"The greatest gift of all..."

The snowman...

Denne setter meg så absolutt i julestemning...

Frost ute, varm musikk inne...

"Mary, did you know?"

Den vakreste...

November og dikt-utfordring

Sigrid i "Refleksjon på livsvegen" har en

November-dikt utfordring liggende.

Hiv dere på,

det er masse bra å lese der inne.

Jeg kunne ikke være værre jeg heller,

dette ble laget midt i helga vaskinga,

og ble mitt bidrag:

Novembers undring

Oktober forsvant i et stormkast,

Og November kom seilende inn,

På hvite små vinterføtter,¨

Og røde, frostkalde kinn.

”Nå er jeg her”sa hun så stille,

Jeg hørte knapt hva hun sa,

”jeg ventet deg,”sa jeg forsiktig,

Jeg skjønte at hun ble glad.

”Ble du overrasket” spurte jeg i undring,

”trodde du ingen ventet på deg?”

”Det er Desember alle seg ønsker,

Det er ingen som venter på meg”

Det var en sårhet i stemmen som gnistret

En pust og et vind drag av frost,

”Men jeg elsker deg”, sa jeg stille,

”Du er måneden med håp og med trøst.

vi trenger deg midt i kulden,

I årets kaldeste tid,

Når høsten har vært her, og sommeren

Er et minne som kun føk forbi

Det er da jeg tenner lyset,

og varmer meg i ildens glo,

jeg nyter de mørke kvelder,

og lyden av vind og av sno.

Det er da jeg kjenner jeg lever,

Det er da min tanke er fri.

Så kan jeg med glede takke for følge,

Og i Desember gi deg litt tid.

Men jeg vet du kommer tilbake,

Det er et ønske, som jeg vet at jeg får,

Jeg trenger deg, November, jeg lover,

Og Jeg lengter år etter år.”

Hun ble stille, nesten beskjeden,

Visste ikke helt hva hun skulle tro,

”Da blir jeg her i tretti dager,

Og gir deg kulde og ro”

Så forsvant hun brått i en kaldgufs,

Som bare November kan gi.

Men glad var jeg for at hun lyttet,

Til alt jeg hadde å si…

Av barn og fulle folk...

Situasjon:

Koselig kvelds stund i casa de Nordseth,

vi tre jentene camper i sofaen

med hver vår skål med sjololademousse

(som mor i et svakt øyeblikk lagde...)

(og det er egentlig her litt av moralen

ligger også, jeg såg det bare ikke...)

Alle er i virkelig kose-modus,

så vi sitter så tett som mor

bare kan klare uten å slå ned

sidemannen med albuen.

Til slutt har jeg ikke plass til å føre

spiseskjea opp mot munnen,

i forsøk på å få i meg noe

av godsakene...men puh...det er trangt

i sofaen...

Så jeg kommer med et

forsiktig: " uff, det ble jammen

trangt i sofaen, gitt"

Da kommer det tørt fra fem-åringen:

"Det hadde ikke vært så trangt,

hvis ikke du hadde hatt så stor

rumpe!"

Etter at jeg hadde ledd meg ferdig,

og kravlet meg opp i sofaen igjen,

ser hun på meg med hodet på skakke,

og et snev av usikkerhet i stemmen:

"Ble du såra?"

Ååååå...dem e bra søt!

(men mamma tok en ekstra runde pilates i går kveld,

vennen min...sånn for sikkerhets skyld...)

Livserfaring...

Jeg hørte med et halvt øre på en

diskusjon på tv her en kveld.

"Hva er livserfaring?" var et

av spørsmålene som ble stilt...

Er ikke det et forferdelig vanskelig

spørsmål?

Hvem kan svare på noe sånt?

Man kan vel knapt finne noe som er

mer individuelt og personlig?

Hver gang jeg hører ordet

kommer jeg på

ei jente jeg møtte engang.

Hun var sikkert ti år yngre enn meg,

men på den festen vi møttes

pratet hun villig og høyt om sitt

"utsvevende" liv,

og omtalte det som sin

livserfaring.

Hun hadde levd ganske tøft.

Tøffere enn de fleste.

Hun hadde prøvd det meste av dop,

festet med de kule og beste,

tatt mange feil valg,

og sto da der

på festen,

med vinglasset i hånden

og omtalte det i "positive" ordelag

som sin livserfaring.

