onsdag 20. mai 2009

"No brusar bekk..." og andre sanger som får meg både i vårstemning og rørt...



No brusar bekk,
no glitrar elv
Og fossen ropar ør
Så bjørkene på stranda skjelv
Og rister sine slør
Det sit ein fugl i kvart eit tre
Og syng av hjartans trong
Når sol går opp, når sol går ned
Er verda full av song

Det gror i snøvåt, solvarm jord
Det grønkar i kvar krå
Stutt tid har våren her i nord
Så han må skunda på
Snart blømer alt, få blåe hav
Til opp mot steingrå tind
For kvar ein lovnad våren gav
Skal sommaren fri inn
~Halldis Moren Vesaas

Denne sangen sang Anne Kathrine sin klasse sammen med hele småtrinnet
på 17 mai.
Det er da mors-hjerte flommer over, og tårene renner...
Kan man få mer vår stemning, og 17mai stolthet servert på en gang av
pyntede skolebarn?
Jeg er en enkelt sammenskrudd sjel, jeg er lettrørt som få,
så 17 mai kan fort bli en tåre-perse for meg...
Når korpset spiller opptakten til "Ja, vi elsker", ja da er det gjort...
Og siden går det slag i slag resten av dagen.
En annen vakker vår-vise som gir meg masse vårstemning,
er denne:




"Ida`s Vise" lærte Anne Kathrine da hun var 3år, og vi var innlagt en av våre mange,lange runder på St.Olavs hospital i Tr.Heim. Der jobber det en super musikk-pedagog,som ofte hadde musikkstund med de små pasientene. Dette var en av Anne Kathrines favoritt aktiviteter, og det fikk barna til å tenke på alt annet enn smerter, prøver, og lange sykehusdøgn.

Jeg synes ennå jeg kjenner følelsen når jeg hører denne sangen...Vår ute, savnet etter å være hjemme. Men Anne Kathrine var lykkelig der hun var, i musikkstunden med Jens-Petter. For meg var det en slags vond-god følelse på en og samme tid... Det var nok jeg som savnet hjemme mest...Jeg som voksen klagde mest...

Denne sangen vekker et vemod i meg, men også en påminnelse om at denne våren er vi iallefall hjemme...og at det er flere år siden nå...Og for Anne Kathrine har minnene om savn, sykehusdøgn, årstider hun "gikk glipp av" bare bleknet...Det er bare hos mamma de ikke gjør det..

Dette ble mer vemod enn vår-yr...huff, da...Jeg kommer sterkere tilbake med noe tull-ball en annen dag,men det er som kjent "en tid for alt".

10 kommentarer:

Anonym sa...

Av og til må ein kjenne på vemod og smerte. Livet er ikkje alltid så lett. Har tenkt at viss det berre var festdagar så hadde vi ikkje kjent kor gode dei er.
Vil dele med deg eit dikt eg sjølv set pris på:

VEVEN
Ditt liv er som en billedvev, der Gud alene vever.
Han velger farger selv som mønsteret best fremhever.

Men når Han vever sorgens tråder, stanser pilgrimssangen.
Han ser det hele ovenfra, du glemmer du ser vrangen.

En dag er veven ferdig blitt, og skyttelen er stille,
da vil Han rulle teppet ut og si deg hva Han ville.

Da skal du se at sorgens tråder også trengs iblant,
så gull og sølv og andre farger bedre bakgrunn fant.

-Ukjent fra engelsk-

frå sig

Strikkelines sa...

koselig og strekt innlegg..lettrørt e melomnavnet mitt.:)lika mæ her hos dæ..ha en flott aften

hvorfor ikke... sa...

Du, jeg tror vemod og våryrhet henger tett sammen? Har man god kontakt med følelsene, blir man lettrørt og sentimental også...
Sånn er det for meg også, vemodet følger med...
Veldig flott innlegg, Kari!
Jeg digger deg!
Men har fått vært så lite rundt i det siste, som du vet...
Nå skal jeg scrolle og kose meg litt hos deg;)

Drømmen om en eplehage sa...

Er det ikke rart, hvor de karrer seg opp og 'glemmer' alt det leie så tilsynelatende lett. Mammahjertet derimot, det husker og såret sprekker opp med tid i mellom og vil liksom aldri helt gro skikkelig.

Du, jeg er også helt LOST. Hadde sverget på å holde ut, men når det begynte på igjen nå så datt jeg helt ut. ORker ikke prøve en gan, så jeg blogger istede ;)

Håper dagene er gode, KAri!
Klem

bodil sa...

Fint innlegg Jeg har en sønn som er bruker på Stortua Arbeidsenter Kristiansund Bodil

GundaM sa...

Så trivelig det er å ha deg tilbake her igjen Kari ;) Og se hvitveisen da, har dere den hos dere og ja!!! Herlig

Ha en fin helg

Tone sa...

Hei kari!
Lenge siden jeg har blogga nå, men tenker nå på dere alle!
Jeg smilte litt for meg selv når jeg leste innlegget ditt...
jeg våkna tidlig 17.mai og hørte drønna fra borgen, salutten. Blå himmel, strøkne bunader på rekke og rad.....sølv på brodert duk venter på sølje-jobben sin - og så, siste finish for mor...solbriller...
Skal alle se at jeg griner bare "ja vi elsker" er på da eller...? :-)

Hvordan går det med deg - Tenker på deg.
tone

hvorfor ikke... sa...

Hihi! Det med skodilla har du nok helt rett i, Kari!

...selv om jeg for det meste vasser rundt i forformsko, sykkelsko, støvler eller joggesko;
Men jeg blir sjelven i mellomgulvet av høye heler...og helst skal de være tynne og høye...hehe!

susan`s side sa...

Tusen takk for koselig kommentar i bloggen min. Jeg er også veldig lettrørt. Det holder med norske flagg og bjørke kvister så griner jeg.

Bibbis historia sa...

Härligt att höra Idas sommarvisa, den har jag nästan glömt bort, lånar den till min blogg....
Härligt att se dig skriva igen och färger behöver vi ha hela tiden bara det är färger som ger oss harmoni