Litt om mye...

Her har det vært stille noen dager...

så stille at jeg til og med blir etterlyst:-)

Så da skal jeg gi dere litt livstegn før vi reiser til RIGA i helga!!

Juuuhuuuuu!!!For den som lurer på hvordan vi skal ha det,

kan dere kikke innom her, og skrolle litt nedover, så får dere se så fint vi skal bo!

På forhånd takk for at jeg "låner" deg litt Cathrine...he, he...

Jeg har siden sist jeg blogget vært så heldig å få noen AWARDS også!

Dette vil jo ingen ende ta, og det er vel kanskje ikke så om å gjort heller,

da dette er en indikasjon på at noen der ute liker det de ser og leser

her inne i min verden av "rare-Kari-tanker".

Så tusen takk Petunia for denne kule awarden,

som hun har laget selv. Og bildet ER selve bilde på Petunia sin blogg.

Jeg digget dette bilde lenge før vi overhode ble kjent med hverandre,

for jeg hadde jo lurkikket innom henne, da vettu.

Så ramlet vi borti hverandre via andre felles bloggere,

og jeg var en av de heldige som fikk bildet hennes som award!

Stilig?

Her om dagen fikk jeg beskjed fra Line om å kikke innom hos henne,
og da hadde hun også den flotte Petunia-awarden til meg! Tusen, tusen takk!!
Fra Tove-Tankar frå ein kvardag fikk jeg denne awarden!!

Så nå skjønner dere alle at jeg kan bli litt overveldet...Så igjen, takk alle sammen.
Jeg begynner etterhvert å få en god del blogg-venner, og det skjønte jeg virkelig
da jeg skulle sjekke innom her i kveld, og jeg har 35 kommentarer!!!
Herregud! Det er langt over gjennomsnittet av hva jeg kunne ha både drømt om,
og forventet meg da jeg skrev mitt første innlegg...
Jeg er stolt og glad for at så mange orker å lese, og i det hele tatt legge igjen en kommentar.
Så nå må jeg skjerpe meg, og være like flink tilbake!!

Ellers har de siste dagene vært preget av litt "skrekk og gru" tanker...
For dere som har vært med meg ei stund, vet dere at eldste prinsessa vår er hjerte/lungebarn.
I helga ble hun litt små-syk, for første gang på veldig lenge. Uvel og blå på leppene ble hun,
og det var mer enn nok til å vippe en ellers ganske "samlet" mamma av pinnen.
Utenpå har jeg nok virket rolig og med full kontroll,
men det er slett ikke sant...jeg har vært liv redd...inni meg har det regjert et totalt
kaos og negativt tankespinn...
Men vi har verdens beste og flotteste leger i ryggen, både her hjemme på Smøla og i Trondheim.
Så vi fikk en liten ekstra sjekk på St.Olav i dag.
Anne Kathrine koser seg når hun er hos legene sine. Hun har alltid vært prinsessa deres, både på St.Olav og på Riksen.
Hun er utrolig tålmodig og flink. I dag ble det EKG, ultralyd og tredemølle-test.
Alt tok hun med stoisk ro.
Finnes det tapperhetsmedalje for åtteåringer??
En av cardiologene på St.Olav har ikke sett på Anne Kathrine siden hun var liten,
og ble lykkelig da hun fikk se henne. Hun samarbeider nemlig med en av legene våre på Rikshospitalet, som er ekspert på alt som har med lunger å gjøre.
Nå holdt de på å utvikle et nytt ultralyd-system sammen, som var helt og fullstendig nytt på markedet, og Anne Kathrine ble en av de første pasientene i verden som de fikk øve seg på i dag.
Alt for forskningen! Det er i allefall viktig!
Vi stiller gjerne opp, så lenge Anne Kathrine har ork til det. Det vil komme andre syke barn til gode, og da er det verdt det!Da er ingenting forgjeves heller...og noe godt må det da vel komme utav alle våre år i denne sykehusverden sammen med prinsessa vår...

