Skryte innlegg...

Da jeg begynte å blogge for snart ett år siden, var en av tankene mine at jeg skulle vise frem

ting og tang fra heimen. Altså litt i interiør-verdens ånd. Slik ble det ikke...

ikke helt...lite interiør faktisk...

En annen ide var å vise frem bilder, prosjekter osv. som jeg hadde laget, lager, eller som er under arbeid.

Det har jeg vist litt av...ikke så veldig mye, mest fra utstillingene våre...

Et sted på veien ble jeg så "skravlete". Litt forklarelig i og med at jeg elsker for det første å skravle, og for det andre elsker jeg å skrive...

Fritt utløp for "rare-Kari-tanker" ble det mest av, gitt...

Derfor viser jeg for eder to av mine arbeider som jeg er svært fornøyd med, og faktisk veldig stolt av! Nå blåser jeg en lang marsj i janteloven, og hopper i det og viser det fram.

("Kysja, janteloven, ut med deg!")

Jeg har nemlig vært så heldig å få det ærefulle oppdrag å lage Smøla kommune`s Kulturpris to år på rad.

Å jobbe med collage er mitt absolutte favoritt-medium når det gjelder å lage bilder.

Så begge prisene ble laget som collager. Akvareller med Smøla motiv, innrammet i "home-made-paper", i det hele tatt støpt i samme form og laget utifra samme ide.

Prisvinnerene ble veldig glade, sier de iallefall selv, så da må jeg bare stole på det.

Sånn: Nå fikk dere se litt av mine arbeider.

Og sannelig skal jeg lete rund og vise dere mer...senere...

"Tel hælga, kanskje?"

Eventyrlig...

I dag er det flere som funderer og filosoferer over eventyrenes magiske, og forvirrende verden.

Bare se innom DENNE forvirra dama.

Hennes innlegg inspirerte meg til å lage dette innlegget...

Men du skjønner, det er ikke bare bare å holde styr på alt.

Ved middagsbordet her om dagen trallet og lallet minstemor på 3 år:

"Mikke mus han sov i hundre år, hundre år, hundre år.

Mikke mus han sov i hundre år, huuuuuundre år."

Det er da den "perfekte-husmor-kake-bolle-bakende" mammaen i meg skriker i redsel og frykt... langt inni meg et sted lyser ei varsel lampe...

Er det litt for lite gode, gamle eventyr på sengekanten?

Vil hun vokse opp uten å vite hvem Klatremus, Knerten og Lillebror er??

Det er i sånne stunder jeg skjønner at Disney Channel også ruler...

Men, på en annen side...hun må ha fått med seg noe, for deler av teksten var jo riktig.

Bak Mikke Mus skjulte det seg jo ei Tornerose!!

-sikkert lært det i barnehagen...

Egentlig bare lyst til å høre på musikk i dag, jeg...

Fields of Gold

Song bird

-og da er alt av Eva Cassidy noe av det vakreste jeg vet...

It dosent matter if your`re black or white

Foto: Morten Krogvold

Jeg hadde så mange gode ideer på lur...

Hodet var fullt av krumspring i "svart/hvitt".

Men istedet sitter jeg her, og føler at det er akkruat sånn livet er...

Svart-Hvitt...Fullt av nyanser. Noen har mest fargeglade dager,

andre bare en grå masse...

Jeg har lært at livet også kan være totalt Svart eller Hvitt.

I det ene øyeblikket lever man en lys tilværelse, der alt er innhyllet i idyllisk hvitt lys.

-I det neste råder det totale mørke...svart...

Hvorfor dagen i dag ble en slags dag for refleksjoner?

Av og til er det godt å kjenne på det, være litt der man var...

Selv om det var vondt...

Minne seg selv på at akkurat så skjørt kan livet være.

Derfor skal dere ta turen innom Irina i dag.

Og mitt Svart/Hvitt bilde blir igjen det vakre portrettet av Morten Krogvold

tok av vår Anne Kathrine, i anledning Foreningen For Hjertesyke Barns 30års jubileum

For nye lesere av bloggen min, kan dere lese litt om det HER

(Dere kjedes kanskje av at jeg bruker oppigjen disse Krogvold bildene, men jeg må ærlig innrømme at mamma-hjertet er veldig stolt av dem...)

