fredag 3. desember 2010

fredag 5. november 2010

November og dikt-utfordring


November-dikt utfordring liggende.
Hiv dere på,
det er masse bra å lese der inne.
Jeg kunne ikke være værre jeg heller,
dette ble laget midt i helga vaskinga,
og ble mitt bidrag:


Novembers undring

Oktober forsvant i et stormkast,

Og November kom seilende inn,

På hvite små vinterføtter,¨

Og røde, frostkalde kinn.


”Nå er jeg her”sa hun så stille,

Jeg hørte knapt hva hun sa,

”jeg ventet deg,”sa jeg forsiktig,

Jeg skjønte at hun ble glad.


”Ble du overrasket” spurte jeg i undring,

”trodde du ingen ventet på deg?”

”Det er Desember alle seg ønsker,

Det er ingen som venter på meg”


Det var en sårhet i stemmen som gnistret

En pust og et vind drag av frost,

”Men jeg elsker deg”, sa jeg stille,

”Du er måneden med håp og med trøst.


vi trenger deg midt i kulden,

I årets kaldeste tid,

Når høsten har vært her, og sommeren

Er et minne som kun føk forbi


Det er da jeg tenner lyset,

og varmer meg i ildens glo,

jeg nyter de mørke kvelder,

og lyden av vind og av sno.


Det er da jeg kjenner jeg lever,

Det er da min tanke er fri.

Så kan jeg med glede takke for følge,

Og i Desember gi deg litt tid.


Men jeg vet du kommer tilbake,

Det er et ønske, som jeg vet at jeg får,

Jeg trenger deg, November, jeg lover,

Og Jeg lengter år etter år.”


Hun ble stille, nesten beskjeden,

Visste ikke helt hva hun skulle tro,

”Da blir jeg her i tretti dager,

Og gir deg kulde og ro”


Så forsvant hun brått i en kaldgufs,

Som bare November kan gi.

Men glad var jeg for at hun lyttet,

Til alt jeg hadde å si…

torsdag 4. november 2010

Av barn og fulle folk...


Situasjon:
Koselig kvelds stund i casa de Nordseth,
vi tre jentene camper i sofaen
med hver vår skål med sjololademousse
(som mor i et svakt øyeblikk lagde...)
(og det er egentlig her litt av moralen
ligger også, jeg såg det bare ikke...)
Alle er i virkelig kose-modus,
så vi sitter så tett som mor
bare kan klare uten å slå ned
sidemannen med albuen.
Til slutt har jeg ikke plass til å føre
spiseskjea opp mot munnen,
i forsøk på å få i meg noe
av godsakene...men puh...det er trangt
i sofaen...
Så jeg kommer med et
forsiktig: " uff, det ble jammen
trangt i sofaen, gitt"
Da kommer det tørt fra fem-åringen:
"Det hadde ikke vært så trangt,
hvis ikke du hadde hatt så stor
rumpe!"

Etter at jeg hadde ledd meg ferdig,
og kravlet meg opp i sofaen igjen,
ser hun på meg med hodet på skakke,
og et snev av usikkerhet i stemmen:
"Ble du såra?"

Ååååå...dem e bra søt!

(men mamma tok en ekstra runde pilates i går kveld,
vennen min...sånn for sikkerhets skyld...)


søndag 17. oktober 2010

Livserfaring...



Jeg hørte med et halvt øre på en
diskusjon på tv her en kveld.
"Hva er livserfaring?" var et
av spørsmålene som ble stilt...
Er ikke det et forferdelig vanskelig
spørsmål?
Hvem kan svare på noe sånt?
Man kan vel knapt finne noe som er
mer individuelt og personlig?

Hver gang jeg hører ordet
kommer jeg på
ei jente jeg møtte engang.
Hun var sikkert ti år yngre enn meg,
men på den festen vi møttes
pratet hun villig og høyt om sitt
"utsvevende" liv,
og omtalte det som sin
livserfaring.
Hun hadde levd ganske tøft.
Tøffere enn de fleste.
Hun hadde prøvd det meste av dop,
festet med de kule og beste,
tatt mange feil valg,
og sto da der
på festen,
med vinglasset i hånden
og omtalte det i "positive" ordelag
som sin livserfaring.

