt snor og perler.

Voila!

Oh, du idylliske søndag...NOT!

2009-05-24T14:25:00.000-07:00

"Æ kan hjelp dæ æ mamma!"

kvitret 4 åringen.

Og jeg tenkte; "det er lurt, en hyggelig, koselig bake-kake stund sånn

på Søndags formiddagen."

Kaken skulle være med på basaren senere utpå dagen,

så her gjaldt det å sette igang.

Vi mikset, trallet, pisket og bakte...

"Æ gjær bærre slik, æ, mamma!"

sier 4 åringen...

Jeg kjente det mer enn jeg så.

Det ante meg mer enn jeg ville innrømme.

Idyllen var for god til å være sann...

Et stk. dypt konsentrert 4 åring, som innbitt prøver å sage av

miksmaster ledningen med en kniv...!!

Mens jeg pisker kremen...

-Jeg sendte både henne og 9 åringen på søndags skolen

i dag...

Sånn for sikkerhets skyld..

(bildet har overhode ikke noe med teksten å gjøre,

da jeg ikke fant noe på nett som kunne

identifiseres med "desperat 4åring baker med kniv",

får Rhododendroen min duge istedet...bare for å

myke opp stemningen...itilfelle dere tror vi er

helt gale...)

Æ trur æ treng litt mer farge...

2009-05-22T11:14:00.000-07:00

Nei, alle mine nærmeste venner, det var ikke hudfargen jeg siktet til!!

(alle vet at jeg er skumma-melk-blå)

Men ikke for det, det kan hjelpe med sydenturen om ei uke...

Oh, du herlige, som jeg gleder meg...

Nok om det, det er ikke sånn farge jeg trenger.

Jeg må ha mer farge rundt meg.

Min healervenn sier også det...at jeg i lang tid har omgitt meg med

helt feil farger...Litt av meg tror på alt dette, mens den andre foten

min står i tviler-status...Men en ting er sikkert: jeg er lei

av at alt rundt meg enten er lilla, svart, brunt eller i alle de kjedelige

creme-caffelatte-perlemor-hvitt.

Derfor satte jeg min mor på saken. 70-tallet var fargerikt, tenkte jeg...

Og det var det!

Så nå har hun vært innerst i skapet, og funnet disse skattene til meg.

De skal bli puter, "bøter" på jentenes buksekne, hjerter på noen kjedelige gensere til meg.

Noen flere ideer? Kom med dem!

"No brusar bekk..." og andre sanger som får meg både i vårstemning og rørt...

2009-05-20T01:51:00.000-07:00

No brusar bekk,

no glitrar elv

Og fossen ropar ør

Så bjørkene på stranda skjelv

Og rister sine slør

Det sit ein fugl i kvart eit tre

Og syng av hjartans trong

Når sol går opp, når sol går ned

Er verda full av song

Det gror i snøvåt, solvarm jord

Det grønkar i kvar krå

Stutt tid har våren her i nord

Så han må skunda på

Snart blømer alt, få blåe hav

Til opp mot steingrå tind

For kvar ein lovnad våren gav

Skal sommaren fri inn

~Halldis Moren Vesaas

Denne sangen sang Anne Kathrine sin klasse sammen med hele småtrinnet

på 17 mai.

Det er da mors-hjerte flommer over, og tårene renner...

Kan man få mer vår stemning, og 17mai stolthet servert på en gang av

pyntede skolebarn?

Jeg er en enkelt sammenskrudd sjel, jeg er lettrørt som få,

så 17 mai kan fort bli en tåre-perse for meg...

Når korpset spiller opptakten til "Ja, vi elsker", ja da er det gjort...

Og siden går det slag i slag resten av dagen.

En annen vakker vår-vise som gir meg masse vårstemning,

er denne:

"Ida`s Vise" lærte Anne Kathrine da hun var 3år, og vi var innlagt en av våre mange,lange runder på St.Olavs hospital i Tr.Heim. Der jobber det en super musikk-pedagog,som ofte hadde musikkstund med de små pasientene. Dette var en av Anne Kathrines favoritt aktiviteter, og det fikk barna til å tenke på alt annet enn smerter, prøver, og lange sykehusdøgn.

Jeg synes ennå jeg kjenner følelsen når jeg hører denne sangen...Vår ute, savnet etter å være hjemme. Men Anne Kathrine var lykkelig der hun var, i musikkstunden med Jens-Petter. For meg var det en slags vond-god følelse på en og samme tid... Det var nok jeg som savnet hjemme mest...Jeg som voksen klagde mest...

Denne sangen vekker et vemod i meg, men også en påminnelse om at denne våren er vi iallefall hjemme...og at det er flere år siden nå...Og for Anne Kathrine har minnene om savn, sykehusdøgn, årstider hun "gikk glipp av" bare bleknet...Det er bare hos mamma de ikke gjør det..

