Mammas gull-jenter...

Til bursdagen min den 10 mars,

hadde største gullet til mamma laget dette:

En gryteklut, ei nålepute og en drømmefanger!

Nydelig, hva?

"Du vil helst ha hjemmelagede gaver du, vettu mamma!"

-ja, det er det mamma aller helst vil ha! Jeg elsker å få

hjemmelagde gaver.

I dag morges fikk jeg dette kortet av minstemor på 4 år.

"Ser du, mamma, jeg har laget et kort,

fullt av hjerter!"

"så fint det var, vennen min, men hva har du

skrevet inni da?"

"Det står: JEG ER VELDIG GLAD I DEG! Det ser du vel?"

Ha ei fortreffelig helg!

Iløpet av helga skal vi trekke

jubileumsgaven...

"Hater du dette spillet, mamma?"

Neida, lille venn,

det er ikke det at mamma HATER å spille Memory.

Det er ikke det...

Mamma har bare så grusomt

dårlig hukommelse...innser jeg nå...

Mine 5 poeng ble liksom så puslete

imot dine 22...

Gratulerer da lille venn,

og la mamma få et poeng neste gang, da.

Du kan jo iallefall late som om du

ikke husket hvor Hello Kitty med blomsten lå...

Eller forveksle Hello Kitty med hjerte,

og Hello Kitty med kanin...

De er faktisk til forveksling veldig like...

...Jeg er blitt "grusa" av en 4åring i Memory...

Ikke akkurat bra for selvfølelsen...

2 jubileum og en kondolanse...

Bildet er tatt her ute, i vakkert vintervær tidligere i vinter...i kontrast til det været vi har i dag...

Så var enda ett år i bloggverden gått gitt...

Det kom og gikk,

med blandet innhold.

Jeg har både skrevet om tull, tøys og fanteri.

Jeg har skrevet om vemod og sorg.

Jeg har tastet ned min del "rare Kari tanker",

jeg har delt både hjertesukk,

og små familie stunder med dere.

Og noen av dere henger med enda:-)

Etter 2 år i bloggverden.

Jeg hadde et jubileumsinnlegg i fjor også,

der jeg forklarte litt om essensen i hvorfor jeg

er blitt den bloggeren jeg er blitt,

og hvorfor jeg har det pompøse tilleggsnavnet "Carpe Diem".

Siden jeg også faktisk, rent tilfeldig, jeg bare nevner det,

har bursdag i dag også...

så tenkte jeg å ha en sånn derre jubileumstrekning av en gave.

(Jeg er ikke stor tilhenger av dette fenomenet med "give alongs"

i hytt og vær, må jeg innrømme...jeg er

litt rar der...jo, jeg faller for fristelsen

og kommenterer der jeg kan på

død og liv vinne noe av og til,

og jeg har faktisk vunnet også,

MEN,

må vi det da?

Må vi ha "komogvinnengavehvisdulinkermegørtengangersåjegfårflerelesere"?)

Så det trenger du ikke gjøre her:-)

Men jeg har en fantastisk arbeidsplass,

med supre mennesker som er psykisk utviklingshemmede,

og de lager flotte ting! Så gaven i dag,

på dette innlegget, blir en ting derifra.

Jeg trekker vinneren en gang uti neste uke.

Jeg er nå engang blitt en blogger

med veldig variert innhold...

Ikke godt å vite om man skal le seg skakk,

eller finne frem kleenex i en fei her inne...

En sånn dag er det i dag også.

Jeg har bursdag, jeg har 2års blogge jubileum...

Men det teller liksom ikke...Det betyr ikke et spøtt...

Det er små trivielle ting i hverdagen som durer og går videre...

Men for en hel kommune har tiden stått stille siden Søndag.

Kondolerer til Kristiansund, mine tanker til alle som blir

vedrørt av den fryktelige tragedien vi har vært

vitne til...Det er dobbelt vondt, det er dobbelt sorg,

det er dobbelt tragedie...

"Det skummer i vrede det mektige hav Og bølgene bryter mot strand. Det skriker en måke, så stilner det av Den bærer et budskap mot land."

Fra"Måke fortell"

ZZZZZZUMBA!!!