Og jeg tenkte,
da jeg tok den siste slurken
av mitt vinglass,
for å så gå fra henne,
at "ja, det er din
livserfaring.
Vi har alle vår.
Min er å sitte i et helikopter
og lete etter puls,
å ikke vite,
å ikke kjenne,
om jenta mi
lever."
Men jeg valgte
å ikke si det til henne,
så jeg drakk ut og gikk
derfra.

søndag 26. september 2010

Little miss America... huttetu...

Jeg ramlet akkurat innom
"Little miss America" på tv`n...
Jeg er fysisk og psykisk uvel...
Hva lærer disse barna?
At kun det vakreste er best?
At kun det beste er godt nok?
At du kommer deg ingen vei her
i verden hvis du ikke er vakker?

Samtidig er jeg glad,
fordi vi har vært på høstur i Smøla naturen
i dag.
Trasket rundt, små og store,
i vakre høstfarger.
Jeg har sett stolte barn,
iført Helly Hansen
og støvler,
som grillet pølsene sine selv på bålet,

som var blå rundt munnen
av årets siste blåbær.
Jeg har hørt minstemor på 5 si:
"Mamma, æ klart å hopp over den store
dammen! Æ e flink!"

DET er å prestere.
DET er å ha god selvfølelse.
DET er å oppleve.

Kontrasten ble bare så stor akkurat nå.




lørdag 4. september 2010

Det er en smerte i all berøring...

Det er en smerte i all berøring
Den brer seg utover til de
ytterste stjerner, og likevel er den
bare vår, stengt inne i en
kropp, bristeferdig av ensomhet.

Det er en sorg i all fryd
der vi kaster vår ene lengsel
inn i en annens sinn...og faller
ut av alle favntak, forvist til
våre liv som mer og mer ligner oss.

Det er en avmakt i all ømhet
som om den ser gjennom tiden
hvordan vi sprer oss ut i hverandre
-Første kjærtegn i det siste
I en gjenkjennelse vi sprenger oss på.

I all berøring åpnes verdens smerte
I en svimmel streng av liv
fra fødsel til død, gløder evigheten
gjennom våre sanser.
Med en jordens glød,
nesten ikke til å bære



tirsdag 17. august 2010

En ny høst...





Det er et år i dag siden jeg postet dette blogg innlegget.
Men det føles akkurat like vondt ,
et år etter...
Kanskje vondere...
Annerldedes vondt...
Sorgen slipper ikke taket,
og dagene jeg har nå
lar meg ikke hvile...

18.august 2009:
"Æ ska gi dæ høsten, æ"
Denne høsten skulle bli som den i fjor...
Vi skulle tusle rundt på barndoms-øya,
beundre tyttebæra, som "va mykje mær i år enn i fjor, ja".
Samme kommentar hvert år, samme tusle-rundt i lyng turen...
Samme lukta av fuktig mose og røsslyng som blødde i rosa rundt oss.
Flammehav av rognebær, høre summinga av "starre"(stær) som landa
i all grøden.
Æ skulle høre deg si "Pass dokk, no jentunga!" i kjærlig myndighet,
når jentene hoppet med begge støvel-beina i den flotteste
tyttebær tua.
I stedet må vi bringe høsten til deg.

Derfor skal jeg ut å plukke lyng, bær og mose...
Jeg skal gi deg høsten.
Jeg har grudd for dette hele mitt voksne liv...
Tenkt at om en av mine, holdepunktet mitt, klippen min
skal bli så uhelbredelig syk, så gammel,
så orker jeg det ikke...
Jeg orker ikke forlate deg på sykehjemmet,
kjenne blikket ditt
brenne i ryggen når jeg går,
etter den, ja, hvor mange hadet-klemmer ble det?
Fordi jeg ikke klarer å gå derifra?
Jeg brer dyna rundt deg når du er sliten,
og tenker "hvor mange ganger har du bredt rundt meg?"
Nå er rollene byttet, og jeg hater det!
Jeg vil ikke bli stor, og jeg vil ikke at du skal bli liten...
Men jeg skal varme deg når du fryser,
og krype bak deg og holde rundt deg når
kroppen din ber om nåde
etter siste gift behandling.
Når jeg ikke kan gi deg livet og helsa tilbake,
skal jeg gi deg det jeg kan,
jeg skal gi deg høsten.


til den tryggeste og beste pappa i verden, god bedring...



fredag 6. august 2010

Vakkert...