Dette ble mer vemod enn vår-yr...huff, da...Jeg kommer sterkere tilbake med noe tull-ball en annen dag,men det er som kjent "en tid for alt".

LOST

2009-05-13T13:30:00.000-07:00

Det fantes en tid da jeg satte av Onsdagskveld som noe hellig...

En herlig time, bare meg og ei forskrudd øy et sted i stillehavet...

Jeg og gærne Ben...

Jeg og kjekk/slemme Sawyer...

Jeg og flinke, drop-dead-hot Jack...

Men ikke nå lenger...våre veier har skiltes...

Jeg pakker snippveska og forlater øya,

mest trolig i en eller annen tidsmaskin...

Jeg finner ikke en eneste liten lyserød tråd i dette sinnsyke virrvarret...

Er det bare jeg som er helt LOST??

(Men ikke så LOST at jeg har sjekket inn på Paradise Hotel...fytterakkern..)

Hverdagsvisa...

2009-05-06T03:55:00.000-07:00

Jeg har akkurat svart minstejenta på 4år for ørtende gang på følgende spørsmål...

"Mamma, kan æ?"

"Mamma, sjå her!"

"Kan æ få??"

"Koffer det??"

-jeg holder på å bli sprø...

Langt bak i hodet mitt bor et lite "nut-head" som blir trigget av

10 000 "æ bli riv-ruskende-gal" spørsmål...

Er det bare meg? Værsåsnill...si at det ikke er bare meg...ikke bare jeg som

svarer med altfor hard stemme etter spørsmål nr 1357...som lød det samme som de 1356 andre spørsmålene...

Jeg skal tellet til ti, mange ganger. For jeg er en god, pedagogisk mor...jeg svarer rolig og behersket...jeg prøver å svare min lille, slik at hun kan lære noe av mors fornuftige svar,

sånn at hun kan vokste opp og bli en reflektert ung dame...NOT!!!

Hun blir ikke det, vettu, for jeg svarte på de siste 1355 spørsmålene: "Dæffær det!!!"

Da kan denne visa trøste meg (og kanskje andre der ute??)

For den har mye riktig i seg...og vi bør kanskje huske det...innimellom alle spørsmålene...

HVERDAGSVISA

"Når en mårragretten unge slår seg vrang og rekker tunge

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små....

så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite -

det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,

og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve midt i hverdagen og streve,

og tålmodigheten din har satt sin strek....

Du er kysten som de engang seiler fra.

Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?

Når fremtidshavet ligger som et speil

så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda`n blir til sønda`,

du ber en stille bønn, da

om at unga ikke våkner klokka fem.

men Vårherre kan`ke love

at du skal kunne sove

når to små kommer inn med mårraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på

Den forsvinner mellom fingra dine nå

Engang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite -

det er du som gjør din dag og tinning grå."

Louis Jacoby

"Reisen til Nederland"...

2009-04-29T12:17:00.000-07:00

Av og til havner noen i "annerledeslandet"...

Jeg bare dveler og tenker på denne historien..."Reisen til Nederland".

Mange av dere har sikkert hørt den før,

det er ei vakker lita historie.

Jeg hørte den første gang da jeg var med å åpnet Familienettet for to år siden.

(Kan dere lese om her)

Men sånn var det for oss å få Anne Kathrine,

og sånn var det nok for mine foreldre å få storesøstra mi også...

Annerledes, ikke helt som vi hadde tenkt det, men gud så herlig og vakkert!!!

-og vi ville ikke bytte bort for alt i verden!!!

"Ikke en professor, en bok eller et studium i verden kunne lært oss om livet sånn som

Anne Kathrine har lært oss det..." (sitat fra talen min under åpningen)

Sånn har det vært å ha ei "annerledes" storesøster også...

"Reisen til Nederland"
Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, ”Velkommen til Nederland”.”Nederland?”,sier du. ”Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.”Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt… og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller…. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt. Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia… og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: ”Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.”Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.Men… hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ved Nederland.
Emily Pearl Kingsley.

-jeg er bare så full av tanker av og til...men det er dere vant til nå...

Underenes tid er ennå ikke forbi...

2009-04-28T00:41:00.000-07:00

(Noen engler jeg mekket sammen engang... )

Må bare gi dere en kjapp oppdatering på hvordan det står til med storesøstra mi.

Lett forvirret, men o så lykkelig kan jeg meddele at Spruven min holder på å "dra seg til" igjen!!

Det vi trodde var begynnelsen på slutten, ser kanskje ut til å snu seg.

Helt friskmeldt og tippers-toppers er hun ikke,

men den største overhengede livsfare håper vi er over...

Bak i hodet mitt er jeg klar over at fallhøyden blir enda større

hvis formen snur,

men jeg lovet å lovprise hver dag hun er her,

og det gjør jeg!