Anne Kathrine`s innsats for å sette Norges beste cardiologer på verdens kartet!

Mamma skulle gladelig ha hentet ned stjernene, vennen min, for å belønne deg for din tålmodighet og utholdenhet...
Vel, dette har som dere skjønner vært ei "rar" uke...og den avslutter vi altså med å reise til Riga...Besteforeldre passer jentene, og vi skal kose oss to-sammen...for første gang på lenge...
So long, my friends.
Kommer tilbake med litt Riga-bilder!

Vingeklippet engel...

Dere har alltid vært advart mot "rare Kari tanker", og dette innlegget er et sånt et...

Bare sånn at dere er forberedt...

Vi har i familien vår et lite "mysterium" om jeg kan kalle det det.

En liten gåte som alltid har fascinert meg. Min mor hadde en lillesøster som døde da hun bare var 3 år gammel. Det var kun de to søstrene, så tapet av den lille var selvfølgelig stort og hardt for min bestemor.

Birgitte Kathrine som den lille het, fikk en vakker gravsten med en marmor-engel på.

Etter noen år skjedde det som for alltid forble et mysterium.

Den ene vingen på engelen forsvant! Den fantes ikke. Det ble lett og spurt,

men den ble aldri funnet. Engelen ble heller aldri reparert,

så den har fått stå der i over 70 år, vingeklippet.

Det skal selvfølgelig ikke mere til for å lage "rare" tanker i et hode...så mysteriumet har blitt et dikt, skrevet mitt på natten, på en post-it lapp, for jeg måtte skynde meg da jeg våknet og ordene var der.

Bildet har jeg lånt fra internett, da jeg synes det blir for personlig for min mor å vise bilde av den virkelige graven...

"Hvor er vingen din, lille Engel,

du hadde den jo her i sted?

Men noen har vært her i natten,

hvem kan gjøre en Engel fortred?

Vi har lett ved grav og i gresset,

ikke gråt men fortell hva du så!

Du må jo ha sett hvem som plyndret,

hvilken hemmelighet bærer du på?"

"-Jeg gråter ikke, se jeg smiler.

Dette barnet er min dyreste skatt.

Jeg trenger slett ikke den vingen,

jeg skal være her hver eneste natt!

Jeg forlater aldri dette barnet,

så den vingen den trenger jeg ei.

Jeg ble satt til å passe denne graven,

jeg vokter henne, og hun vokter meg.

Så let ikke mer, du som sørger,

tørk tårene, vær heller glad!

Jeg vil være her for bestandig,

og skal aldri fly herifra!"

Skrevet av meg, en sen nattetime...

God helg, alle sammen.

Ville bare ønske dere ei god helg, alle sammen.

Og i mangel på noe glupt å skrive om,

"låner" jeg to fantastisk morsomme youtube videoer

fra Eva i Evas lille verden.

Jeg har fått lov til å bare linke ivei til henne,

for disse videoene var bare knakanes, grusomt morsomme...

Så gå hen og kikk på linken, og ha ei latterlig helg

alle sammen!!

Vellykket utstilling!!

Fint, hva?

Herlig å få de 30 bildene opp på vegg, med god plass mellom dem.

Alle bildene fikk akkurat den plassen de fortjente.

Vel, vel...da var den store helgen over, og alle "Smøla-bonene" har tulla seg hjem igjen.

Så nå er vel Kristiansund tilbake til sitt vanlige jeg...

For vår del, var det i allefall ei særdeles vellykket helg.

Vi var spente...eller det vil si, JEG var mest nervøs,

og det er jeg alltid når vi skal "vise" oss frem på ett eller annet vis.

Vet egentlig ikke hvorfor, for jeg er ikke spesielt sjenert,

jeg driter i janteloven(som oftest...)

Men, det å vise frem bildene vi har malt, er på en måte som å blottlegge

sjela si, og forvente hva da?

Det er vårt innerste inne som serveres på sølvfat,

og DET synes jeg er pittelitte grann skummelt.