...bare så inderlig vakkert...


En vakker dans etter musikk fra "Bagdad cafe" med Celine Dion.

fredag 30. juli 2010

Uriah heep

I morgen skal jeg på Ken Hensley konsert, her på Smøla...
gleder meg...
Som Uriah heep fan, er min ultimate favorittsang denne:






og denne er også herlig...









-eller denne...





tirsdag 22. juni 2010

RIKTIG VERSJON: Det stjålne «Skrik».

BLOGGING ER GRUSOMT VANSKELIG FOR TIDEN!!!
Jeg har hodet fullt av egentlig ganske gode blogg-ideer...
Jeg har kameraet fullt av også egentlig ganske gode bilder...
Men her sitter jeg og syter om hvor vanskelig det er å blogge istedet...
Jeg hadde tilogmed et jubileum i mars som jeg enda ikke har trekt
vinneren av...enda gavene var kjøpt inn samme uke...
To prinsesser har hatt bursdag...

Herregud...gi meg blogg lysten tilbake!!!

mandag 24. mai 2010

Et hjerteskjærende vennskap...


I ei lita bygd i Salangen kommune,
sitter ei lita jente
og lurer på hvorfor?
Hvorfor skjer fæle ting med barn?
Hvor lenge skal han ligge på sykehus?
Kan han ikke komme hjem til bursdagen sin
i Juli?


"Til Even...
God bedring. Pluto skal passe på deg
på sykehuset..."
Det er et vakkert lite kort, sammen med
en pluto-kose bamse som snart skal
ta reisen gjennom posten
fra Salangen til store USA.
Det er ei lita jentes tanker, følelser og bekymring...
"Hvorfor skjer de fæle tingene med de snille?"
Vesle jenta mi.
Vesle gode, dype Andrea-Hansine...
Tante vet heller ikke svarene...
Tante skulle ønske hun kunne si noe klokt,
noe trøstende...

Det eneste tante kan gjøre,
er å oppfordre sine lesere til å støtte.
Mye av pengene vil bla.gå til et fond for brannskadde barn,
bla.til Camp Burn, en leir med aktiviteter for
barn som har vært utsatt for brann-ulykker.

Kontonummeret er: 4776.16.85453.

Ord blir så fattige, når tragedier som dette rammer...
Så, Andrea-Hansine, vi får tenke på Even,
og håpe på at han blir bedre,
og kanskje til neste bursdag,
kanskje er han tilbake i Salangen da?
Kjære blogg-venner,
dere må gjerne linke dette innlegget på bloggene deres,
sånn at så mange som mulig kan hjelpe.

onsdag 19. mai 2010

HJEMMELAGET


har "hjemmelaget" som tema i Mai.
Jeg kaster meg uti det, med disse hjemmelagede
kreasjonene.

Den første er en "nabbi-perle uro".
Vi har etter flere år med barnehage barn,
ett hundretalls nabbi produkter liggende og hengende
overalt...
Jeg fant ut at Panduro hadde en uro-opphengs ring
som var ypperlig til dette bruket.
Så sytråd, litt tålmodighet var alt som
skulle til.
Jentene ble kjempefornøyde med at
mor fikk brukt alle nabbi gavene våre til noe.
Og den ble riktig så fargerik og fin!

En annen ting vi har på "tonnevis" av
liggende i alle skap og skuffer,
er alle perle-pynte kjedene som jentene
har fått og laget selv.
Disse blir også liggende og slenge,
og svært lite brukt...
Panduro har utstyr til å lage lampe av
hva man måtte ønske,
og jeg laget lampe av alle kjedene.
Den ble også ganske så fargerik
og veldig fin med lys i!




mandag 17. mai 2010

JEG FANT DEN!!!!

