ELLEN ANNIE`S FARGE-RIKET

Vi har pusset opp og omdirigert en del på et par rom i det siste...

Dere vet, en sånn situasjon der vi damene får en strålende ide,

som får en del ring-virkninger...

Ja, for når man først er i gang, er det jo idiotisk å ikke fullføre slik

at hele huset blir levelig, vel???

(Alle damer nikker samtykkende.

Menn skynder seg ut herifra

kloke av tidligere skade...)

Vel, det første rommet jeg skal presentere for eder,

er minste mor på 4 år sitt rom.

Dette var et slags rote/leke/gjesterom,

som slett ikke var noe hyggelig...

Her bestemte vi (les:MEG) at det skulle bli skikkelig

"flower-power", blandadrops i farger, tidsepoker og stil.

Her inne er alt innen interiør lov.

Det eneste jeg var klokkeklar på var at det ikke skulle

være shabby chic, hvit, ren prinsesse stil.

I redsel for å tråkke noen på tærne vet jeg ikke helt

hvordan jeg skal få sagt dette...men...:

JEG ER LEI AV

ALT DET SKINNENDE HVITE!!! GI MEG FARGER!!

Jeg lette opp det jeg fant av mamma`s 70-talls putetrekk

Trehvit er jeg allergisk mot, så denne ble is-blå med

green gate servietter decoupagert på knottene

Malte hylle i knallrosa og orange, og skrudde den opp så lavt at Ellen Annie når oppå den,

for her har hun nemlig startet restaurant! Det kan dere jo se... Så jeg har lovet å

lage reklameskilt som skal henge både utenpå døra hennes,og over hylla her.

Hun har selv sirlig stilt ut alle koppene sine...artig.

Fifi forglemegei passer telefonen, sånn at kundene får bestille potet og løk...? Det var iallefall det restaruant eieren sa...Sjekk telefonen, er det ikke nostalgisk! Jeg synes den er drit-kul, og for en herlig lyd når jenta drar rundt skiva! Husker dere?

Denne kommoden skal også bli is-blå. Knall-mørk lilla tallerkenhylle til bokhylle over.Og koselige retro wallstickers fra panduro

Gamle kjøkkenstoler som fikk knall-maling og "babuska" mønster decopagert på.Jeg elsker babuska-dukkene, og samler på dem selv. Kjøper det istedet for andre souvernirer når vi er ute og reiser.

Ja, du ser riktig. Min gamle saueskinnsfell som mamma fikk farget da jeg var liten.Flere enn meg som hadde en sånn??

Sånn, dere ble skikkelig pepret med bilder nå,men det var iallefall en liten rundtur i rommet, unnskyld: Restauranten, til Ellen Annie.

Anne Kathrine`s black & white rom, og kontoret/datarommet kommer i et innlegg senere.

Å være 4 år...

...og være født med følelsene sine utenpå...

Å ha et sprell levende følelses-spekter,

som spiller som et flakkende nordlys...

Å kjenne sorg,

så sterkt

at det river i en liten kropp.

Å kjenne savn...

Å huske stemmen...

Å huske lukten...

Å huske gleden.

Å kunne juble i glede over at hun

"kjenner bestefar inni hjertet mitt!"

Å bekymre seg for om han har nye klær der han er,

for bestemor har jo de gamle...

Har han båt og fiskestang, tro?

Å være 4 år, og dikte en sang på egen melodi

om bestefar som fisker på en sky i himmelen.

"Jammen flaks at tante Aase døde først,

for da tok hun ham imot! Det var kjempelurt,

mamma!"

Å være 4 år, og tenke så altfor dypt...

Eller å være mamma,

som stryker en svett, utgrått kropp,

stryker og stryker...

Og sier, i et forsøk på å trøste,

at "jeg vet, vennen min... jeg vet..."

x-factor

(klikk på bildet)

Jeg og Anne Kathrine har hatt ei herlig jente-tur helg i Oslo. Vi har bodd hos min bestevenninne og hennes familie, og vi har truffet

Andrine og Tante Veronika (mitt tantebarn og svigerinne).

Veeeeeldig spente jenter (og mødre...he,he...) som ankom

Hellerud sletta på Fredag kveld for å være med som publikum på x-factor.

P.g.a litt VIP behandling (les:Andrine hadde hatt ett inngrep

under foten, og kom rett fra Riksen, og tante Veronika fikk derfor fikset bra

sitteplasser til oss!!) fikk vi nemlig sitte på rad 6, rett bak

dommerne, så vi hadde kongeutsikt til alt.

I køen rett før vi kom inn, kom vi i snakk med en utrolig koselig

dame, som viste seg å være mamma`n til Chand...trivelig.

Og han heier vi selvfølgelig på, skap-trøndere som vi er.

Etter showet fikk Anne Kathrine hilse på Chand, tatt bilde og fikk autograf.

Veeeldig fornøyd lita jente, kan dere tro.

Spennende for alle, og spesielt for en liten fan, som fikk

møte sitt idol, og fikk se hvordan en "live-sending" faktisk fungerer.

(Så kjære Chand, om du tilfeldigvis skulle komme på å google ditt eget navn i disse dager,

og ramle over dette blogg-innlegget: tusen takk for at du tok

deg tid til å si hei, og hils den koselige mamma`n din. )

(Av en eller annen merkelig grunn kokte hele Oslo over i blått/orange og blått/hvitt i helga??

Gratulerer AAFK med velfortjent seier)