Og jeg tenkte,

da jeg tok den siste slurken

av mitt vinglass,

for å så gå fra henne,

at "ja, det er din

livserfaring.

Vi har alle vår.

Min er å sitte i et helikopter

og lete etter puls,

å ikke vite,

å ikke kjenne,

om jenta mi

lever."

Men jeg valgte

å ikke si det til henne,

så jeg drakk ut og gikk

derfra.

Little miss America... huttetu...

Jeg ramlet akkurat innom

"Little miss America" på tv`n...

Jeg er fysisk og psykisk uvel...

Hva lærer disse barna?

At kun det vakreste er best?

At kun det beste er godt nok?

At du kommer deg ingen vei her

i verden hvis du ikke er vakker?

Samtidig er jeg glad,

fordi vi har vært på høstur i Smøla naturen

i dag.

Trasket rundt, små og store,

i vakre høstfarger.

Jeg har sett stolte barn,

iført Helly Hansen

og støvler,

som grillet pølsene sine selv på bålet,

som var blå rundt munnen

av årets siste blåbær.

Jeg har hørt minstemor på 5 si:

"Mamma, æ klart å hopp over den store

dammen! Æ e flink!"

DET er å prestere.

DET er å ha god selvfølelse.

DET er å oppleve.

Kontrasten ble bare så stor akkurat nå.

Det er en smerte i all berøring...

Det er en smerte i all berøring

Den brer seg utover til de

ytterste stjerner, og likevel er den

bare vår, stengt inne i en

kropp, bristeferdig av ensomhet.

Det er en sorg i all fryd

der vi kaster vår ene lengsel

inn i en annens sinn...og faller

ut av alle favntak, forvist til

våre liv som mer og mer ligner oss.

Det er en avmakt i all ømhet

som om den ser gjennom tiden

hvordan vi sprer oss ut i hverandre

-Første kjærtegn i det siste

I en gjenkjennelse vi sprenger oss på.

I all berøring åpnes verdens smerte

I en svimmel streng av liv

fra fødsel til død, gløder evigheten

gjennom våre sanser.

Med en jordens glød,

nesten ikke til å bære

Stein Mehren

En ny høst...

Det er et år i dag siden jeg postet dette blogg innlegget.

Men det føles akkurat like vondt ,

et år etter...

Kanskje vondere...

Annerldedes vondt...

Sorgen slipper ikke taket,

og dagene jeg har nå

lar meg ikke hvile...

18.august 2009:

"Æ ska gi dæ høsten, æ"
Denne høsten skulle bli som den i fjor...
Vi skulle tusle rundt på barndoms-øya,
beundre tyttebæra, som "va mykje mær i år enn i fjor, ja".
Samme kommentar hvert år, samme tusle-rundt i lyng turen...
Samme lukta av fuktig mose og røsslyng som blødde i rosa rundt oss.
Flammehav av rognebær, høre summinga av "starre"(stær) som landa
i all grøden.
Æ skulle høre deg si "Pass dokk, no jentunga!" i kjærlig myndighet,
når jentene hoppet med begge støvel-beina i den flotteste
tyttebær tua.
I stedet må vi bringe høsten til deg.

Derfor skal jeg ut å plukke lyng, bær og mose...
Jeg skal gi deg høsten.
Jeg har grudd for dette hele mitt voksne liv...
Tenkt at om en av mine, holdepunktet mitt, klippen min
skal bli så uhelbredelig syk, så gammel,
så orker jeg det ikke...
Jeg orker ikke forlate deg på sykehjemmet,
kjenne blikket ditt
brenne i ryggen når jeg går,
etter den, ja, hvor mange hadet-klemmer ble det?
Fordi jeg ikke klarer å gå derifra?
Jeg brer dyna rundt deg når du er sliten,
og tenker "hvor mange ganger har du bredt rundt meg?"
Nå er rollene byttet, og jeg hater det!
Jeg vil ikke bli stor, og jeg vil ikke at du skal bli liten...
Men jeg skal varme deg når du fryser,
og krype bak deg og holde rundt deg når
kroppen din ber om nåde
etter siste gift behandling.
Når jeg ikke kan gi deg livet og helsa tilbake,
skal jeg gi deg det jeg kan,
jeg skal gi deg høsten.

til den tryggeste og beste pappa i verden, god bedring...

http://karinordseth.blogspot.com/2009/08/det-vakje-sann-det-sku-vr-det-vakje.html

Vakkert...

