fredag 16. oktober 2009

Sorgen og gleden de vandrer til hope...




Det er bare rart hvordan livet er...
Hvordan tilfeldigheter vil at akkurat vårt liv skal bli
akkurat sånn...for oss...Er det tilfeldig, eller er det en mening bak?
Er det bestemt på forhånd? Har en skjebne bestemt
for 36år siden, "at akkurat dette livet skal Kari ha."?
Det er rart, men jeg takler det. At "noe" har gitt meg akkurat
dette livet å leve, akkurat mitt livs innhold, på både godt og vondt.
Det er helt greit. Jeg lever det. Og jeg overlever det.
"Min indre styrke er ukrenkbar.
Et resultat av et opplevd liv.
av smerte, glede, nærhet og sorg.
Livet mitt stoler på meg.
På min styrke, og mine valg.
Jeg vil være en del av jorden.
Følge de linjer som blir lagt ut for meg.
Ta det ansvar som kreves av meg.
og leve det livet somer laget av meg."
Aldri har disse ordene vært mer sanne.
Dere kan lese om hvordan jeg fikk dem her.
-Og livet går videre...det skulle man ikke tro, men det gjør det.
Det har vært et skritt frem, og altfor mange tilbake,
men det går. Jeg klatrer fremdeles.

26 kommentarer:

Janne i Fagerlia sa...

Hei Kari - så fint å høre fra deg igjen. Du er ei knalltøff dame, og ordene "Livet mitt stoler på meg", er ord som ikke sier så rent lite. Skjønner at du har bestemt deg for å ta tingene på strak arm, komme det som vil komme........ Ære være deg og din styrke - kanskje det er en mening med at akkurat du har fått føling med mange av stormene som kan ramme oss. Tror ikke alle ville ha greid å tenke som deg........

Takk for at du deler tankene dine med oss, kanskje de kan hjelpe andre også når det "stormer som verst".

sigrid sa...

ordbekreftelsen var scrable i dag

leiting etter ord...
kanskje det er nok med ein KLEM?

God helg Kari!

Drømmen om en eplehage sa...

Det er umulig å holde tårene tilbake.
Og som vanlig sitter jeg igjen tankefull og nikkende. Du er ingen dum dame du Kari!
Jeg er glad du er her og glad for at du deler av deg. Det er med på å berike mitt liv!

Ønsker deg ei skjønn helg, kos deg med dine kjære!

Ps, ler av den duken i glass og ramme. Kanskje havner buksen på veggen også... "Mamma laga ekkel bukse" sladret lillebror når pappsen kom hjem... Hva skal man si?!?!

Varm klem!

GryNoKa sa...

Ja, livet er tøft, og det rare er jo at vi geier det meste, og at livet går videre...
Det høres ut som om du er ei sterk
dame med flotte meninger, tross motgang.
Ha ei fin helg!
Klem Gry : )

Evami sa...

Kjæreste Kari!
Du har ditt å stri med i år du! Men du virker så sterk og positiv,tiltross for at du sikkert har dine dager hvor alt er bunnløst og svart...
Og da er det godt å ha disse ordene å tenke på,for de er så sånne så sanne.. Du tar sikkert mange steg tilbake framover også,men sakte men sikkert så blir dte flest skritt framover og alle de de gode minnene får størstedelen av hjertet ditt:) Stor varm klem til deg fra meg:)

Cathrine sa...

Hei!
Ja livet er ikke alltid like enkelt til tider..Det er mye man skal igjennom,og mye man skal lære..Men må si du har opplevd det meste..Tenker på deg kari..

Klem Cathrine

Elisabeth sa...

Så uendelig trist å miste et mennesker som står en så nær. Det er som noen hugger i sjelen, og sakte men sikkert kan man begynne det arbeidet det er å lege slik sorg og smerte. Men man kommer seg igjennom det, selv om det noen ganger kan føles som å svømme i en uendelig myr.
Du setter ord på sorgen, det er kanskje det viktigste av alt.
Ta vare på deg selv midt oppe i alt dette.

Tante Mimmi sa...

Så rart Kari..med desse orda..for eg har grubbla på dette i dag! Lite visste eg om at du skulle sei det så godt.
Livets skule...ingen søndagsskule.. men trur du ikkje ein vil møte mennesker på ein annan måte når ein har stått i mange stormar?
Eg skal fundere vidare over tankane dine - du er god med ord Kari!

Tante Mimmi sa...

skjønar du kva eg tenkte..?? I motsetning til deg er eg ikkje så god med ord...

GundaM sa...

Som Mimmi sier, du er så god med ord....

Klem klem fra meg ;)

Mari sa...

Du skriver så vakkert Kari,jammen meg har jeg ofte tenkt på deg, og al du har vært igjennom.., men dt er i motgang det går oppover sies det, og jeg velger og tro på det., du kravler deg oppover igjen, det er utrolig flott egenskap vi mennesker har..., og den har du klart gang på gang...,
stor klem fra meg..

Tone sa...

Kari
Tenker ofte på deg.
har ikke vært så mye på blog i det siste, men er alltid innom deg.
Sender mange gode tanker og vakre høstfarger til sjela di.
Tone

Lyst på livet sa...

