Jeg kjøper alltid Sorgenfri.
Jeg har laget DETTE innlegget om det tidligere...
I dag kom en av selgerne bort til meg, jeg satt ved et cafe bord og spiste.
Han manglet 20,- for å kjøpe seg inn som sorgenfri-selger.
Jeg så tvilende på han, men ga han likevel 20,-,og sa:
"Men da kommer du hit etterpå og selger meg et Sorgenfri!Kan du love det?"
Åja, han lovet... Unngikk blikket mitt og tenkte:"Jævla teite kjærring!"
Jeg fulgte han med blikket da han småspreng avgårde,
og jeg tenkte: "Jævla teite kjærring!"
Likevel var det noe inni meg som håpet at han skulle
komme tilbake... Gi han en sjanse til
å motbevise min forutinntatthet og mistro.
En sjanse til en slags oppreisning,
så kunne iallefall den eldre damen på
nabo bordet fått tatt grundig feil, der hun satt
og åpenlyst baksnakket barnebarnet sitt,
og smilte et "gud-så-dum-du-er" smil til meg
som var 20,- fattigere.
Jeg ga han 30 minutter.
Da var paien min oppspist, og latte`n min var
bare noen skumrester.
Han kom selvfølgelig ikke.
Han var nok allerede godt inni en rus,
iallefall var det min fremdeles forutinntatte tanke.
Eller...kanskje kom han?
Kanskje fant han kun salatrester og skum i et glass,
og tenkte: "Hun var som alle andre.
Hun trodde heller ikke på meg."