...bare så inderlig vakkert...

"The bench" ( koreografi Mia Michaels).

En vakker dans etter musikk fra "Bagdad cafe" med Celine Dion.

Uriah heep

I morgen skal jeg på Ken Hensley konsert, her på Smøla...

gleder meg...

Som Uriah heep fan, er min ultimate favorittsang denne:

og denne er også herlig...

-eller denne...

Fordi det er sant...

-og fordi man av og til må minnes på det...

BLOGGING ER GRUSOMT VANSKELIG FOR TIDEN!!!

Jeg har hodet fullt av egentlig ganske gode blogg-ideer...

Jeg har kameraet fullt av også egentlig ganske gode bilder...

Men her sitter jeg og syter om hvor vanskelig det er å blogge istedet...

Jeg hadde tilogmed et jubileum i mars som jeg enda ikke har trekt

vinneren av...enda gavene var kjøpt inn samme uke...

To prinsesser har hatt bursdag...

Herregud...gi meg blogg lysten tilbake!!!

Et hjerteskjærende vennskap...

I ei lita bygd i Salangen kommune,

sitter ei lita jente

og lurer på hvorfor?

Hvorfor skjer fæle ting med barn?

Hvorfor ble Even skadd?

Hvor lenge skal han ligge på sykehus?

Kan han ikke komme hjem til bursdagen sin

i Juli?

Even kommer nok ikke hjem til bursdagen sin

i Juli... Han ligger i trygg forvaring i et spesial-telt

på et sykehus i USA, under behandling

av verdens fremste eksperter på brann-skader.

"Til Even...

God bedring. Pluto skal passe på deg

på sykehuset..."

Det er et vakkert lite kort, sammen med

en pluto-kose bamse som snart skal

ta reisen gjennom posten

fra Salangen til store USA.

Det er ei lita jentes tanker, følelser og bekymring...

"Hvorfor skjer de fæle tingene med de snille?"

Vesle jenta mi.

Vesle gode, dype Andrea-Hansine...

Tante vet heller ikke svarene...

Tante skulle ønske hun kunne si noe klokt,

noe trøstende...

Det eneste tante kan gjøre,

er å oppfordre sine lesere til å støtte.

For dem som ønsker det,

finnes det nå en konto opprettet av Kvienfamiliens familie og venner.

Mye av pengene vil bla.gå til et fond for brannskadde barn,

bla.til Camp Burn, en leir med aktiviteter for

barn som har vært utsatt for brann-ulykker.

Kontonummeret er: 4776.16.85453.

Ord blir så fattige, når tragedier som dette rammer...

Så, Andrea-Hansine, vi får tenke på Even,

og håpe på at han blir bedre,

og kanskje til neste bursdag,

kanskje er han tilbake i Salangen da?

Kjære blogg-venner,

dere må gjerne linke dette innlegget på bloggene deres,

sånn at så mange som mulig kan hjelpe.

HJEMMELAGET

Foreldremanualen

har "hjemmelaget" som tema i Mai.

Jeg kaster meg uti det, med disse hjemmelagede

kreasjonene.

Den første er en "nabbi-perle uro".

Vi har etter flere år med barnehage barn,

ett hundretalls nabbi produkter liggende og hengende

overalt...

Jeg fant ut at Panduro hadde en uro-opphengs ring

som var ypperlig til dette bruket.

Så sytråd, litt tålmodighet var alt som

skulle til.

Jentene ble kjempefornøyde med at

mor fikk brukt alle nabbi gavene våre til noe.

Og den ble riktig så fargerik og fin!

En annen ting vi har på "tonnevis" av

liggende i alle skap og skuffer,

er alle perle-pynte kjedene som jentene

har fått og laget selv.

Disse blir også liggende og slenge,

og svært lite brukt...

Panduro har utstyr til å lage lampe av

hva man måtte ønske,

og jeg laget lampe av alle kjedene.

Den ble også ganske så fargerik

og veldig fin med lys i!

