lørdag 19. mars 2011

=OSLO og "Sorgenfri"...

sorgenfri_omslag_17web.jpg
Bildet er lånt fra "Sorgenfri" sin hjemmeside

Det kostet meg 100,-
og 2 minutters lettkjøpt
god samvittighet...
Jeg stopper alltid ved selgerne.
Jeg kjøper alltid
og

Han stoppet meg på
Trondheim Torg.
"Furet værbitt..." fikk en annen
betydning, da jeg så det
furete ansiktet.
Brunt av sol.
Gule nikotinfingre.
Jeg kjøpte et magasin,
det koster 50-,
og jeg vet at halvparten går
til selger.
Så jeg ga han 100,- og sa:
"Det er greit."
Han takket,
og jeg gikk.
Og jeg skammet meg.
Tenkte at jeg kjøpte meg
god samvittighet der jeg
gikk inn på KappAhl
for å se etter vårens nyheter.
Tror ikke han brydde seg
om våren er "gul eller blå i år!"
Men jeg håper han bryr seg om våren.
Ikke like kaldt.
Kanskje blir vi varmere,
vi som kjøper også...
Jeg tenkte at jeg dannet
meg et forutinntatt bilde...
De få minuttene jeg
hadde hans oppmerksomhet,
og han hadde min.
Jeg så de gule fingrene,
den skitne jakka...
Men hva vet jeg.
Kanskje skjulte jakka en godt
utdannet mann?
En bestefar?
En som engang bodde i
en villa på Øvre Singsaker?
Hva vet vel vi?
Men min forutinntatthet hadde
allerede dannet seg et bilde
i hodet mitt...
Derfor skammet jeg meg...
Men jeg håper han ikke
var like forutinntatt,
håper han såg jenta
som prøver å forstå.
Og at han tilgir meg min uvitenhet,
og min lettkjøpte samvittighet...


7 kommentarer:

Guri sa...

De aller fleste er nok veldig flinke til å dømme etter utseendet, selv om vi vet at det ikke er riktig....
Fine ord Kari :)
Ha en fin lørdagskveld :)

sigrid sa...

Gode refleksjonar!

klem

Janne Tove sa...

Du er antagelig ikkje åleine om å ha slike tanker - men det er jo flott at du kjøper blad og endatil gav rikeleg "driks".

God helg
jannetove

Shy B sa...

Fine refleksjonar...
Kjøper alltid OSLO eg også, dei få gongane eg er der!

Anne sa...

Å Kari!! nå bare måtte jeg oppdatere meg om står på Smøla :-) en lang kosestund fikk jeg her nå, for alt for lange siden jeg var innom sist ser jeg.

Jeg har tenkt, jeg har ledd og jeg har smilt av dine siste innlegg her, du har evner kjære venn. BOK!!! det lukter bok av alle dine tanker, tenk på det du!!!

varm Anneklem til deg

annegrete sa...

Så fint skrevet.
Og tenkt.
For det er jo slik det er..bare at du tenker lenger enn den femtilappen- eller hundrelappen vi gir.
Tenker at vi er snille.
Så vi kan puste litt ut, vi har hjulpet et menneske.
Vi kommer ikke videre om vi ikke tenker,
blir kjent med oss selv- og våre følelser og hensikter.
Jeg har flyttet fra byen min, og 'mine' =Oslo-selgere. Men de lærte meg veldig mye. Fordi jeg fikk bli kjent med hvem de var, ikke det jeg så utenpå. Jeg fikk høre om barn og hjembygd, om søsken og kjærlighet, om jobben de hadde- og hvor det gikk galt.
Og jeg tenker, at det ikke er lov til å gå forbi. For det er deg eller meg som sitter der.
Om jeg ikke gir penger, så kan jeg iallefall smile, prate, bry meg. Tenke at det er et menneske jeg er glad i.
Ungene mine sa det til meg nesten hver dag i Oslo, at vi ikke kunne gå forbi.
Jeg gjorde det jo, men man har ikke lov til å lukke øynene.

Pia sa...

Ja, ikke sant? Man vet jo aldri hvem som egentlig står der rusa på gata. Godt skrevet.