FANTASTISK MORSOMT!!!!

I dag har jeg prøvd Zumba for første gang.

Med instruktør og 18 voksne damer som rullet med hoftene,

og ristet på puppene hadde vi en fortreffelig

søndag formiddag.

DET VAR SKIT-GØY!!!

For dere uinvidde, som ikke har hørt om Zumba enda,

ta en titt på denne video snutten,

så får du et lite innblikk i hva det dreier seg om.

Det er fantastisk god trening, og anbefales for alle som

elsker å danse!!

Saken er den...at jeg i et forgyllet øyeblikk,

iført Umbro-treningsbuksa mi,

med vrikkende hofter,

og sensuelle armbevegelser,

kom i skade for å føle meg litt som Shakira...!!...

Så nå har min snart 37-årige kropp forvandlet

seg til en 90 åring med hofteprotese ute av ledd...

JEG HAR SÅÅÅÅ VOOOONDT!!!

-og jeg var den som ropte høyest "JAAAA" da instruktøren lurte

på om vi kom neste Søndag også...

Men det SKAL jeg,

med eller uten rullestol!!!

Hverdagshumor med 4-åring i hus...

Fra baksetet i bilen, på tur hjem fra barnehagen:

"Mamma, hm-hm-hm-prinsen er snill og kjekk, sant?"

Mor: "Hæ??"

"Kron-prinsen! Han e søt, sant?"

Mor: "Åååå, æ syntes du sa PROMP-PRINSEN!"

Etterfulgt av RÅ lattersalve i baksetet...

Så satt vi der, og kom oss nesten ikke videre,

fordi vi begge var trøtte, slitne og fikk latterkikck

av ordet promp...

Så befriende herlig,

å le støyende høyt

sammen med en fireåring

av ordet promp...

"Sommerfuggel i vinterland..."

"Å være fyllt et år,

og ikke helt forstå hvem,

hvem er disse to menneskene?

Hvem er mamma og pappa?

Er det dere?

Mørke, alvorlige øyne,

men et "luring" smil på lur,

som lett kan smelte hjertene

til de som nå har fått nye titler.

Mor og far.

Mamma og pappa.

Det har de ikke hett før,

det har ingen kalt dem.

For det er ingen selvfølge

at noen skal rope "mamma og pappa".

To solbrune, små hender.

Gyllen og vakker. Godt å holde i.

Godt å støtte seg på,

disse to menneskene også,

med de glade smilene,

og tårene i øyekroken.

Elsker de meg allerede?

De elsker deg, lille venn.

De elsket deg før du ble født.

De elsket deg før de ble kjent med deg.

Deres misjon her på jorden, var å vente

akkurat på deg.

En liten,

solbrun gutt,

med mørke alvorlige øyne,

men med et "luring" smil på lur,

som smeltet alle

i vinterlandet."

Kjære Nicolai Andres, kjære Randi og Per Egil.

Gratulerer med dåpsdagen på søndag,

og gratulerer med morsdagen neste helg.

Dette er en slags gave til go gutten på den

store dagen hans.

Vi er veldig glade i deg, Nicolai Andres.

Klem fra gammel-tante, gammel-onkel,

Anne Kathrine og Ellen Annie.

Å få se Nicolai Andres var pappa`s største ønske.

Han ventet og ventet på det lille oldebarnet sitt,

men ble sykere og sykere mens de var i Colombia.

Da han endelig fikk se han, strålte han opp, rakte armene mot ham

og sa: "DER e gutn!"

5 timer etterpå døde han.

Så ikke kom å si at livet og døden ikke vandrer hånd i hånd...

sorgen og gleden vandrer også til hope...

Gratulerer med dagen, elskling...

...alder er bare et tall...

(bildet lånt fra Smøla kommune`s hjemmeside)

Dagen din har du fått dele med største prinsessa,

som har fått hatt pappaen sin helt for seg

selv i dag.

Halvårskontroll for hjerte/lungebarnet vårt,

(en liten link til forrige kontroll...)

og mor har trødd hjemme på jobb,

selv om jeg vet alt er i "orden",

er jeg like spent hver gang...Det kommer

jeg vel alltid til å være. En gang hjerte/lunge barn,

alltid hjerte/lunge barn.