JEG FANT DEN!!!!

Eller nei, jeg fant den ikke, men det gjorde denne

fantastiske damen!!!

Tusen, tusen takk Gunda! Jeg har lett sånn

etter denne, for den er bare...den er rett og slett

vakker...

Den tar 8 min, men sett av de minuttene,

og se alt det nydelige...

Bare gjør det, vær så snill...

Den trenger ingen forklaring,

den taler helt for seg selv...

Etterlysning

KAN NOEN HJELPE MEG??

Jeg leter og leter inne på youtube etter en vakker,

animert liten film og et insekt som

blir innestengt i et glass.

Han blir reddet av en sverm av

ett eller annet slag,

som flyr rundt og åpner lokket

på glasset...

HAR NOEN AV DERE SETT DEN???

Jeg er tror jeg så den inne hos "Me and Molly",

men nå får jeg jo ikke tak i hverken Me eller Molly...

Så Molly, om du skulle ramle innom og lese dette,

gi lyd om det stemmer.

Og om noen av dere andre har tilgang til

Molly sin blogg, spør henne for meg...

Det var en så vakker film, og jeg angrer

sånn på at jeg ikke lagret den!

Jeg blir ufattelig glad om noen kan

hjelpe meg så jeg finner denne videoen.

En liten, nei STOR advarsel:

(Her er bilde av tyll-helvete før mor røsket det ned, i skjelvende skrekk)

Rekk opp hånda alle som har en eller annen form for "prinsesse-senge-himmel-tyll-bryne-what-ever" hengende over en prinsesse seng eller annen seng...(jeg rekker opp hånda, men tar den ned igjen...) Grunnen til at jeg har fjernet lillemor sitt søte prinsesse-tyll-himmel, er følgende:

Storesøster kom ramlende opp trappene en morgen, og kunne fortelle at 4-åringen "hang og hvilte" litt med hodet sitt nesten inni brynet...SKREKK OG GRU! Jeg ramlet ned trappa, men da hadde hun fri-gjort seg fra tyll-helvete. "æ drømte at æ hang fast i edderkopp nett" kunne 4-åringen fortelle, og det kan godt sammenlignes med noe sånt... Så jeg røsket ned himmel-seng-tyll faenskapen, og tenkte at pynt kommer ikke i første rekke! Tanken på at hun hadde viklet seg virkelig godt inn i dette om natten, og blitt kvalt fulgte meg lenge...

Så kjære alle dere som har sånt hengende; heng det så langt unna hodet til barnet som mulig, så du er sikker på at hun/han ikke får tak i en flik av dette, og vikler seg inn i det!

(Alle produsenter av lignende senge-himler og bryner kommer til å saksøke meg, men jeg tør ikke annet enn å advare og be dere være forsiktige.)

Nytt ord i Norsk vokabular

"Mamma der ligg PUPPE-MASKA di!"

For de som ikke er eier av "Nordsethske ordliste",

betyr det altså BH...

Ordet føyer seg da pent inn i rekken sammen med

BIE STATIV = FLUE SMEKKER (storesøster, da 3 år)

FLAPPETIFLAPPEN = TEPPEBANKER (storesøster, da 3år)

Jeg vil føle...

...jeg VIL føle...

jeg vil kjenne

jeg vil lukke øynene og gjenskape.

Jeg vil rive skorper

av sår,

som jeg trodde var

grodd.

Jeg vil torturere meg selv

med tanker.

Jeg vil rope

tause rop.

Jeg VIL føle.

Det er mitt

ønske.

Så godta det,

selv om det

er selvpinsle...

Jeg vil rive skorper av sår,

og kan godt la blod renne.

Jeg vil huske.

Jeg må ikke glemme.

Vil ikke glemme.

Bak øyelokkene

spilles en film.

Og selv om jeg kan den,

helt utenat,

så lukker jeg øynene

og ser den...

om og om igjen.

For det er nå jeg

føler.

Det er nå jeg husker.

Jeg gjenkaller korridorenes

tomme klang i hodet.

Legers subbende gange,

sykepleierenes latter.

Å sitte høyt oppe i en

etasje, og se

på maurene under meg.

Og tenke: "Faen ta dere

som lever ubekymret!