Spurven min har ikke tenkt å slippe grena si enda.

Hun tenker nok at hun vil kvitre i mai-sol,

kjenne vår sola varme,

få bruke alle de vakre fargene vi ga henne til bursdagen...

Jeg er så glad i deg, spurv.

Kanskje du tenker: "hva trodde dere, da? At jeg skulle gi meg i dag? Jeg blir her litt til, jeg."

Over blått og speilblankt hav...

2009-04-27T02:24:00.000-07:00

Foto: Anita N Martinsen

Gratulerer med dagen, kjære!

I dag har vi vært gift i 7 år...herlighet hvor er det blitt av årene?

Synes ikke det er så lenge siden Anne Kathrine som da var 1 1/2 år gikk rundt og kvitrer:

"Vi ska gift oss, vi ska gift oss!"

Vil bare takke deg og barna for mange, herlige år.

Vi to har alltid hatt en visjon om at det var ment at vi skulle være sammen.

Ingen andre hadde kunnet gått igjennom alt det vi har, uten kjærligheten til hverandre.

Veien vår har ikke bare vært enkel, vi har hatt utfordringer svært få støter på...

Men det er nettopp derfor det ble oss, fordi vi visste at akkurat vi skulle klare det meste,

bare vi er sammen.

Samarbeid og vennskap har stått sterkt hos oss. Og det har formet oss til de menneskene vi er i dag, og de foreldrene vi er for de vakre jentene våre.

Jeg elsker deg, og tar deg ikke for gitt. Jeg vet hva jeg har...

Til bryllupet vårt hadde jeg skrevet en sang...

En lokal musiker og venn satte melodi til den, og ga oss det i bryllupsgave.

Lite visste du, da vi ble bedt om å komme frem på gulvet, for at

"spillemannen" i bryllupet vårt skulle spille sangen til deg,

som min gave fra hjertet mitt...

"Over blått og speilblankt hav

segla måsinj sakte inn.

Han strekkje sæ på venganj, han segla uten vind.

Han flyt så fint i lufta,

og æ kjenne æ flyg med.

Når han forsvinn,så takka æ måsinj,

for et øyeblikk av fred.

Livet mitt e som måsinj,

livet mitt e som hav,

en dag flyg æ i stillå,

i næste flyg æ i kav.

Æ bli ståanj her på kaia,

og æ længta ætte dæ.

Og æ tenkje: når du sjer måsinj,

føle du det sånn som æ?

Men livet e ikkje enkelt,

vi må bestemm oss her og no.

Men æ trur vi gjær som måsinj:

-vi flyg sammen, vi e to.

Livet vårt e som måsinj,

livet vårt e som hav,

en dag flyg vi i stillå,

i næste flyg vi i kav."

Livet kan ikke stå på "hold"...

2009-04-23T23:22:00.000-07:00

Det kan ikke det...Jeg har innsett at jeg likevel må gjøre mine daglige og hverdagslige gjøremål og avtaler...

Tilstanden er uforandret med søstra mi...hun er fremdeles på sykehuset,

får så god pleie og lindring hun bare kan få.

Jeg er trygg for at hun har det bra, og har "tatt fri" noen dager nå.

Men midt oppi all elendigheta, er det jo bare sånn at jeg fikk utdelt en

skal man si altforstor porsjon galgenhumor...Men også en god dæsj med selvinnsikt...heldigvis...

På alle mine besøk i byen, har det også blitt noen turer på kjøpesentrene rundt omkring...

Vi skal nemlig snart til syden, Spania, sammen med min gode venn og hennes familie.

Derfor må jeg selvfølgelig bygge på ferie kolleksjonen litt...Jeg MÅ det!

Det er bare en hake ved det hele...Jeg er usannsynlig bleik...jeg har skummet-melk-blå hudfarge...

Og et sted i Paris, Roma eller London har noen idioter av noen designere bestemt

at årets sommerfarger skal være gult og korall?? I gamledager (back to the 80`s) het det forresten ikke korall...det het fersken!

-og jeg kledde det ikke da heller!

Jeg ser anemisk ut i det! Det er en viss overhengende fare for at hvis jeg ikler meg FERSKEN (som jeg nå har bestemt at det heter...) eller GULT, vil en eller annen helsearbeider på fri-vakt få øye på meg,

kolve meg i stabilt sideleie, og før jeg vet ordet av det har jeg fått blodoverføring!!

Slipp grena di, spurv...

2009-04-19T02:30:00.000-07:00

Eldste søstra mi fyller 56 år i morgen...

Hun var 20 år da jeg ble født.

I 36 år han hun lært meg livet fra et helt annet perspektiv enn noen annen kunne lært meg.