Og selv om jeg prøver å la være,

så suser disse tankene om alt som har

vært igjennom hodet...bare for å minne meg på

det livet vi har hatt...

Selv tar hun disse kontrollene med knusende ro,

og elsker å få ha en hel dag i Trondheim for seg selv

sammen med en av oss.

Men nå er kontrollen over, og alt er vel.

Så puster jeg lettet ut, helt til neste kontroll...

Men, kjæresten min, her er en sang til deg,

en av yndlings sangene dine...

En av mine absolutte favoritt sanger...

I dag føler jeg bare for litt musikk,

noe å bare lytte til,

slippe å tenke...

Å få en verden inn i stua...

...servert i beste ettermiddags tv tid...

Mennesker som kryper,

samler riskorn i et lite knytte.

Slåss med livet som innsats for

en skvett med vann...

Desperate øyne,

ulv og løvinne instinkt som vekkes.

Overlevelse...

Dette ser jeg, men hva ser

hun på 4 år?

"Mamma!!! Dem har ikkje mat, dem!

Ka ska dem spis, da? Rusk og rask?"

Jeg kjenner at jeg er

svar skyldig...

Så vakkert at jeg blir stum...

Det er ikke så ofte at jeg blogger om interiør...

Det morsomme og dog ganske ironiske er at jeg i et hjernedødt øyeblikk

i den spede begynnelse trodde at det var det jeg skulle gjøre...

Før jeg oppdaget at bloggverden rett og slett var litt mer enn

bare det...det var plass til oss alle her inne,

også oss med alle de "rare tankene".

Men jeg er jo en smule, litt over gjennomsnittet interessert i interiør

likevel, selv om jeg ikke blogger så mye om det.

Men over halvparten av dere blogg-vennene mine her

inne hører til interiør-blogg-kategorien,

så det er jo der jeg surfer...

I det siste nr. av "Vakre Hjem" fant jeg denne damen

Ta dere tid til å kikke inn her,

se på alle linkene,

nyt bildene,

og la dere begeistre av

uante mengder kreativitet,

i vakkert, skjørt design...

Herlig...

Åh, den som kunne vandret i Paris, eller en annen

verdens metropol, og ramlet innom

ei utstilling med alt dette vakre...

(Hvor er pengene jeg skulle hatt akkurat nå?

Sånn at jeg bare kunne ringt og bestilt

et bord eller to...)

Gratulerer til Stein Erik Hagen...

...for ukas beste utnyttelse av systemet!

Jeg er stum av beundring...

Den ene varmepumpa koster nok til å kjøpe 10

pumper til flere av de som fryser seg halvt ihjel i iskalde bygårder.

Men for guds skyld, jeg mener jo ikke at Stein Erik og Millie Marie skal

fryse på sine tottelotter heller! Gud forby!

Det er ikke så godt for dem heller å sitte under hvert

sitt sobel-pels pledd og fryse i stuen, bortenfor biblioteket, til høyre når du

kommer inn foajeen, tiende dør til venstre i den ene korridoren...

(Den siste lange setningen bør leses med innlevelse, og med slanke Oslo-vest L-er og S-er)

"Steine-mann, er du søt og tar med et glass portvin! Det varmer så godt!"

Av og til er jeg så svulmende stolt av å være nordmann...

Godt nyttår, forresten, med eller uten varmepumpe.

Jeg tror at både julenissen, og kanskje Gud har en viss plan...

Det er min jule-tro, og den gir meg iallefall trøst og håp...