Bare gå til de helvetes livene deres,

bare gå til de latterlige jobbene,

de meningsløse studiene.

Bare lev,

jeg gir faen i dere.

Jeg lever kun for henne."

Jeg river skorper av sår.

Men lar dem gro igjen,

for arrene

bekymrer meg ikke.

Natte mamma tanker fra meg om jenta mi...

HYYYYSTERISK MORSOMT!!!

Fantastisk...jeg ler så jeg griner!!!

-Og siden vi er i dyre-riket,

vi tåler en hysterisk morsom en til?

Herregud...jeg trur jeg dauer...Humor helt etter min smak!

Denne morsomme snutten fant jeg på Christer Torjussens`s blogg.

Han er en av Norges største stand-up komikere, og er rasende morsom!

Hadde gleden av å se han her på Smøla, på julebord før jul.

15 Mai er han tilbake, på stand-up show i Smøla hallen,

denne gang sammen med Nils Ingar Aadne og Jon Schau.

Jeg gleder meg vilt!

Ha ei breeekende god helg!

Mammas gull-jenter...

Til bursdagen min den 10 mars,

hadde største gullet til mamma laget dette:

En gryteklut, ei nålepute og en drømmefanger!

Nydelig, hva?

"Du vil helst ha hjemmelagede gaver du, vettu mamma!"

-ja, det er det mamma aller helst vil ha! Jeg elsker å få

hjemmelagde gaver.

I dag morges fikk jeg dette kortet av minstemor på 4 år.

"Ser du, mamma, jeg har laget et kort,

fullt av hjerter!"

"så fint det var, vennen min, men hva har du

skrevet inni da?"

"Det står: JEG ER VELDIG GLAD I DEG! Det ser du vel?"

Ha ei fortreffelig helg!

Iløpet av helga skal vi trekke

jubileumsgaven...

"Hater du dette spillet, mamma?"

Neida, lille venn,

det er ikke det at mamma HATER å spille Memory.

Det er ikke det...

Mamma har bare så grusomt

dårlig hukommelse...innser jeg nå...

Mine 5 poeng ble liksom så puslete

imot dine 22...

Gratulerer da lille venn,

og la mamma få et poeng neste gang, da.

Du kan jo iallefall late som om du

ikke husket hvor Hello Kitty med blomsten lå...

Eller forveksle Hello Kitty med hjerte,

og Hello Kitty med kanin...

De er faktisk til forveksling veldig like...

...Jeg er blitt "grusa" av en 4åring i Memory...

Ikke akkurat bra for selvfølelsen...

2 jubileum og en kondolanse...

Bildet er tatt her ute, i vakkert vintervær tidligere i vinter...i kontrast til det været vi har i dag...

Så var enda ett år i bloggverden gått gitt...

Det kom og gikk,

med blandet innhold.

Jeg har både skrevet om tull, tøys og fanteri.

Jeg har skrevet om vemod og sorg.

Jeg har tastet ned min del "rare Kari tanker",

jeg har delt både hjertesukk,

og små familie stunder med dere.

Og noen av dere henger med enda:-)

Etter 2 år i bloggverden.

Jeg hadde et jubileumsinnlegg i fjor også,

der jeg forklarte litt om essensen i hvorfor jeg

er blitt den bloggeren jeg er blitt,

og hvorfor jeg har det pompøse tilleggsnavnet "Carpe Diem".

Siden jeg også faktisk, rent tilfeldig, jeg bare nevner det,

har bursdag i dag også...

så tenkte jeg å ha en sånn derre jubileumstrekning av en gave.

(Jeg er ikke stor tilhenger av dette fenomenet med "give alongs"

i hytt og vær, må jeg innrømme...jeg er

litt rar der...jo, jeg faller for fristelsen

og kommenterer der jeg kan på

død og liv vinne noe av og til,

og jeg har faktisk vunnet også,

MEN,

må vi det da?

Må vi ha "komogvinnengavehvisdulinkermegørtengangersåjegfårflerelesere"?)

Så det trenger du ikke gjøre her:-)

Men jeg har en fantastisk arbeidsplass,

med supre mennesker som er psykisk utviklingshemmede,

og de lager flotte ting! Så gaven i dag,

på dette innlegget, blir en ting derifra.

Jeg trekker vinneren en gang uti neste uke.