Eller nei, jeg fant den ikke, men det gjorde denne
Tusen, tusen takk Gunda! Jeg har lett sånn
etter denne, for den er bare...den er rett og slett
vakker...
Den tar 8 min, men sett av de minuttene,
og se alt det nydelige...
Bare gjør det, vær så snill...
Den trenger ingen forklaring,
den taler helt for seg selv...



søndag 16. mai 2010

Etterlysning


KAN NOEN HJELPE MEG??
Jeg leter og leter inne på youtube etter en vakker,
animert liten film og et insekt som
blir innestengt i et glass.
Han blir reddet av en sverm av
ett eller annet slag,
som flyr rundt og åpner lokket
på glasset...
HAR NOEN AV DERE SETT DEN???
Jeg er tror jeg så den inne hos "Me and Molly",
men nå får jeg jo ikke tak i hverken Me eller Molly...
Så Molly, om du skulle ramle innom og lese dette,
gi lyd om det stemmer.
Og om noen av dere andre har tilgang til
Molly sin blogg, spør henne for meg...
Det var en så vakker film, og jeg angrer
sånn på at jeg ikke lagret den!
Jeg blir ufattelig glad om noen kan
hjelpe meg så jeg finner denne videoen.

torsdag 13. mai 2010

En liten, nei STOR advarsel:

(Her er bilde av tyll-helvete før mor røsket det ned, i skjelvende skrekk)

Rekk opp hånda alle som har en eller annen form for "prinsesse-senge-himmel-tyll-bryne-what-ever" hengende over en prinsesse seng eller annen seng...(jeg rekker opp hånda, men tar den ned igjen...) Grunnen til at jeg har fjernet lillemor sitt søte prinsesse-tyll-himmel, er følgende:

Storesøster kom ramlende opp trappene en morgen, og kunne fortelle at 4-åringen "hang og hvilte" litt med hodet sitt nesten inni brynet...SKREKK OG GRU! Jeg ramlet ned trappa, men da hadde hun fri-gjort seg fra tyll-helvete. "æ drømte at æ hang fast i edderkopp nett" kunne 4-åringen fortelle, og det kan godt sammenlignes med noe sånt... Så jeg røsket ned himmel-seng-tyll faenskapen, og tenkte at pynt kommer ikke i første rekke! Tanken på at hun hadde viklet seg virkelig godt inn i dette om natten, og blitt kvalt fulgte meg lenge...

Så kjære alle dere som har sånt hengende; heng det så langt unna hodet til barnet som mulig, så du er sikker på at hun/han ikke får tak i en flik av dette, og vikler seg inn i det!
(Alle produsenter av lignende senge-himler og bryner kommer til å saksøke meg, men jeg tør ikke annet enn å advare og be dere være forsiktige.)

tirsdag 11. mai 2010

Nytt ord i Norsk vokabular


"Mamma der ligg PUPPE-MASKA di!"
For de som ikke er eier av "Nordsethske ordliste",
betyr det altså BH...
Ordet føyer seg da pent inn i rekken sammen med
BIE STATIV = FLUE SMEKKER (storesøster, da 3 år)
FLAPPETIFLAPPEN = TEPPEBANKER (storesøster, da 3år)

mandag 3. mai 2010

Jeg vil føle...


...jeg VIL føle...
jeg vil kjenne
jeg vil lukke øynene og gjenskape.
Jeg vil rive skorper
av sår,
som jeg trodde var
grodd.
Jeg vil torturere meg selv
med tanker.
Jeg vil rope
tause rop.
Jeg VIL føle.

Det er mitt
ønske.
Så godta det,
selv om det
er selvpinsle...
Jeg vil rive skorper av sår,
og kan godt la blod renne.

Jeg vil huske.
Jeg må ikke glemme.
Vil ikke glemme.
Bak øyelokkene
spilles en film.
Og selv om jeg kan den,
helt utenat,
så lukker jeg øynene
og ser den...
om og om igjen.

For det er nå jeg
føler.
Det er nå jeg husker.
Jeg gjenkaller korridorenes
tomme klang i hodet.
Legers subbende gange,
sykepleierenes latter.
Å sitte høyt oppe i en
etasje, og se
på maurene under meg.
Og tenke: "Faen ta dere
som lever ubekymret!
Bare gå til de helvetes livene deres,
bare gå til de latterlige jobbene,
de meningsløse studiene.
Bare lev,
jeg gir faen i dere.
Jeg lever kun for henne."

