søndag 22. februar 2009

It dosent matter if your`re black or white

Foto: Morten Krogvold

Jeg hadde så mange gode ideer på lur...
Hodet var fullt av krumspring i "svart/hvitt".
Men istedet sitter jeg her, og føler at det er akkruat sånn livet er...
Svart-Hvitt...Fullt av nyanser. Noen har mest fargeglade dager,
andre bare en grå masse...
Jeg har lært at livet også kan være totalt Svart eller Hvitt.
I det ene øyeblikket lever man en lys tilværelse, der alt er innhyllet i idyllisk hvitt lys.
-I det neste råder det totale mørke...svart...

Hvorfor dagen i dag ble en slags dag for refleksjoner?
Av og til er det godt å kjenne på det, være litt der man var...
Selv om det var vondt...
Minne seg selv på at akkurat så skjørt kan livet være.
Derfor skal dere ta turen innom Irina i dag.


Og mitt Svart/Hvitt bilde blir igjen det vakre portrettet av Morten Krogvold
tok av vår Anne Kathrine, i anledning Foreningen For Hjertesyke Barns 30års jubileum
For nye lesere av bloggen min, kan dere lese litt om det HER
(Dere kjedes kanskje av at jeg bruker oppigjen disse Krogvold bildene, men jeg må ærlig innrømme at mamma-hjertet er veldig stolt av dem...)

11 kommentarer:

GundaM sa...

Ja, dette bildet er utrolig stilig!!!! Tenkte og på Jacson ang tema idag ;0)

ha en herlig dag der ute i havgapet kari!

Klem

Unknown sa...

Nydeleg bilde i dag, Kari:0)
Flott innlegg til ettertanke...
Ha ein strålande søndag, klem

Evami sa...

FAntastisk bilde:) Har ikke kommentert det før,men har kikka på det,og så heldige dere er som har fått Morten Krogvold til å ta bilder av frøkna:) Og til en god sak i tillegg. Han er en fantstisk fotografere. Og jeg må si at jeg hadde lsyt til å legge ut Videon´n til BLack and White idag,men det blir liksom litt på siden av temaet:)
Har værtinnom Irina og må si at livet er skjørt,man må ta vare på hvert sekund,man vet aldri hva morgendagen bringer!

Klem Eva

irina sa...

Tusen takk kjære venn.
Ja du vet hva der er...det å gå gjennom, det er ikke det at jeg tror at han blir syk igjen,men .....

Stor klem

Drømmen om en eplehage sa...

Klart du er stolt, Kari!
Skjønner deg godt jeg :o)

Flotte ord og de gjorde litt godt i dag faktisk.
Her veksler det mellom tåke og regn ute, det gjør ikke sitt til at spiriten våkner akkurat...

Fargeutfordringen har jeg også vurdert, men har liksom nok med å få til ett par innlegg i uka. Ett hver dag en uke føler jeg på med blir en fadese...Meeeen vi får sjå!

Ha en knall dag.
Nå våkner turbo snart, så da er det opp og hopp igjen.

Klem på deg!

Anonym sa...

Takk for det fine bidraget til sort og hvitt. Det har vært veldig moro og lærerikt med fargeuke. Håper du har hatt det moro, jeg har hatt det veldig gøy :) Hilsen Mette

Vestlandsjenta! sa...

Virkelig flott bilde!
Ja, jeg tenkte også på den sangen i går kveld da jeg forberedte meg til dagens tema, men glemte det da jeg blogget! Hehe!

Betty Boom sa...

Tror vi har ganske make stemning i dag.

FO - 2 sa...

Du har all grunn til å være stolt. Både over den flotte jenta di, og av bildene. :)
Ett innlegg til ettertanke dette. Livet er mangfoldig, med mange nyanser. Jeg håper på mange fine og fargerike dager fremover for deg, jenta di og hele familien.
Klem til dere alle fra meg.

Kathrine sa...

Flott bidrag! Vakkert bilde!

Ha en fin mandag, Kari:-)))

ps: Jeg har ny nettadresse på fotobloggen min. Ha kutta den ned litt, da den var så lang. Om du klikker deg inn på hagebloggen min, så kommer du videre derfra til foto:D
Bare til opplysning dette da ,-)

Anne sa...

Utrolig flott bilde av en utrolig flott jente. Kan tydleigvis sine saker den mannen der ja.

Tanker til refleksjon er gode innimellom. Og noen dager bare ender slik, i grublingens tegn, helt uten at jeg i alle fall vet helt hvorfor. Noen ganger gjør det bare godt, andre ganger gjør det at man faller en tåre også.
Det er vel på denne måten en blir eldre og klokere til sinns også kanskje??? En får belyst flere sider av et problem i sitt eget hode.

Kreft er en forferdelig sykdom.
Bengt Eidem som Irina skriver om, hørte jeg et foredrag av på denne tiden i fjor. Han snakket i 2 timer til et fylkesårsmøte i diabetesforeningen. grimende, tåredryppende og alvorlig og umorsitisk på en og samme tid. Kommer aldri til å glemme det i grunn. Man kan si forskjellig om media rundt mannen, men gir de kreftsyke et ansikt, det gjør han.

Sist fredag hadde vi en veldig tragisk hendelse ved vårt sykehus. En uhelbredelig kreftpasient på 64 år skaut seg selv du. Et helt sykehus i sjokk, og derpå diverse diskusjoner som du sikkert skjønner. en personlig tragedie!!
Maktet sikkert ikke tanken på det som ventet..., huff, blir halt satt ut bare ved å skrive om det i grunn. Forferdelige greier.
HELDIGVIS har forskning og behandlingsstrategier kommet langt, og flere noen gang blir friske. Og det krysser vi fingre for at din vakre datter blir til EVIG TID!!

Varm klem herfra Kari