Jeg er nå engang blitt en blogger

med veldig variert innhold...

Ikke godt å vite om man skal le seg skakk,

eller finne frem kleenex i en fei her inne...

En sånn dag er det i dag også.

Jeg har bursdag, jeg har 2års blogge jubileum...

Men det teller liksom ikke...Det betyr ikke et spøtt...

Det er små trivielle ting i hverdagen som durer og går videre...

Men for en hel kommune har tiden stått stille siden Søndag.

Kondolerer til Kristiansund, mine tanker til alle som blir

vedrørt av den fryktelige tragedien vi har vært

vitne til...Det er dobbelt vondt, det er dobbelt sorg,

det er dobbelt tragedie...

"Det skummer i vrede det mektige hav Og bølgene bryter mot strand. Det skriker en måke, så stilner det av Den bærer et budskap mot land."

Fra"Måke fortell"

ZZZZZZUMBA!!!

FANTASTISK MORSOMT!!!!

I dag har jeg prøvd Zumba for første gang.

Med instruktør og 18 voksne damer som rullet med hoftene,

og ristet på puppene hadde vi en fortreffelig

søndag formiddag.

DET VAR SKIT-GØY!!!

For dere uinvidde, som ikke har hørt om Zumba enda,

ta en titt på denne video snutten,

så får du et lite innblikk i hva det dreier seg om.

Det er fantastisk god trening, og anbefales for alle som

elsker å danse!!

Saken er den...at jeg i et forgyllet øyeblikk,

iført Umbro-treningsbuksa mi,

med vrikkende hofter,

og sensuelle armbevegelser,

kom i skade for å føle meg litt som Shakira...!!...

Så nå har min snart 37-årige kropp forvandlet

seg til en 90 åring med hofteprotese ute av ledd...

JEG HAR SÅÅÅÅ VOOOONDT!!!

-og jeg var den som ropte høyest "JAAAA" da instruktøren lurte

på om vi kom neste Søndag også...

Men det SKAL jeg,

med eller uten rullestol!!!

Hverdagshumor med 4-åring i hus...

Fra baksetet i bilen, på tur hjem fra barnehagen:

"Mamma, hm-hm-hm-prinsen er snill og kjekk, sant?"

Mor: "Hæ??"

"Kron-prinsen! Han e søt, sant?"

Mor: "Åååå, æ syntes du sa PROMP-PRINSEN!"

Etterfulgt av RÅ lattersalve i baksetet...

Så satt vi der, og kom oss nesten ikke videre,

fordi vi begge var trøtte, slitne og fikk latterkikck

av ordet promp...

Så befriende herlig,

å le støyende høyt

sammen med en fireåring

av ordet promp...

"Sommerfuggel i vinterland..."

"Å være fyllt et år,

og ikke helt forstå hvem,

hvem er disse to menneskene?

Hvem er mamma og pappa?

Er det dere?

Mørke, alvorlige øyne,

men et "luring" smil på lur,

som lett kan smelte hjertene

til de som nå har fått nye titler.

Mor og far.

Mamma og pappa.

Det har de ikke hett før,

det har ingen kalt dem.

For det er ingen selvfølge

at noen skal rope "mamma og pappa".

To solbrune, små hender.

Gyllen og vakker. Godt å holde i.

Godt å støtte seg på,

disse to menneskene også,

med de glade smilene,

og tårene i øyekroken.

Elsker de meg allerede?

De elsker deg, lille venn.

De elsket deg før du ble født.

De elsket deg før de ble kjent med deg.

Deres misjon her på jorden, var å vente

akkurat på deg.

En liten,

solbrun gutt,

med mørke alvorlige øyne,

men med et "luring" smil på lur,

som smeltet alle

i vinterlandet."

Kjære Nicolai Andres, kjære Randi og Per Egil.

Gratulerer med dåpsdagen på søndag,

og gratulerer med morsdagen neste helg.

Dette er en slags gave til go gutten på den

store dagen hans.

Vi er veldig glade i deg, Nicolai Andres.

Klem fra gammel-tante, gammel-onkel,

Anne Kathrine og Ellen Annie.

Å få se Nicolai Andres var pappa`s største ønske.