Jeg river skorper av sår.
Men lar dem gro igjen,
for arrene
bekymrer meg ikke.
Natte mamma tanker fra meg om jenta mi...

fredag 23. april 2010

HYYYYSTERISK MORSOMT!!!


Fantastisk...jeg ler så jeg griner!!!


-Og siden vi er i dyre-riket,
vi tåler en hysterisk morsom en til?




Herregud...jeg trur jeg dauer...Humor helt etter min smak!
Denne morsomme snutten fant jeg på Christer Torjussens`s blogg.
Han er en av Norges største stand-up komikere, og er rasende morsom!
Hadde gleden av å se han her på Smøla, på julebord før jul.
15 Mai er han tilbake, på stand-up show i Smøla hallen,
denne gang sammen med Nils Ingar Aadne og Jon Schau.
Jeg gleder meg vilt!
Ha ei breeekende god helg!

fredag 26. mars 2010

Mammas gull-jenter...

Til bursdagen min den 10 mars,
hadde største gullet til mamma laget dette:
En gryteklut, ei nålepute og en drømmefanger!
Nydelig, hva?
"Du vil helst ha hjemmelagede gaver du, vettu mamma!"
-ja, det er det mamma aller helst vil ha! Jeg elsker å få
hjemmelagde gaver.

I dag morges fikk jeg dette kortet av minstemor på 4 år.
"Ser du, mamma, jeg har laget et kort,
fullt av hjerter!"

"så fint det var, vennen min, men hva har du
skrevet inni da?"

"Det står: JEG ER VELDIG GLAD I DEG! Det ser du vel?"

Ha ei fortreffelig helg!
Iløpet av helga skal vi trekke
jubileumsgaven...

onsdag 17. mars 2010

"Hater du dette spillet, mamma?"

Neida, lille venn,
det er ikke det at mamma HATER å spille Memory.
Det er ikke det...
Mamma har bare så grusomt
dårlig hukommelse...innser jeg nå...

Mine 5 poeng ble liksom så puslete
imot dine 22...

Gratulerer da lille venn,
og la mamma få et poeng neste gang, da.
Du kan jo iallefall late som om du
ikke husket hvor Hello Kitty med blomsten lå...
Eller forveksle Hello Kitty med hjerte,
og Hello Kitty med kanin...
De er faktisk til forveksling veldig like...
...Jeg er blitt "grusa" av en 4åring i Memory...
Ikke akkurat bra for selvfølelsen...

onsdag 10. mars 2010

2 jubileum og en kondolanse...

Bildet er tatt her ute, i vakkert vintervær tidligere i vinter...i kontrast til det været vi har i dag...

Så var enda ett år i bloggverden gått gitt...
Det kom og gikk,
med blandet innhold.
Jeg har både skrevet om tull, tøys og fanteri.
Jeg har skrevet om vemod og sorg.
Jeg har tastet ned min del "rare Kari tanker",
jeg har delt både hjertesukk,
og små familie stunder med dere.
Og noen av dere henger med enda:-)
Etter 2 år i bloggverden.

der jeg forklarte litt om essensen i hvorfor jeg
er blitt den bloggeren jeg er blitt,
og hvorfor jeg har det pompøse tilleggsnavnet "Carpe Diem".

Siden jeg også faktisk, rent tilfeldig, jeg bare nevner det,
har bursdag i dag også...
så tenkte jeg å ha en sånn derre jubileumstrekning av en gave.
(Jeg er ikke stor tilhenger av dette fenomenet med "give alongs"
i hytt og vær, må jeg innrømme...jeg er
litt rar der...jo, jeg faller for fristelsen
og kommenterer der jeg kan på
død og liv vinne noe av og til,
og jeg har faktisk vunnet også,
MEN,
må vi det da?
Må vi ha "komogvinnengavehvisdulinkermegørtengangersåjegfårflerelesere"?)

Så det trenger du ikke gjøre her:-)
Men jeg har en fantastisk arbeidsplass,
med supre mennesker som er psykisk utviklingshemmede,
og de lager flotte ting! Så gaven i dag,
på dette innlegget, blir en ting derifra.
Jeg trekker vinneren en gang uti neste uke.

