Christian Audigier vs nabbiperler...

Kjære Cristian Audigier,

jeg beundrer ditt design og ditt arbeid.

Jeg har i lang tid ønsket meg noe fra din "ED HARDY" kolleksjon...

Skulle gjerne eid en kul kjole,

(jeg og Aylar...uten sammenligning for øvrig...)

et par kule Audigier-sko,

smykket meg med et par

solbriller i ditt design...

I sommer fant jeg vin-kolleksjonen din, og ble aldeles frelst!

Rosè vin, hvitvin og rødvin,

nydelig pakket inn i lekkert design.

Gjør seg helt smashing på kjøkkenveggen min...

Hvordan vinen smakte? Joda, den var god den også,

men jeg kjøper vin etter flaskens utseende, og ikke

etter innholdet...

Men, kjære Christian,

det er ikke alltid like lett å kombinere

vakkert design og eksentriske linjer

med småbarn og deres vakre design...

Men helt uforenelig er de ikke,

heller motsatt...kanskje?

Kjære Christian,
sånn ser det ut når du havner på kjøkken veggen

hos ei sliten småbarns-husmor...

Du kan i likhet med alle andre:

Ikke vinne mot nabbi...

Jeg,direkte på Radio Norge...

Vel, vel...

Da har jeg gjort det også...

Ramlet til å sende en sms på en konkurranse på

Radio Norge i dag.

Spørsmålet var hvilken nyhet som var en av de store

i norske aviser i dag...etterfulgt av tonene fra "I can see clearly now..."

Førsteside oppslag i VG var Fredrik Skavland som hadde laseroperert

øynene sine..."Stakkars Fredrik..." skrev jeg,

med en stor undertone av ironi.

Det finnes sikkert en krig å skrive om.

Et stortingsvalg.

Norske marinejegere som risikerer livet i jakten på

pirater for å sikre farvann for alle sjømenn.

Men, neida:

Fredrik Skavland can see clearly now!

Dette var redaksjonen i Radio Norge veldig enige i,

og plukket meg ut som vinner! Artig.

Så jeg ble intervjuet direkte av Hege,

som ble veldig opptatt av at jeg er aktivitør.

Jeg rakk å sende en sms til jobben,

så gjengen satt og hørte på, mens jeg fortalte om dem.

Så en radio kommer til meg i posten.

-Og, Fredrik, ikke noe galt om deg, altså,

men FY til VG som tror vi nordmenn

er så enkle mennesker at all tabloid er viktigere

enn de store, viktige tingene i verden...

Jeg finner ikke "off" knappen

Kan noen vennligst sende meg instruksjonsboka

på: "Hvordan slå av "Flink" og "Sterk""??

Jeg tror nemlig jeg gikk glipp av

den utdelingen,

og jeg bør ha den,

snarest...

"Det va`kje sånn det sku vær, det va`kje sånn det sku bli..."

"Æ ska gi dæ høsten, æ"

Denne høsten skulle bli som den i fjor...

Vi skulle tusle rundt på barndoms-øya,

beundre tyttebæra, som "va mykje mær i år enn i fjor, ja".

Samme kommentar hvert år, samme tusle-rundt i lyng turen...

Samme lukta av fuktig mose og røsslyng som blødde i rosa rundt oss.

Flammehav av rognebær, høre summinga av "starre"(stær) som landa

i all grøden.

Æ skulle høre deg si "Pass dokk, no jentunga!" i kjærlig myndighet,

når jentene hoppet med begge støvel-beina i den flotteste

tyttebær tua.

I stedet må vi bringe høsten til deg.

Derfor skal jeg ut å plukke lyng, bær og mose...

Jeg skal gi deg høsten.

Jeg har grudd for dette hele mitt voksne liv...

Tenkt at om en av mine, holdepunktet mitt, klippen min

skal bli så uhelbredelig syk, så gammel,

så orker jeg det ikke...

Jeg orker ikke forlate deg på sykehjemmet,

kjenne blikket ditt

brenne i ryggen når jeg går,

etter den, ja, hvor mange hadet-klemmer ble det?

Fordi jeg ikke klarer å gå derifra?

Jeg brer dyna rundt deg når du er sliten,

og tenker "hvor mange ganger har du bredt rundt meg?"

Nå er rollene byttet, og jeg hater det!

Jeg vil ikke bli stor, og jeg vil ikke at du skal bli liten...

Men jeg skal varme deg når du fryser,

og krype bak deg og holde rundt deg når

kroppen din ber om nåde

etter siste gift behandling.

Når jeg ikke kan gi deg livet og helsa tilbake,

skal jeg gi deg det jeg kan,

jeg skal gi deg høsten.

til den tryggeste og beste pappa i verden, god bedring...

Dere tror sikkert at jeg lyver...

Foto lånt av veiholmen.com-fotograf Geir Aandahl

Iallefall en del av dere,

men jeg var på Jan Eggum konsert på fredag,

og jeg holdt på å le meg ihjel!!!

Hvem skulle tro at denne tørrpinnen av en erke-bergenser (man ser jo for seg Fløyen,Bryggen og Brann bare han åpner munnen...

var så grusomt morsom?

Han har selvironi (gudskjelov for det...det skumleste jeg vet, neste etter klovner,er mennesker totalt renska for selvironi...huttetu...DET er fali det!) i bøtter og spann, og er veldig klar over sitt rykte.

Noe han understreket ofte.

"Nå må vi litt mer nedpå...skulle tatt seg ut om dere gikk herifra og sa at dere hadde hatt det GØY på Eggum-konsert" sa han før han avsluttet.

Tekstene hans er jo så dype, at man trenger dykkesertifikat, men jeg digger akkurat sånt.

Hvorfor skal alt i verden være så absolutt, realistisk og enkelt å forklare?

Hvorfor kan ikke noen bare tolke verden gjennom sånne øyne som Eggum?

Av alle hans melankolske tekster, er jeg gladest i denne:

"De skulle begrave en konge stor"

Så om du skulle gå forbi en "Eggum-konsert" plakat og tenke: "nei, fysja meg...triste greier, dette orker jeg ikke!" Så kanskje du skal gi den mannen en sjanse likevel,

humor har han iallefall!