I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus
I believe there's always hope when all seems lost
And I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus, I'll tell you why I do
'Cause I believe that dreams and plans and wishes can come true
I believe in miracles, I believe in magic too
Oh I believe in Santa Claus and I believe in you

I believe in family, in country and in smiles
I believe in turnin' negatives to positives in life
I believe in lookin' farther up the farther down we get
I believe when someone hurts us we should forgive and forget

And I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus
I believe love should prevail at any cost
And I believe in Santa Claus

I believe in saying what you mean and meaning what you say
I believe a better attitude can make a better way
And I believe in viewing life as a journey that we're on
And lookin' at our troubles as another stepping stone

And I believe that everything in life is what it's meant to be
I believe there is a God somewhere although he's hard to see
I believe I am so therefore I should do all that I can
To be a better piece in the puzzle of God's plan

And I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus
I believe there's always hope when all seems lost
And I believe in Santa Claus

Let the little children sing it

I believe in Santa Claus, I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus, I believe in Santa Claus

Let the whole world sing it with us

I believe in Santa Claus, I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus, I believe in Santa Claus

Let the whole world sing it with us

I believe in Santa Claus
I believe in Santa Claus
I believe there's always hope when all seems lost
I believe in Santa Claus

Slemme-mamma har vært her...

Jeg hater at slemme-mamma er her...

Jentene er redd slemme-mamma,

og mamma er redd slemme-mamma.

Hun roper, og skriker, og lager leven.

Hun klager på alt,

er ikke fornøyd med noe.

Hun glemmer å være snill,

hun glemmer å gi klemmen forsiktig,

hun gir bare den harde "nå-må-det-bli-stille-klemmen".

Den er ikke like god...

De vanlige klemmene er mye bedre.

Hun sier mange rare ting,

som ikke gir noen som helst mening.

Og masse rart hun aldri vil holde...håper vi...

Hun argumenterer med en på 4 år,

som ikke forstår ordene hun bruker engang?

Når slemme-mamma har gått,

vil mamman som er tilbake helst bare gråte.

Hun vet at slemme-mamma

er sliten,

og da blir mamma sliten også.

Mamma vil bare stryke bort det vonde.

Hun vil krype opp i to varme senger,

med hver sin sovende liten kropp i.

En kropp som har trist søvn,

og tørkede tårer på kinnet.

Om mammas kinn får også tårer,

og hun har akkurat like vondt inni seg.

Så sitter hun der,

og lover å beskytte mot slemme-mamma.

At hun aldri mer skal komme,

og håper hun kan holde det,

iallefall...

EN AV DE VAKRESTE SANGENE...

Mary, did you know?

Jeg skrev om denne sangen i fjor også.Den er blitt min julesang-favoritt, selv om den nok i utgangspunktet ikke er en julesang. Men vakker er den...

Ha på masse lyd, se på bildene og ta det innover dere...

Så mange tanker...

Regine er død.

En familie har mistet ei stor-lita jente...

Tror Kristiansund sto litt stille i går,

kanskje holdt byen pusten, ei lita stund...

Det gir så mange tanker...

Det gir meg ønsker,

om at vi alle skal tenke at vi kan gjøre

en innsats.

Vi kan ikke helbrede illsinte kreft former.

Vi kan ikke hele de sørgende hjertene.

Men vi kan likevel bidra.

Tenke, ønske, håpe...

Jeg vil at alle mine bloggvenner skal stoppe opp

bare et lite øyeblikk.

Bruke litt tid til å tenke over hvor vi vil bidra.

Dere kan gå inn på Regines side, og gi en gave

til kreft forskning.

Dere kan bruke linken min til FFHB og gå inn

og hjelp et hjertebarn.

Dere kan stoppe opp ved den store gryta til

Frelsesarmeen eller den lille boksen som

står ved kassa der du handler.

Gå inn på humane organisasjoner og let etter

en som passer deg.

Eller søk hos Plan om å få et fadderbarn.

Min gode blogg-venn Irina har brukt

førjulstiden til å samle inn lotteri gevinster

for SKB (Støtteforeningen for kreftsyke barn).

Min venninne Evy-Ann bruker advent til å samle inn

penger for Indianerne som fryser og er fattige.

Eller kanskje du rett og slett skal ta den telefonen du har

tenkt på så lenge...til den personen du skulle sagt noe til.

Eller tatt det besøket du har utsatt så altfor lenge.

Vi kan ikke redde verden.

Vi kan ikke få stormakter til å slutte å krige.

Vi kan ikke redde alle sultne, redde eller syke barn.

Men vi kan likevel bidra.

Det er ikke hva du gjør som teller,

men at du gjør det.