onsdag 18. februar 2009

When you walk...through a storm...

Dette, mine kjære blogg-venner,
er et nesten historisk øyeblikk...
Jeg lar GRØNT i dag bli symbolisert med hva annet enn:
FOTBALL BANER!!!

Vår egen hjemmebane, Råket stadion

Jeg er ei fotball-enke...det har jeg alltid vært,
og det var noe jeg var særdeles klar over da jeg valgte min kjære som livsledsager...
Fotballen har en stor plass i hjertet hans,
og det har jeg godtatt.
Så i snart 15 år har jeg levd med:
"Vi ska slokke Brann, vi ska slokke Brann, med øks og hjelm
og brannbil, og bøttevis med vann!"
Eller:
"Å ingen banke RBK...å, kom igjæn gutta, stå på, å hei åhei åhei åhåååå"
-Og mange andre svært dype tekster.
(Nå banner jeg i trønder-kirka, der jeg har flest "blogg-venner", men ok, jeg tar sjansen)
Da vi bodde mange, lange måneder på St.Olav med Anne Kathrine, var vi så heldige at vi fikk hilse på hele Rosenborg-laget. Supre gutter, som gir mye tilbake til barneavdelingene på St.Olav,
noe de har gjort i mange år.
Anne Kathrine hadde det kjempemoro med pizza og fotball.
Mor selv, da som nå, hadde svært liten peiling...så hvem som var fotball-spillere, eller bare helt vanlig pappaer og pårørende var umulig for meg å vite.
Lenge satt jeg å snakket med en kjempekjekk, hyggelig mann. Vi spiste pizza, prata om alt mellom himmel og jord. Anne Kathrine klatra opp i fanget hans, og ble svært så kompis med vedkommende. Etter en lang stund, dristet jeg meg til å hviske til Jan Eirik: "Du, hvem er han som sitter sammen med oss? Kjenner du han, eller?"
Gubben kikka dumt på meg..."Kari, det der er Frode Johnsen, stor fotball-spiller både i RBK og på landslaget..."
Historien viser bare at de gutta er helt vanlige mennesker, og ikke minst medmennesker som bryr seg om hvermansen.
Foruten RBK er det Liverpool som er det aller største i verden.
Og han har fått gleden av å overvære kamper på selveste: Anfield Road.
Største prinsessa i huset har også begynt å spille fotball.
Med blandet interesse sånn i starten,
og med konsentrasjonen litt både og.
Men hun er med, og de har det jo forferdelig gøy når de får reise rundt på cuper,
og spille kamper.
Her er bilde fra knøtte-laget til Anne Kathrine var på fotballcup på Aure i sommer.

Men hvor er fotball-gleden størst?

På en milliard bane, i fotballens pengeverden,

blandt overbetalte fotballspillere som har hårsveisen i orden...

Eller på ei gressmatte, på en knøtte-cup, laget kun på dugnadsånd...?

10 kommentarer:

Anne sa...

Så genialt Kari!!!

(lurt meg til litt bloging fra jobb, så må være snar :-))

Bakketun sa...

Tror den ekte fotball gleden er størst på en knøttecup arrangert på dugnad jeg ;)

Klem

HildeS/Frøken Fryd sa...

Flott tolking av grønfargen Kari.
Eg er gift med ein ihuga fotballfan sjølv, og eg har som deg lite peiling på fotball,hehe.
Det er gøy å sjå knøttefotball, men dei store, proffe bryr eg meg ikkje så mykje om...
ha ein fortsatt fin onsdag.
Klem H

Havtussa sa...

Kari, du tryller ikkje berre med fargar, du tryller med ord også.

Det er godt for sjela å lese det du skriv. Nokre healer med hendene, andre med pennen ( tastaturet).

Takk :-)
Ha ein fotryllande kveld.

Unknown sa...

Knallbra tolkning av den grønne onsdagen:0)
Må innrømmast at dette var ikkje i mine tankar i det heile tatt sjølv om eg bur i lag med ein stor og ein liten fotballidiot...
Og du...eg set ei knapp på at det er den siste....

ENGEL sa...

hei!takk for så hyggelig hilsen!jeg har lite tid til overs for å blogge nå om dagen,men kommer nok sterkere tilbake!klæm

Petunia sa...

Se der ja!
Joda, er nok Liverpoolfan og sitter her og ser på at ManU spiser Fulham til kvelds...så det var ikke så bra.
Flott valg for grønn! Og da mener jeg alle banene;)

Heidi sa...

And you´ll neeeeeever walk..alone! Hehe, har hørt den sangen noen ganger de siste månedene, - for telefonen til din fotballgale husbond ringer "noen" ganger i løpet av en dag kan du si :)
Fotball er lidenskap, og akkurat nå er m i n mann svææært godt fornøyd med at ManU spiste Fulham til kvelds, som Petunia sier :)

Eva sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Eva sa...

Tekstene er dype nok for meg i hvert fall:)