Jeg er nå engang blitt en blogger
med veldig variert innhold...
Ikke godt å vite om man skal le seg skakk,
eller finne frem kleenex i en fei her inne...
En sånn dag er det i dag også.
Jeg har bursdag, jeg har 2års blogge jubileum...
Men det teller liksom ikke...Det betyr ikke et spøtt...
Det er små trivielle ting i hverdagen som durer og går videre...
Men for en hel kommune har tiden stått stille siden Søndag.
Kondolerer til Kristiansund, mine tanker til alle som blir
vedrørt av den fryktelige tragedien vi har vært
vitne til...Det er dobbelt vondt, det er dobbelt sorg,
det er dobbelt tragedie...

"Det skummer i vrede det mektige hav Og bølgene bryter mot strand. Det skriker en måke, så stilner det av Den bærer et budskap mot land."
Fra"Måke fortell"

søndag 7. mars 2010

ZZZZZZUMBA!!!

FANTASTISK MORSOMT!!!!
I dag har jeg prøvd Zumba for første gang.
Med instruktør og 18 voksne damer som rullet med hoftene,
og ristet på puppene hadde vi en fortreffelig
søndag formiddag.
DET VAR SKIT-GØY!!!
For dere uinvidde, som ikke har hørt om Zumba enda,
ta en titt på denne video snutten,
så får du et lite innblikk i hva det dreier seg om.
Det er fantastisk god trening, og anbefales for alle som
elsker å danse!!


Saken er den...at jeg i et forgyllet øyeblikk,
iført Umbro-treningsbuksa mi,
med vrikkende hofter,
og sensuelle armbevegelser,
kom i skade for å føle meg litt som Shakira...!!...
Så nå har min snart 37-årige kropp forvandlet
seg til en 90 åring med hofteprotese ute av ledd...
JEG HAR SÅÅÅÅ VOOOONDT!!!
-og jeg var den som ropte høyest "JAAAA" da instruktøren lurte
på om vi kom neste Søndag også...
Men det SKAL jeg,
med eller uten rullestol!!!

torsdag 18. februar 2010

Hverdagshumor med 4-åring i hus...


Fra baksetet i bilen, på tur hjem fra barnehagen:
"Mamma, hm-hm-hm-prinsen er snill og kjekk, sant?"
Mor: "Hæ??"
"Kron-prinsen! Han e søt, sant?"
Mor: "Åååå, æ syntes du sa PROMP-PRINSEN!"
Etterfulgt av RÅ lattersalve i baksetet...
Så satt vi der, og kom oss nesten ikke videre,
fordi vi begge var trøtte, slitne og fikk latterkikck
av ordet promp...
Så befriende herlig,
å le støyende høyt
sammen med en fireåring
av ordet promp...

onsdag 3. februar 2010

"Sommerfuggel i vinterland..."




"Å være fyllt et år,
og ikke helt forstå hvem,
hvem er disse to menneskene?
Hvem er mamma og pappa?
Er det dere?
Mørke, alvorlige øyne,
men et "luring" smil på lur,
som lett kan smelte hjertene
til de som nå har fått nye titler.
Mor og far.
Mamma og pappa.
Det har de ikke hett før,
det har ingen kalt dem.
For det er ingen selvfølge
at noen skal rope "mamma og pappa".

To solbrune, små hender.
Gyllen og vakker. Godt å holde i.
Godt å støtte seg på,
disse to menneskene også,
med de glade smilene,
og tårene i øyekroken.
Elsker de meg allerede?

De elsker deg, lille venn.
De elsket deg før du ble født.
De elsket deg før de ble kjent med deg.
Deres misjon her på jorden, var å vente
akkurat på deg.
En liten,
solbrun gutt,
med mørke alvorlige øyne,
men med et "luring" smil på lur,
som smeltet alle
i vinterlandet."


Kjære Nicolai Andres, kjære Randi og Per Egil.
Gratulerer med dåpsdagen på søndag,
og gratulerer med morsdagen neste helg.
Dette er en slags gave til go gutten på den
store dagen hans.
Vi er veldig glade i deg, Nicolai Andres.
Klem fra gammel-tante, gammel-onkel,
Anne Kathrine og Ellen Annie.
Å få se Nicolai Andres var pappa`s største ønske.
Han ventet og ventet på det lille oldebarnet sitt,
men ble sykere og sykere mens de var i Colombia.
Da han endelig fikk se han, strålte han opp, rakte armene mot ham
og sa: "DER e gutn!"
5 timer etterpå døde han.
Så ikke kom å si at livet og døden ikke vandrer hånd i hånd...
sorgen og gleden vandrer også til hope...

mandag 1. februar 2010

Gratulerer med dagen, elskling...