Hun har lært meg å sanse...lytte...elske ubetingsløst...rope når noe er vondt...

Hun er akkurat så sammensatt og inderlig som bare en psykisk utviklingshemmed kan.

Men akkurat nå vil ikke kroppen være med lenger...spurven min holder på å gi opp...

Når ingenting her på jorden kan hjelpe deg lenger, ber jeg deg slippe grena, spurv...

Så skal jeg takke hver dag for alt du har lært meg,

jeg skal lovprise hver dag du er her,

jeg skal passe på treet og grena når du flyr...

"Hei, søster"

-Hei, Søster.
Kjenner du at jeg eier
litt av hjertet ditt?
I hvert slag er jeg,
føler deg,
nærer deg.

-Hei, søster.
I hodet mitt er du,
eier tankene mine.
Sanser det samme som
meg.

-Hei, søster.
Jeg kjenner hver tomme
av kroppen din,
mitt blod
strømmer i dine
årer.

-Hei, Søster.
Vi deler,
alt deler vi.
Min glede er din glede,
din sorg er min sorg.

-Hei, søster,
når du ler,
bobler det inni
meg.
-Hei, søster...

Verdens varmeste bursdagsklem fra lillesøster.

Jeg ville bare si...

2009-04-16T23:27:00.000-07:00

Tusen takk til alle dere snille bloggvenner, og andre venner

for koselige, snille og omtenksomme kommentarer på innleggene mine,

og spesielt på innlegget under her...

Derfor deler jeg denne nydelige lille blomsteroppsatsen med dere.

Den fikk jeg av storesøstra mi da hun kom på besøk til påske,

som en "god bedring, stå på med det vonde kneet" oppmuntring!

Var den ikke nusselig?

HYMN

2009-04-11T03:04:00.000-07:00

Jeg har sagt det før, og sier det igjen...

Jeg er ikke personlig kristen...vel, jeg er døpt, konfirmert og gift i den norske kirke...

Kristen? Ja, tja...

Men jeg har dyp respekt for tro. Jeg har respekt for at vi kan tro på forskjellige ting.

Så lenge respekten er gjensidig, kan jeg bøye meg i støvet for det meste.

Jeg har kristne venner, jeg har venninner som er synske, healere, ateister, de som meldte seg ut av statskirka, de som tror på Guds hellighet, de som kun tror på allmenn-medisin.

Jeg liker mangfoldet. Jeg respekterer det, og de er alle mine venner.

Grunnen til at jeg plutselig fikk et behov for å dele dette med dere, er min abslutte yndlingssang.

HYMN av Barclay James Harvest. 70-talls musikk, vakker og voldsom.

Sangen betyr ufattelig mye for meg. Det var en av min brors yndlinssanger, en av de sangene han tok opp på kassett til meg da jeg var bare tenåring. Ikke så mange 13åringer med permanent og tannregulering som hørte på sånn musikk, men jeg ble presentert for en verden av musikk som jeg siden ikke har gitt slipp på.

Min bror tok sitt eget liv da jeg var 16 år og han var 31, så denne sangen har betydd, ja...hva skal jeg si...alt?

Jeg vil dele den med dere, fordi den er så vakker. Og fordi jeg på forunderlig vis kom til å tenke på at den også sier noe om selve påskebudskapet...kristen eller ei...

Dere må makke på volum, for den stiger...

God påske, alle sammen!

2009-04-08T10:18:00.000-07:00

Det ble påske egg maling i dag også, en bra produksjon sammen med "gulla" Anette.

Så nå har vi over 80 malte påskeegg tilsammen...

Noen av dem skal vi gi til bestemødre og bestefedre, og oldemor og oldefar.

Det har vi gjort hvert år siden Anne Kathrine var liten.

Så med bilder fra mitt påskepyntede hus,

ønsker jeg dere alle sammen noen gode påskedager uansett hvor dere er!

Påske klem fra Kari

Hva kom først...høna eller påske egget??

2009-04-07T05:21:00.000-07:00

Å male påskeegg har vært en tradisjon i mange år her i huset.
Etter mange år har det blitt en brukbar samling, med egg malt tidlig på 90-tallet av tantebarna mine, og frem til i dag.
Hver påske maler ungene flere egg, som vi skriver navn og årstall på.
Det har blitt en del egg etter hvert...over 70stk faktisk...og vi har ikke malt i år enda...Før har de hengt på et "påske tre", men i år kjøpte jeg noen store glassvase-søyler istedet.
Så da er det bare å finne frem maling, utblåste egg (jeg har allerede samlet ei stund), decoupage og stash. Så får vi se hvordan påsken-2009 sine egg blir!
(-også tror jeg muligens jeg må lage litt vafler...må blåse ut noen til sjø...)

Klikk på blildet, så får dere se dem litt mer på nært hold...mange arbeidstimer med maling og glitter...