Men vi hadde intet å frykte!! Det gikk knall-bra!!

Iløpet av de timene vi hadde utstillingen åpen, var det over 400 besøkende

innom, og DET synes vi er fantastisk.

Vi solgte 10 bilder, altså 1/3 av utstillinga, hvilket vi også

har konkludert med som fantastisk.

Jeg setter på den første rød-lappen...fornøyd??Ja!

Vi er godt over gjennomsnittet fornøyde med oss selv,

og vi hadde det drit-gøy!

Det som er vanskelig med en sånn utstilling,

er å få formidlet det vi virkelig ville.

I dette tilfellet, var det jo sangene fra Smøla Janitsjar sitt konsert

reportuar som var essensen for utstillingen.

Å male en sang, kan være vanskelig, særlig når vi snakker om

"songs to remember", altså gode gamle svisker av noen melodier.

Ikke alle roper mot deg: "MAL MEG!!"

"Honky tonk woman"

Men etter å ha "dissikert" alle tekstene, hadde vi likevel funnet

tekster, strofer eller et ord som vi kunne male.

Vi tolket det helt på vår egen måte, og publikum hadde frie tøyler til

å tolke det på sin måte.

DA er det ekstra sterkt når enkelte bilder utløste latter, mens andre

faktisk fremkalte tårer...

Det har jeg aldri opplevd før...Veldig sterkt...

Så her er også noen av de bildene jeg ikke viste dere i forrige innlegg,

sånn at dere får se.

Akkurat nå er jeg på en måte litt kreativ-tom...det ble veldig vemodig

å rigge ned utstillingen lørdag ettermiddag.

Alt var over, liksom...

Det vi hadde jobbet så inderlig hardt mot,

var over på noen timer.

Men, vi gjemmer oss ikke, så vi stiller ut bildene våre her på Smøla også,

sånn at alle som vil kan komme og se.

Så tusen takk, Ingrid, Aud-Jorunn og Evy-Ann

En veldig super kvartett!!

Jeg har ikke ord for å beskrive dere tre damene,

dere er så unike, hver på deres måte.

Så nå skal vi ikke hvile på lauvbæra,

men fortsette i den herlige, kreative stimen vi er inne i.

Så jeg gleder meg allerede til neste male kveld.

"Red sails in the sunset"




"Penny Lane"

INVITASJON

"SONGS TO REMEMBER" En maleri utstilling med utspring fra et "kollegialt samspill".

Her får dere en liten smakebit på noen av de 30 bildene våre.

DA er vi endelig i boks med maleriene til utstillinga vår i helga.

Etter mange måneder med lange kvelder, og mye arbeid,

er nå bildene pakket og klare til å innta Kristiansund.

HER kan du lese litt om konseptet "SMØLA BONAN TIL BYEN"

som har eksistert en del år nå.

Vi var med på lasset i fjor også, med maleriutstillinga "ORD"

Men i år har vi virkelig satset stort, og slått oss sammen med Smøla Janitsjar,

og har laget maleri etter deres konsert reportuar "SONGS TO REMEMBER"

30 bilder har det blitt, og vi står virkelig inne for hvert eneste ett av dem.

Stolte, er vi.

HER kan dere lese litt om oss, etter første intervjuet i lokalavisa.

I morgen drar vi til byen alle mann, for å rigge opp utstillinga.

Og på Lørdag er det "grand opening"...Jeg har så mange sommerfugler i magen,

at det er helt utrolig at det er plass...

Så derfor, kjære alle venner, familie, bloggvenner, og ukjente:

VELKOMMEN TIL UTSTILLINGA VÅR,

"SONGS TO REMEMBER"

LØRDAG 4.OKTOBER

BYSTYRESALEN I RÅDHUSET I KRISTIANSUND

FRA KL 10-17

HJERTELIG VELKOMMEN SKAL DERE VÆRE,

HÅPER DERE SOM KAN KOMMER INNOM.