PURPLE RAIN

Bildet er hentet fra nettet

I dag er det LILLA som er fargen. Det var denne jeg gledet meg mest til,

for dette er min yndlingsfarge over alle!

Alle som kjenner meg, vet at stua vår domineres av lilla-toner

når det gjelder interiør.

I sittende stund her i sofaen, får jeg ikke til å sprette rundt å ta

masse, kreative lilla-bilder å vise dere...

Så jeg får lage et innlegg med bilder fra stua en annen gang,

når jeg er mere mobil:-)

I fjor ble jeg utfordret til å vise mine farger i en "Regnbue utfordring".

Litt av alt mitt lilla ser dere her.

I mellomtiden får Prince`s Purple Rain være min tolkning i dag...

Tidløs, og vakker som den er...

Orange = Tigerguttkyss

Er ikke jeg heldig, kanskje?

Tenk å få et kyss av en vaske-ekte Tigergutt??

Ok, en litt feminin utgave av den bumpende sjarmøren,

men den bumper denne Tigergutten også,

det kan jeg forsikre dere om.

Gul = Gull

Akkurat så gul, eller gull om du vil, som bare en solnedgang på Smøla kan være...

Åh, gud, som jeg gleder meg til dette...

Lange, late sommerkvelder.

Gode venner, verandaliv, rødvin.

Så dette er mitt bidrag i dag, utsikten er bare noen hundre meter unna huset vårt.

Vakkert... -og ja, vi er heldige.

When you walk...through a storm...

Dette, mine kjære blogg-venner,

er et nesten historisk øyeblikk...

Jeg lar GRØNT i dag bli symbolisert med hva annet enn:

FOTBALL BANER!!!

Vår egen hjemmebane, Råket stadion

Jeg er ei fotball-enke...det har jeg alltid vært,

og det var noe jeg var særdeles klar over da jeg valgte min kjære som livsledsager...

Fotballen har en stor plass i hjertet hans,

og det har jeg godtatt.

Så i snart 15 år har jeg levd med:

"Vi ska slokke Brann, vi ska slokke Brann, med øks og hjelm

og brannbil, og bøttevis med vann!"
Eller:

"Å ingen banke RBK...å, kom igjæn gutta, stå på, å hei åhei åhei åhåååå"

-Og mange andre svært dype tekster.

(Nå banner jeg i trønder-kirka, der jeg har flest "blogg-venner", men ok, jeg tar sjansen)

Da vi bodde mange, lange måneder på St.Olav med Anne Kathrine, var vi så heldige at vi fikk hilse på hele Rosenborg-laget. Supre gutter, som gir mye tilbake til barneavdelingene på St.Olav,

noe de har gjort i mange år.

Anne Kathrine hadde det kjempemoro med pizza og fotball.

Mor selv, da som nå, hadde svært liten peiling...så hvem som var fotball-spillere, eller bare helt vanlig pappaer og pårørende var umulig for meg å vite.

Lenge satt jeg å snakket med en kjempekjekk, hyggelig mann. Vi spiste pizza, prata om alt mellom himmel og jord. Anne Kathrine klatra opp i fanget hans, og ble svært så kompis med vedkommende. Etter en lang stund, dristet jeg meg til å hviske til Jan Eirik: "Du, hvem er han som sitter sammen med oss? Kjenner du han, eller?"

Gubben kikka dumt på meg..."Kari, det der er Frode Johnsen, stor fotball-spiller både i RBK og på landslaget..."

Historien viser bare at de gutta er helt vanlige mennesker, og ikke minst medmennesker som bryr seg om hvermansen.

Foruten RBK er det Liverpool som er det aller største i verden.

Og han har fått gleden av å overvære kamper på selveste: Anfield Road.

Største prinsessa i huset har også begynt å spille fotball.

Med blandet interesse sånn i starten,

og med konsentrasjonen litt både og.

Men hun er med, og de har det jo forferdelig gøy når de får reise rundt på cuper,

og spille kamper.