Ha-haaaahhhhh! Eureka!!!

2009-04-06T11:06:00.000-07:00

Takke gud for løsninger som bare ramler nedi fanget på en...

Nå har jeg iallefall løsning på hva jeg kan trappe i meg istedet for nattlysolje...

For vet dere hva som står bak på Freia Melkesjokolade?

(Ja, nå vet jeg ikke hva som står på de små, bare på den store 200gr, selvfølgelig.)

Det står faktisk som følger: "Den utsøkte smaken og aromaen virker oplivende,

og bidrager til at bevare sindets munterhet!"

Ha-haaaahhhh!! Ser man det!

Nå har jeg snart spist opp 200 gr...jeg får kjøpe mer til påske...

Den betales selvsagt kontant...

-Og jeg føler meg heeeelt avbalansert i tillegg.

Inkassovarsel...og litt til...

2009-04-02T01:35:00.000-07:00

Skjønner egentlig ikke hvorfor i allverden jeg deler dette med dere...

men etter at jeg fortalte det til min gode venn og kollega innså jeg etterhvert

hvor komisk det ble...

Joda, undertegnede har fått sitt første inkassovarsel, eller iallefall det jeg trodde det var.

Kjenner dere følelsen når noe lignende ramler i postkassa? Du aner fred og ingen fare, skal hente lokalavisa, bla irritert gjennom all "helvetes reklamen som kjem", for så å hente en god kopp kaffe for å nyte sammen med avisa. Men innimellom ligger noe du ikke vil se...

Et betalingsvarsel, det lyser mot deg og din samvittighet...det blinker i varsel lamper,

det pulserer tungt i ørene...vel, kanskje ikke riktig så ille, men morsomt er det ikke.

Jeg flekker opp konvolutten, og der står det, svart på hvitt: INKASSOVARSEL.

Jo, det pulserte faktisk litt tungt i hodet mitt i det øyeblikket, før forsvarsmekanismen og "angrep er iallefall det beste forsvar" slo inn.

"Den regninga har æ da betalt!!!!! Eller enda værre: Æ har slett ikke fått den!!! Æ e uskyldig anklaga for fusk og fant! Æ har med ti kniver i hjertet aldri, aldri sett den regninga for mine øyne før!!!"

Vel, det hører med til historien at regninga tilhørte en boks med...kremt, "nattlysolje"...

For uvitende sjeler, (som kanskje en og annen bortulla mannen som ikke aner hvordan i huleste han havnet her inne, og hvordan kan han forteste mulig komme seg ut!!??) så er altså nattlysolje et produkt brukt blant annet mot PMS. Det ordet er så avskrekkende i seg selv, at nå forsvant evt.mannebein hodestups ut herfra...Goodbye...

Undertegnede ble for en tid siden anbefalt å prøve dette produktet, for å se om ting og tang, dager og uker kunne bli en smule bedre...ikke bare for meg selv, men for omgivelsene også (les:mann og barn)

Dette skal gi en bedre dager, mere avbalansert hverdag og bedre humør.

Ja, ja, alt skal man da dele med alt og alle her inne...inkasso og PMS...herregud...

Jeg kan alltids slette innlegget hvis jeg etter et par timer kjenner at det gikk litt utover intimgrensa mi...Men jeg så for meg overskrifter i avisa:

"Gjeldsslave havnet i inkasso-helvete, mistet hus og hjem, men hun var uforskammet avbalansert og i godt humør!"

"Gikk fra hus og hjem med et smil!"

Vel, dette ble en helsinkes lang historie om nesten ingenting...skriver som jeg skravler...

Jeg ringte iallefall til byrået, heseblesende og i forsvar. Hørte selv at jeg hørtes ut som ei 70års gammel kjærring, med sykelig orden på økonomi...

"Æ har fått ett inkassovarsel fra dere, og æ har aldri i hele mitt liv fått et inkassovarsel før, så nå ble æ veldig nervøs altså!"

-sikkert sannsynlig interessant for telefondamen...

"Du har mottatt regning fra oss, den var festa på eska, og dette er bare et betalingsvarsel, ingenting er gått til inkasso. Ta det helt med ro."

På eska? Den eska som forsvant i papirsøpla for et par uker siden? Den eska det sto "NATTLYSOLJE" på med store typer? Sånn at alle boss-karene kunne se at stakkars mannen til Kari, se hva han bor med...også kasta jeg regninga samtidig? Ikke nok med at ho har PMS, ho

e faen ikkje betalingsdyktig heller...

Du vet du bor midt i matfatet når...

2009-03-29T03:19:00.000-07:00

Dette er det som står på menyen en helt vanlig lørdags kveld...

Det er sånn at vi av og til må stoppe opp og minne oss selv på at vi er luksuriøst heldige...