Han ventet og ventet på det lille oldebarnet sitt,

men ble sykere og sykere mens de var i Colombia.

Da han endelig fikk se han, strålte han opp, rakte armene mot ham

og sa: "DER e gutn!"

5 timer etterpå døde han.

Så ikke kom å si at livet og døden ikke vandrer hånd i hånd...

sorgen og gleden vandrer også til hope...

Gratulerer med dagen, elskling...

...alder er bare et tall...

(bildet lånt fra Smøla kommune`s hjemmeside)

Dagen din har du fått dele med største prinsessa,

som har fått hatt pappaen sin helt for seg

selv i dag.

Halvårskontroll for hjerte/lungebarnet vårt,

(en liten link til forrige kontroll...)

og mor har trødd hjemme på jobb,

selv om jeg vet alt er i "orden",

er jeg like spent hver gang...Det kommer

jeg vel alltid til å være. En gang hjerte/lunge barn,

alltid hjerte/lunge barn.

Og selv om jeg prøver å la være,

så suser disse tankene om alt som har

vært igjennom hodet...bare for å minne meg på

det livet vi har hatt...

Selv tar hun disse kontrollene med knusende ro,

og elsker å få ha en hel dag i Trondheim for seg selv

sammen med en av oss.

Men nå er kontrollen over, og alt er vel.

Så puster jeg lettet ut, helt til neste kontroll...

Men, kjæresten min, her er en sang til deg,

en av yndlings sangene dine...

En av mine absolutte favoritt sanger...

I dag føler jeg bare for litt musikk,

noe å bare lytte til,

slippe å tenke...

Å få en verden inn i stua...

...servert i beste ettermiddags tv tid...

Mennesker som kryper,

samler riskorn i et lite knytte.

Slåss med livet som innsats for

en skvett med vann...

Desperate øyne,

ulv og løvinne instinkt som vekkes.

Overlevelse...

Dette ser jeg, men hva ser

hun på 4 år?

"Mamma!!! Dem har ikkje mat, dem!

Ka ska dem spis, da? Rusk og rask?"

Jeg kjenner at jeg er

svar skyldig...

Så vakkert at jeg blir stum...

Det er ikke så ofte at jeg blogger om interiør...

Det morsomme og dog ganske ironiske er at jeg i et hjernedødt øyeblikk

i den spede begynnelse trodde at det var det jeg skulle gjøre...

Før jeg oppdaget at bloggverden rett og slett var litt mer enn

bare det...det var plass til oss alle her inne,

også oss med alle de "rare tankene".

Men jeg er jo en smule, litt over gjennomsnittet interessert i interiør

likevel, selv om jeg ikke blogger så mye om det.

Men over halvparten av dere blogg-vennene mine her

inne hører til interiør-blogg-kategorien,

så det er jo der jeg surfer...

I det siste nr. av "Vakre Hjem" fant jeg denne damen

Ta dere tid til å kikke inn her,

se på alle linkene,

nyt bildene,

og la dere begeistre av

uante mengder kreativitet,

i vakkert, skjørt design...

Herlig...

Åh, den som kunne vandret i Paris, eller en annen

verdens metropol, og ramlet innom

ei utstilling med alt dette vakre...

(Hvor er pengene jeg skulle hatt akkurat nå?

Sånn at jeg bare kunne ringt og bestilt

et bord eller to...)

Gratulerer til Stein Erik Hagen...

...for ukas beste utnyttelse av systemet!

Jeg er stum av beundring...

Den ene varmepumpa koster nok til å kjøpe 10

pumper til flere av de som fryser seg halvt ihjel i iskalde bygårder.

Men for guds skyld, jeg mener jo ikke at Stein Erik og Millie Marie skal

fryse på sine tottelotter heller! Gud forby!

Det er ikke så godt for dem heller å sitte under hvert

sitt sobel-pels pledd og fryse i stuen, bortenfor biblioteket, til høyre når du

kommer inn foajeen, tiende dør til venstre i den ene korridoren...

(Den siste lange setningen bør leses med innlevelse, og med slanke Oslo-vest L-er og S-er)

"Steine-mann, er du søt og tar med et glass portvin! Det varmer så godt!"

Av og til er jeg så svulmende stolt av å være nordmann...

Godt nyttår, forresten, med eller uten varmepumpe.