Her er bilde fra knøtte-laget til Anne Kathrine var på fotballcup på Aure i sommer.

Men hvor er fotball-gleden størst?

På en milliard bane, i fotballens pengeverden,

blandt overbetalte fotballspillere som har hårsveisen i orden...

Eller på ei gressmatte, på en knøtte-cup, laget kun på dugnadsånd...?

Blå

Hele blogglandia har kastet seg på "Farge" utfordringen.

Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig glad i ørten utfordringer,

osv, men akkurat denne kan jeg bidra med...

Jeg kommer meg i sittende stund ikke rundt omkring for å ta bilder med de

forskjellige fargene som skal vises hver dag denne uken.

Løsningen ble da å kikke på gamle bilder inne på laptopen.

Og hva fant jeg?

Jo, favoritt bildet mitt fra utstillingen jeg og mine gode kollegaer hadde i høst:

"Songs to remeber" - et kollegialt samspill.

Dette bildet heter "Opportunities" og er i fra sangen "It never rains in southern California".

Det er min kjære venn Evy-Ann som har malt dette bildet.

Da hun først startet på det, syntes jeg det var brutalt og nesten vulgært.

Jeg kikket, spekulerte, tenkte, vurderte...Ble sakte men sikkert forelsket...

Min kjære mann, som ikke hadde sett bildene fra utstillingen vår,

falt totalt pladask for dette bildet ved første øyekast da han kom på utstillingen.

Så vi bestemte oss, for at dette ville vi kjøpe.

Det har nå hedersplass i stua, over spisebordet, og er svært iøyenfallende for alle som kommer inn. Og nesten alle uten unntak, kommenterer det.

Det er vakkert, det er blått, det er voldsomt.

Og jeg elsker det.

Som en liten tilleggshistorie må jeg bare fortelle at minstemor på 3år, satt men hodet i hendene, og studeret bildet inngående, et par dager etter at vi hadde hengt det opp.

"Æ har faktisk hjolpt Evy-Ann å mala det bildet! Æ fikk mala blått æ så!",

kom det svært så påståelig...

"Nei", sier jeg "det har du vel ikke..."

Etter en telefon til kunstneren kunne vi konstantere at dette faktisk stemte...

Ellen Annie fikk hjelpe Evy-Ann med stor kost, og masse blå maling nederst i venstre del av bildet...Dette var til og med dokumentert på flere bilder som Aud Jorunn tok.

Så om vi kunne elske bildet høyere, var det nettopp det vi gjorde.

Ha en vakker blå tirsdag der ute, full av "opportunities"!

Neimen, er det ikke kne-høna som er tilbake...

DA er jeg endelig tilbake!

Etter nesten to uker i Trondheim og St. Olav`s hospital, kan jeg fortelle dere at det var

FANTASTISK å være hjemme igjen.

Jeg har aldri vært så lenge borte fra jentene, så savnet etter dem var stort.

Jeg skal ikke kjede dere med kjedelige detaljer om min medisinske tilstand,

men kort oppsummert:

-ble noe drygere innleggelse enn forventet

-større operasjon enn forventet

-mer omfattende enn forventet

-ble mer hysterisk enn forventet...

-mange, lange, flere sting både over og under kneet enn forventet

-lengre opptrening, rehabiliterings tid enn forventet

-jeg hadde i det hele tatt et dårligere kne enn jeg hadde forventet...

-det eneste som var som forventet, var at jeg ikke hadde tålmodighet til noe av dette,

men må bare finne meg i å lete i den skuffen med tålmod jeg skjelden bruker.

Så der skulle det helt logisk tenkt finnes et bra lager å ta av.

Så da kommer jeg iallefall i dagene fremover til å få særdeles god tid til å endelig oppdatere meg innom alle bloggene! Dere har jo gjort så mye mens jeg var borte. Må lese meg igjennom alt.

Øya hadde forresten snødd aldeles ned mens jeg var borte, også,

så her er det jo mer vinter enn jeg kan huske vi har hatt på årevis.

I helga har ungene kosa seg ute på ski, så de får nyte vinter-landet,

mens jeg bare ønsker meg vår...vår...vår...