Huske på at vi er veldig priviligerte som har vakker natur, hav og opplevelser rett utenfor stuedøra.

I går morges dro mannen ut sammen med vår gode venn og nabo for å dykke.

Turen hadde dobbelt misjon: Dykke-opplevelse og mat-auk.

Smilte for meg selv da jeg på en vanlig lørdag formiddag sto ved kjøkkenbenken og finrenset

110 kamskjell...O lykke...

Med dagens utsalgspris på kamskjell fant jeg ut at jeg hadde mat for flere tusen kr på benken.

Når det kommer til allslags skalldyrs mat, har jeg etter alle disse år kommet frem til at de er best mest mulig naturell...Jeg har gratinert, marinert, kokkelert og krydret.

Men både krabbe, hummer, reker og kamskjell gjør seg best i sin egen smak.

Lørdagens kamskjell fikk på seg litt olje, hvitløkspepper, salt og dill.

Inn i ovnen noen minutter.

Skalldyrscoctail er deilig til all slags skalldyr.

Bland sammen en pk.majones, med finhakket paprika og ananas.

Hvitløksbrød er best når man lager det selv. Kun smør, hvitløkspepper og hvitløkssalt på valgfritt favoritt brød.

Med en god salat ved siden av det hele:

HERREJEREMI KOR NYDELIG GODT DET VAR!!!

Gode tips til tilbereding, tilbehør osv til skalldyr mottaes med takk,

da dette er vår store mat-favoritt.

Litt musikk på en fredag...

2009-03-27T00:29:00.000-07:00

Gode, gamle udødelige Eurythmics...
Som forøvrig er ute med ny singel også hvilket jeg ikke visste..., sjekk hjemmesiden deres (iallefall dere som er interesserte...)http://www.eurythmics.com/

Tidlig på 90-tallet engang kom de iallefall med denne:

Å som jeg elsket denne sangen...Det er noe herlig crazy over Annie Lennox som alltid har facinert meg...litt diva, litt gal, litt alt.
Jeg terroriserte mine med-beboere i kollektivet vårt med "No more i love you`s" tidlig og sent.
(Jepp...bodde i et slags kollektiv...var tegning, form og farge elev..."wannabe" litt grønsj i klesveien...army boots...store gensere...fikk det aldri helt til...for inni meg bodde ei vanlig jente som ville handle på H&M og Vero Moda...)
Men du og du for noen år...
Som Heidi sa i sitt innlegg her om dagen, er det akkurat sånne sanger som setter deg SMOCK tilbake til året, klærne, stemningen...du har så rett...
Dere bør forresten ta turen innom henne, og høre masse herlig musikk...
Her ute i havet er det foreløpig strålende sol...men, hovmod står som kjent for fall...det er litt snø her...og jeg som har skrytt i hytt og gevær om at det var ren og skjær vår-stemning her ute...

Ha ei fortreffelig helg alle sammen!!

"Løftet jeg ga deg..."

2009-03-24T13:17:00.000-07:00

Da jeg var i tenårene fant jeg et utklipp hjemme i en skuff.

Et gulnet lite avis-utklipp med et kjærlighetsdikt på.

Det skulle vise seg at min far hadde vært en liten romantiker.

Dette diktet hadde han gitt til mamma, da de var pur unge.

Mamma har gjemt diktet i alle de år.

Da mitt eldste tantebarn giftet seg i forfjor, malte jeg et bilde til

brudeparet, med akkurat dette diktet som fokus.

Så nå vil jeg dele både diktet og maleriet med dere.

Diktet heter

"Løftet jeg ga deg."

Jeg har sagt det til meg selv,

fra den stund du ble min,

at jeg alltid vil leve for deg.

Og du vet det er sant,

at jeg alltid er din.

Du er lykken og livet for meg.

Jeg vil leve for deg,

jeg vil elske deg frem

med en troskap som aldri forgår.

Jeg vil gi deg mitt alt

i et lykkelig hjem

i en verden som bare er vår.

Jeg vil leve for deg

gjennom alt det som skjer,

jeg vil verne ditt liv i vår borg.

Jeg vil gi deg min sang,

jeg vil le når du ler,

jeg vil gråte når du går i sorg.

Jeg vil leve for deg

til jeg synker i kne

når min livskraft en dag svinner hen.

Da skal lønnen for livet

med deg være det

at vi engang skal møtes igjen.

Et dikt på et stykke papir...Noe må det ha vært...

-De har vært gift i 56 år nå...

Smøla/Veiholmen reklame

2009-03-23T08:32:00.000-07:00

Det e vår i fjæra...

