søndag 15. november 2009

Å være 4 år...


...og være født med følelsene sine utenpå...
Å ha et sprell levende følelses-spekter,
som spiller som et flakkende nordlys...

Å kjenne sorg,
så sterkt
at det river i en liten kropp.
Å kjenne savn...
Å huske stemmen...
Å huske lukten...
Å huske gleden.

Å kunne juble i glede over at hun
"kjenner bestefar inni hjertet mitt!"
Å bekymre seg for om han har nye klær der han er,
for bestemor har jo de gamle...
Har han båt og fiskestang, tro?
Å være 4 år, og dikte en sang på egen melodi
om bestefar som fisker på en sky i himmelen.


"Jammen flaks at tante Aase døde først,
for da tok hun ham imot! Det var kjempelurt,
mamma!"
Å være 4 år, og tenke så altfor dypt...

Eller å være mamma,
som stryker en svett, utgrått kropp,
stryker og stryker...
Og sier, i et forsøk på å trøste,
at "jeg vet, vennen min... jeg vet..."

13 kommentarer:

Ida sa...

Når man er 4 år kan man både trøste og styrke mamma med sine betrakninger. Og vise versa.
Ta vare på hverandre!
God og varm klem fra meg.

Evami sa...

SÅ utrolig søt hun er da:) De tenker og funderer masse disse 4 åringene våre: Og så mye vi kan lære av dem,for de er så dønn ærlige i tankegangen sin...

Godt å ha mamma å krype inntil når savnet blir for stort:) Stor klem Eva

Janne i Fagerlia sa...

Synes litjpia di har fine tanker om det som sikkert er vanskelig og komplisert å tenke på. Og det er ikke alltid like greit å være voksen som skal gi de riktige svarene. For det er ikke alltid vi vet svarene selv heller....

Mange hilsener til Smøla fra Frei.

Sigrunn sa...

D e ikkje bestandig greitt å værra voksen,men d e sannelig tøft å værra 4 år å ja...D e mykkje uforståelig som røre sæ inni et lite hode i den alderen.Klæm.

sigrid sa...

Kjære deg!
Så sterkt å lese...
Tårene sprett...
Stor klem til liten og stor

Drømmen om en eplehage sa...

Kari da...

Tårevåt klem!

Tove sa...

Takk for besøk på bloggen min. Diktet av Andre Bjerke er utruleg genialt..... Diktet under, som du også likte, er noko eg har skrive sjølv.

Ikkje så verst det du har skrive i dette innlegget heller.

4-åringar tenkjer ofte djupare enn vi trur.... Herleg....

Una sa...

Så utrolig nydelig hun er, din lille kloke 4-åring!
Våre små håpefulle er følelsesmennesker med underfundige og kloke tanker...
Tror din lille skatt må ha fått mye etter sin gode, tankefulle mamma :)

God klem til deg.

hvorfor ikke... sa...

.....jeg vet, vennen min...jeg vet!
Stor klem te dæ...så utrolig flott skrevet!

Takk for flott hilsen til meg på den stOOOre dagen Kari;)
Klem Torunn

Anne sa...

Noe så vakkert!!!

Kjærringa på fastlandet roper BOK Kari!!!

Marie sa...

Sårt og vakkert...

Såg du spurte etter eit lite forlag hos Anne, eg har eit par forslag; Bokforlaget publica (www.publicabok.no) som ligg i Sandnes og Vormedal forlag som ligg på Karmøy(fastlandssida).

annegrete sa...

Det er iallefall ingen tvil, om at vi mammaer trenger fireåringens kloke ord, like mye som de trenger våre. De skjerper oss, setter ord på sorgen, og trøster. Når vi trøster dem, trøster vi oss selv. Og de lærer oss at det ikke er farlig å føle, ikke farlig å prate, at døden ikke er farlig. Men trist. Kjempetrist..men savnet er fint å dele. Og å dele med en slik fireåring, tror jeg kan være mer berikende enn deling med noen andre. Hold om, hold av, hold ut.

Anette sa...

Hei tante mi:) EA har bare de utroligste fine tanker! Hun tenker så stort, men samtidig så enkelt. Det er jo så flott at hun på sitt vis klarer å sette ord på følelsene sine på den måten hun gjør. Hun sier akkurat det hun tenker og føler. Er ikke lett å være 4 år nei, og oppleve en slik sorg og et slikt savn.