...alder er bare et tall...


(bildet lånt fra Smøla kommune`s hjemmeside)
Dagen din har du fått dele med største prinsessa,
som har fått hatt pappaen sin helt for seg
selv i dag.
Halvårskontroll for hjerte/lungebarnet vårt,
(en liten link til forrige kontroll...)
og mor har trødd hjemme på jobb,
selv om jeg vet alt er i "orden",
er jeg like spent hver gang...Det kommer
jeg vel alltid til å være. En gang hjerte/lunge barn,
alltid hjerte/lunge barn.
Og selv om jeg prøver å la være,
så suser disse tankene om alt som har
vært igjennom hodet...bare for å minne meg på
det livet vi har hatt...
Selv tar hun disse kontrollene med knusende ro,
og elsker å få ha en hel dag i Trondheim for seg selv
sammen med en av oss.
Men nå er kontrollen over, og alt er vel.
Så puster jeg lettet ut, helt til neste kontroll...

Men, kjæresten min, her er en sang til deg,
en av yndlings sangene dine...







søndag 31. januar 2010

tirsdag 26. januar 2010

Å få en verden inn i stua...

AP photo

...servert i beste ettermiddags tv tid...
Mennesker som kryper,
samler riskorn i et lite knytte.
Slåss med livet som innsats for
en skvett med vann...
Desperate øyne,
ulv og løvinne instinkt som vekkes.
Overlevelse...
Dette ser jeg, men hva ser
hun på 4 år?
"Mamma!!! Dem har ikkje mat, dem!
Ka ska dem spis, da? Rusk og rask?"
Jeg kjenner at jeg er
svar skyldig...

fredag 22. januar 2010

Så vakkert at jeg blir stum...

Det er ikke så ofte at jeg blogger om interiør...
Det morsomme og dog ganske ironiske er at jeg i et hjernedødt øyeblikk
i den spede begynnelse trodde at det var det jeg skulle gjøre...
Før jeg oppdaget at bloggverden rett og slett var litt mer enn
bare det...det var plass til oss alle her inne,
også oss med alle de "rare tankene".
Men jeg er jo en smule, litt over gjennomsnittet interessert i interiør
likevel, selv om jeg ikke blogger så mye om det.
Men over halvparten av dere blogg-vennene mine her
inne hører til interiør-blogg-kategorien,
så det er jo der jeg surfer...

I det siste nr. av "Vakre Hjem" fant jeg denne damen
Liana-Yaroslavsky
Ta dere tid til å kikke inn her,
se på alle linkene,
nyt bildene,
og la dere begeistre av
uante mengder kreativitet,
i vakkert, skjørt design...

Herlig...
Åh, den som kunne vandret i Paris, eller en annen
verdens metropol, og ramlet innom
ei utstilling med alt dette vakre...
(Hvor er pengene jeg skulle hatt akkurat nå?
Sånn at jeg bare kunne ringt og bestilt
et bord eller to...)

lørdag 9. januar 2010

Gratulerer til Stein Erik Hagen...


Jeg er stum av beundring...
Den ene varmepumpa koster nok til å kjøpe 10
pumper til flere av de som fryser seg halvt ihjel i iskalde bygårder.
Men for guds skyld, jeg mener jo ikke at Stein Erik og Millie Marie skal
fryse på sine tottelotter heller! Gud forby!
Det er ikke så godt for dem heller å sitte under hvert
sitt sobel-pels pledd og fryse i stuen, bortenfor biblioteket, til høyre når du
kommer inn foajeen, tiende dør til venstre i den ene korridoren...
(Den siste lange setningen bør leses med innlevelse, og med slanke Oslo-vest L-er og S-er)
"Steine-mann, er du søt og tar med et glass portvin! Det varmer så godt!"

Av og til er jeg så svulmende stolt av å være nordmann...

Godt nyttår, forresten, med eller uten varmepumpe.