I dag har det vært en strålende vår-dag her ute i havet.Litt kald vind, men det bryr ikke vi vikinger oss om i det hele tatt.For at dere skal få pittelitt lyst til å komme utover hit en gang, vil jeg at dere skal se denne You Tube videoen, og høre sangen. Den er laget av en lokal musiker her ute, og selve videoen er laget ute på Veiholmen.

Veiholmen er et lite fiskevær, knyttet til resten av Smøla med bro.

Bildet er lånt fra Smøla kommunes hjemmeside og bildet er tatt av Tron Tanberg

Kjære Tone, jeg vet dette er nesten slemt gjort, fordi du har vår-hjemlengsel...Men vi kan ikke la være å vise resten av blogglandia den fine øya vår?

Dramatisk

2009-03-21T11:50:00.000-07:00

Ikke det at jeg har tenkt å være en "Drama Queen"...

Men nå er jeg så lei av å være stusslig, sur og lei meg...

Så nå vil jeg være DRAMATISK istedet,

det er mye morsommere...

Denne herlige tangoen er en av mine absolutte favoritter.

Jeg elsker Sting, jeg elsker "Moulin Rouge", jeg elsker den dramatiske stemningen.

Så se, hør og nyt. Og ha en sensuell Lørdag.

2009-03-20T00:32:00.000-07:00

"I got the blues..."

I dag påberoper jeg meg igjen retten til å være melankolsk...

Jeg pleier å gjøre det med jevne mellomrom:

http://karinordseth.blogspot.com/2008/06/lren-om-livet.html

Hvorfor skal noen dager føles akkurat så grå?

Akkurat så tunge, lite oppløftende eller muntre?

I dag tar jeg meg selv i å sukke tungt over den minste bagatell,

som en dramatisk, patetisk tristesse...

Jeg er bare så helvetes, forbanna dritt-lei denne jævla faenskapen av et kne! Sånn, nå

brukte jeg alle fy-ordene, så dere får sensurere for sarte sjeler selv.

6ukers kontroll hos ortopeden på St.Olav var ikke oppløftende,

og da gikk humøret mitt rett i kjelleren.

Så nå må jeg intensivere bøy og tøy langt over smertegrensen,

og det er jo aldri morsomt.

Men jeg gjør alt for å slippe å være et døgn mer enn nødvendig på sykehus.

Jeg vet med 8års erfaring at det finnes værre ting her i livet...Det kunne vært et vitalt organ,

og ikke et teit kne...men når ting ikke funker som det skal blir jeg så grusomt utålmodig,

og fallhøyden er stor når jeg får negative tilbakemeldinger...

Jeg har blogg-venner her inne som jeg burde lære litt om tålmodighet av...

Sånn, nå har jeg brukt dere alle som søppelbøtte,

så nå får jeg tørke snørr og tårer og sette igang med treningen. Intensivert sådan.

Så avslutter med noe som jeg ikke nødvendigvis synes er den mest oppløftende sangen i verden. Men det er i allefall en herlig, nostalgisk favoritt som jeg aldri blir lei av, og som jeg ikke hører så ofte, men som jeg "tar frem" av og til.

God fredag.

(-og nå har jeg tørka tårene, dere vet jo at det ikke er så langt mellom gråt og latter her inne hos meg.)

Løp å kjøp...

2009-03-16T05:43:00.000-07:00

Jeg er imponert.

Fullstendig, komplett og totalt imponert.

Nå kan faktisk det norske folk kose seg med å se drit-fulle nordmenn

dumme seg ut i syden om igjen, og om igjen!!

Det er bare å kjøpe alt på DVD, tenk!

Det var ikke jeg klar over...alt jeg har gått glipp av...

Så fantastisk...

Og som ikke det var nok.

Nytt og Nyttig ramlet ned i postkassen her en dag.

Må innrømme at jeg ser igjennom den, og har til og med bestilt dørkroker og annet rusk der en gang...nok til å vinne reise til utlandet to ganger, faktisk!!

På grunn av et par dørkroker...ja, ja...vi reiste aldri...

Nok om det. Nå har de iallefall fornyet sitt produkt lager betraktelig.

En stor forbedrelse som nok vil glede mange...trur eg...

"ALDRI MER SØVNLØSE NETTER!
Er du lei av å ligge våken i lange tider etter å ha måttet ut av senga på «tissetur»? Tisseflasken AMADEUS gjør nattelivet ditt bedre! Når nattens behov melder seg, er det bare å lette litt på dyna og hente frem AMADEUS – på få sekunder har du kvittet deg med overskuddet og kan sove videre ! Ideell også på reise, i bilen og for pleietrengende.AMADEUS er laget i hygienisk kunststoff, leveres med egen «kvinne-innsats» (trakt) og lokk som sørger for at lukten holdes inne. Åpningen er hele 5,5 cm i diameter, rommer opptil 800 ml. Utstyrt med målestreker.1 stk. kr 89,-2 eller flere à 79,-"

Er det mulig...?? Teksten i katalogen lovet også at: "med litt øvelse, vil dette gå som en lek!"