Kjære deg Kari!
Det er lenge siden jeg har vært her hos deg nå, så atfor lenge!
Å blogge om vin og mat er hyggelig, men det blir rimelig banalt når tårene triller i takt med dine siste innlegg her.

Håper det går bra med deg!

Varme tanker og klemmer fra meg.

irina sa...

hmmm du får iallefall folk til å tenke ;)

Jeg like det du skriver...nei nå skjemmes jeg...jeg hadde ikke hørt om graham og green...men nå vet jeg . TUSEN TAKK !!!
Jeg leter ikke etter interiør på nett- jeg vet ikke helt hvordan.
Tusen takk !!

Klem

Anne sa...

Å Kari, nå har jeg brukt lang lang tid her inne for å oppdatere med. Kjenner du er en av de jeg savner mest i den `glansede interiøblogverden`derfor er det meg en sann glede at du har funne veien til fotobloggen min, det er nok mye mer meg det ser du :-)

Hvert et eneste inlegg her inne hos deg rører ved min sjel også, flink med ord du min venn.

pepperkverna sa...

Kloke ord! Hege

Anna Lisa sa...

Livet er opp og ned. Tøfft for det meste.
Sterkt innlegg Kari. Vakkert
Håpa du blir glad for hjerta Dei sendte eg av gårde i dag.
Ha en fin dag
Klem

Una sa...

Hei,
jeg har ikke skrevet til deg før, men nå var jeg inne her og leste, som jeg har gjort en gang tidligere i høst også. Det griper meg virkelig det du skriver - og det du er!

For noen VAKRE, STERKE ord!

Jeg kan kjenne meg litt igjen, når det gjelder beskrivelsen av den erfaringen man får når livet man lever tar en litt annen vei...

Du har min dypeste medfølelse i alt det du står i!

Jeg følger deg gjerne videre:)

Klem fra
Gullskattens mamma, Una

Siv Elin sa...

Hei Kari.
Takk for koselig kommentar på bloggen min. Så godt å høre at der er "happy endings" i PH verden og.. Lett å glemme i virvaret av alt det triste..Og kanskje var det ikke tilfeldig at vi "møttet"? Traff Dr.Brun på riksen sist vi var der. Han hadde vakt en helg. Vår lege på riksen var dr.Holmstrøm. Også en fantastisk lege. Har kikket rundt litt på bloggen din, og kommer nok til å ha den blandt mine favoritter. Du skriver utrulig bra og latter og tårer ligger tett i tett.. Livet er krevende, men på et underlig vis går det videre.. Styrkelem i en tung tid...Link meg gjerne om du vil...

Una sa...

Takk for hilsen "borte hos meg" :)

Må bare legge til at jeg har lest også de mer humoristiske innleggene her, du skriver så treffende!:D
Det er noe med det å ha en viss selvironi - og humor kan man faktisk se i det aller meste. På riktig sted til riktig tidspunkt.

Jeg gleder meg til videre å lese om glede og alvor her hos deg!

Klem igjen fra
Una

Lindas hus sa...

Hei Kari. Så utrolig flott skrevet. Og livet både tar og gir. Jeg føler meg beæret aom får ta del i dine tanker. Og så er jeg glad for at jeg kunne være til hjelp og at du fant det du hadde let etter når det gjaldt maleriet! Ha en fin uke. Klem fra Linda

Anna Lisa sa...

Heisann!!
Håpa hjerta er komt fram :)
Ha en fin dag!!
Klem

Som mine dager er sa...

Du kan spekulere du Kari. Jeg har selv mange ganger tenkt noe av det samme. Og det er rørende å lese omtanken bak kortet din sjef ga deg. Du har tydeligvis en kvinnelig sjef, mannfolk klarer ikke tenke slike tanker engang. Ta det til deg og lev etter ordene. Du vil alltid være sterk og klare deg i medgang og motgang. Livet har lært deg det. En time-out egang i blant trenger vi alle.

Takk for hilsen hos meg. Veldig hyggelig ;-)

Klem fra Marit

irina sa...

Heisann...har vært der med de samme tankene dine, men jeg syns kontrasten med mose kontra glass og prismer som jeg skal ha masse av ..er råere enn rust som faktisk finner i naturen...men du skal se at kanskje du har satt meg på en tanke !!!

klem

hvorfor ikke... sa...

Høstklem til deg, du kjære!
Tenker på deg, vet du!
Nydelige bilder, Kari og fint skrevet...STOR KLEM!

Ida sa...

Ser at du har mistet pappan din.
Så trist!
Ingen er som pappa....
Jeg mistet pappa som 16-åring. Han var nesten 40 da han døde.
Savner han enda, mange år etter.
Jeg har fortsatt mine tunge stunder, Da jeg leser brev, ser på bilder osv.
Det er godt!
Å være sterk kan defineres på så mange måter.
Og vet du, at man finner stadig ny styrke, når man trenger det.
Det er bra,
og det vet du sikkert alt om.
Ta godt vare på deg selv.
Sender deg mange varme og gode tanker. :)))