Jeg skjønner og vet at de er brukt til pleietrengende, og at hjelpemiddelsentralen har sånne produkter for de som virkelig har behov for det. Men få det til å høres ut som om det er noe den helt vanlige, menige mann og kvinne har bruk for??

Lurer på om jeg kan tipse om at det hadde vært lurt med et måle-vindu på siden...sånn at man er sikker på at man ikke overskrider limiten på 800ml.

Ja, ja...jeg er visst i "forbrukerinspektør" humør i dag...

Se hva som skjer...

2009-03-13T04:53:00.000-07:00

Dette skjer iallefall her på Smøla i helga!!

Endelig er det offisiell åpning av hallen vår.

www.nordvestnytt.no/content/view/1946/1/

Min mann er da daglig leder i denne nye hallen, og for å si det sånn kan jeg betegne meg som hall-enke disse siste ukene. Men med positivt fortegn, altså!

Han har lagt ned masse jobb, tid og energi, og jeg er veldig stolt av ham.

Hallen er allerede tatt i bruk av folk i alle aldre.

Fra minstemor her i huset sin knøtte-trening fra 3-6 år,

til gubbetrim med opp til 70-åringer.

Så i morgen blir den store dagen, med åpen hall, aktiviteter,

storslagen konsert og fest på kvelden.

For spesielt intresserte, kan dere sjekke denne you-tube linken, som er en smak av Smøla Janitsjars siste konsert "Songs to remember". Disse musikerne er noen av de som skal opptre på konserten i morgen også. Det var i samarbeid med denne konserten vi hadde maleri-utstilling i Oktober.

Og jeg skal være med og kose meg, selv om jeg humper rundt på de teite krykkene enda...

Ellers ønsker jeg dere ei strålende helg, og en funky-friday med denne sangen:

www.youtube.com/watch?v=Ev44tKZzLSc

-Jeg har truet største frøkna på 8 her i huset at jeg skal danse sånn foran vennene hennes når jeg har kasta krykkene...Satt og tørr-trena med overkroppen i sofaen her en dag, og var skikkelig i "riste-løs" humør...hun lo så hun ramla ned av sofaen...og nå er hun seriøst redd for at jeg gjør alvor av trusslene...

Funky, ja??

In the arms of an angel...

2009-03-12T02:28:00.000-07:00

Jeg er den heldig eier av en Gunda M-engel!

Nå har jeg "kjent"Gunda ei stund her inne,

og falt i nesegrus beundring for hennes kreativitet når det kommer til alt innen rakved og rust!

Så kom dama på det lure å starte nettbutikk, for å selge sine kreative krumspring, gudskjelov. Så da var det bare å "løpe og kjøpe!"

Så her om dagen dalte(Ha! Artig ord-spill...skulle vært ansatt i se og hør) min favoritt ned i postkassa mi.

Og jeg elsker den!! Den er akkurat så rustikkog tøff, men sart og engleaktig som jeg hadde forestilt meg. Jentene digget den, og ville mer enn gjerne posere sammen med den.

-og det beste er at den har en liten "knekk" i høyre foten sin, så derfor har den blitt min engle-sympatisør!

En annen hyggelig blogg-venn-gave kom fra Eplemor på Sunnmøre

Hun hadde ett års jubileum og i den forbindelse trekning og gaveutdeling.

Jeg vinner aldri noe som helst, så jeg tenkte "skitt au, jeg kan jo alltids legge igjen en kommentar og gratulere iallefall..." og med det så glemte jeg det hele.

Derfor ble jeg så overrasket da hun kunne fortelle at jeg hadde vunnet.

Så denne lekre gaven kom til meg. To nydelige, hvite hjertelys. Helt i min smak, selvfølgelig.

Tusen takk.

Så til en helt annen ting...

Alle dere bloggvenner som har tenkt sånn:"HERREGUD, ER DET BARE I DETTE HUSET DET ER SÅ ROTETE! HVORFOR HAR IKKE JEG STELL OG KONTROLL PÅ ALT INKL.BARNA MINE!! HVORFOR ER ALLE ANDRE SÅ PERFEKTE? HAR INGEN ANDRE TYGGIS I SOFAEN? HER GÅR DET IKKE AN Å GÅ BARFØTT P.G.A SMULENE!!"

Vi som kan identifisere oss med den følelsen bør kanskje se Kristin Skogheims nye serie på TV2 i kveld...hun skal visst skildre småbarns livet ganske usensurert og usminket. Så da kan vi lene oss litt tilbake og kose oss over at det ikke bare er her hjemme det er så ille...

Alle dere andre: La vær å se på. Se på Martha Stewart eller noe istedet.