lørdag 11. juli 2009

Spurven min...



Spurven min har forlatt grena si...
Hun tok sats og fløy ut i juli -nattehimmelen.
Hun bredte sine spinkle vinger ut,
og fløy som bare en stolt og uredd fugl kan.
Så liten og vever,
men likevel så modig.

Sine siste krefter brukte hun,
hun samlet sitt alt.
Hun holdt ut
så jeg fikk si farvel.
Jeg kysset pannen,
klemte hånden,
og sa:"Det er greit.
Du kan fly nå."
Så gjorde hun det,
akkurat som jeg sa.
Hun slapp grena si,
og fløy...

24 kommentarer:

Evami sa...

Hva kan man si? En stor klem fra deg til meg,å husk at spurven din bestandig er med deg uansett hva du gjør Kari:) Og så godt å få sagt farvel.... Tenker på deg. Klem Eva

irina sa...

Ja den ferien bare flyr avgårde her er det maling , maling og tter maling....

Kjedelig men sant...
Får håpe jeg kan se noen av dine !!

Klæm

FO - 2 sa...

"Ingen som er blitt elsket forsvinner, men lever videre i våre hjerter."

Sender deg mange gode klemmer og støttende tanker.

FO - 2 sa...

Ikke en spurv til jorden
uten at Gud er med.
Ikke en sjel mot døden
uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet,
ikke en tåre falt
uten at Gud vet om det,
han som er over alt.

Tro det når stormen herjer
bladløse vintertrær!
Tro det når brenning bryter
over de nakne skjær!
Tro det når ubeskyttet
midt i en kamp du står.
Tro det når helt alene
du med en smerte går.


Tro det når noe brister
uten å vokse frem.
Tro det når noen mister
det som var alt for dem!
Tro det når håp går under
uten å reise seg:
Ikke en spurv til jorden!
Det er et ord til deg.

HildeS/Frøken Fryd sa...

Vil berre gi deg ein god og varm klem,
og sei at eg tenker på deg.
H

Refleksjon på livsvegen sa...

Det vi skal gje kvarandre

Det fins bører vi må bæra
det fins smerter i oss
som ingen kan nå
der er rom som er avstengde….
Og likevel kan vi møtast

Å stå ved grinda og gripa ei hand.
La tida vera tid
og elvar renna opne
Ikkje alt fins det ord for
Ikkje alt kan vi gje
eller få

Men dét vi kan gje kvarandre:
å strekkja opne blikk mot einannan
La stengsler vera stengsler,
netter vera netter,
Og gje kvarandre kvile-
ei naken open stund av
nærleik

av Bente Bratland Mæland

Ord blir fattige, vil berre vise at eg tenkjer på deg...

Berit T sa...

ÅÅÅ nå ble jeg helt satt ut...

Dette var sterkt, sårt, vakkert.

Klem fra meg og du er i mine tanker, kjære Kari

Randi sa...

Så vakkert, fint og sårt. Sier som Ida jeg..hun forsvinner aldri..hun lever vider i hjertene til dere som står rundt henne.

Klem

GundaM sa...

Nå sitter ejg her med tårer i øynene, kjenner sorgen din og savnet ditt.

Spurven har det nok godt nå og kommer tilbake på et eller annet vis, en eller annen gang;)
Så heldig hun hadde deg og dine Kari.

Takk for at du delte, regner emd det er ditt dikt til den vakreste spurv i verden....

Stooor klem fra meg til deg

Unge Gangsøy AS sa...

Vil gjerne sende deg både eit stryk, eit smil og eit nikk, og min aller djupaste medfølelse i sorga di. Du skriv så fantastisk godt at til og med oss heilt ukjende vert rørt og skulle ønske me sto deg nærare, for å kunne hjelpe på eit eller anna vis.

Tenker på deg.
Klem

annegrete sa...

Så bra at du skrev de ordene her på bloggen din, for da er vi flere rundt om i landet som tenker på deg og ber for deg...selv om ikke alle kjenner deg...som meg.
Lykke til med dagene fremover. Ta godt vare på deg selv- og bli godt tatt vare på av de du har rundt deg. Jeg antar at du er ei som er flink til å verne om de du elsker. Så håper jeg at de også holder rundt deg. Det trenger du også.
God god klem fra meg.

Janne i Fagerlia sa...

Hei Kari!
Det er vanskelig å finne ord som er bra nok i slike situasjoner, men vil likevel si at jeg tenker på deg. Etter å ha kommet hjem fra ferie, satte jeg meg ned og leste "gamle" aviser, og her leste jeg dette triste som var skjedd. Dvs., jeg la to og to sammen, og skjønte at det var "din spurv" som var gått bort. Håper du etterhvert greier å nyte sommerdagene - "carpe diem" er vel kanskje en slags leveregel man kan benytte i enhver livssituasjon.

.....en liten trøstehilsen fra Frei

hvorfor ikke... sa...

Kari- Kari!!!
Jeg sitter her med gåsehud og fryser i sommervarmen...
Så vakkert skrevet...og så trist, så trist...
Å, Kari jeg bare gir deg en STOR klem...dette kommer til å sitte i kroppen noen dager...tenker på deg, vennen!

Du er midt i et tøft bakkeritt (ja, unnskyld...jeg følger med på Tour de France og er litt sykkelgal) Jeg står midt i bakken og heier på deg - av full hals! Ett og ett tråkk...ett tråkk om gangen...ja, det er tungt, svintungt!

Klem fra Torunn

elisabeth sa...

Jeg satt og leste mailen min, da det kom fra Torunn: Du må skyndte deg inn til Kari; Hun trenger en stor klem!
Og det gjør jeg, kjente hjertet hamret fort her, og prøvde å tenke tilbake når jeg var her sist. Det var nok en uke siden. Og tenk på en uke, èn dag, et sekund, kan livet og tilværelsen snu...
Jeg fant igjen et dikt jeg synes er så vakkert, at første gangen jeg hørte det, begynte jeg å gråte...Here goes:

I CARRY YOUR HEART WITH ME
By E E Cummings

i carry your heart with me(i carry it in
my heart)i am never without it(anywhere
i go you go,my dear; and whatever is done
by only me is your doing,my darling)
i fear
no fate(for you are my fate,my sweet)i want
no world(for beautiful you are my world, my true)
and it's you are whatever a moon has always meant
and whatever a sun will always sing is you

here is the deepest secret nobody knows
(here is the root of the root and the bud of the bud
and the sky of the sky of a tree called life;which grows
higher than the soul can hope or mind can hide)
and this is the wonder that's keeping the stars apart
i carry your heart(i carry it in my heart)

Stor klem fra skogen
Vakkert dikt du skrev...vakkert...

hvorfor ikke... sa...

...bare innom med en klem...

hvorfor ikke... sa...

...og sier som Ida, ikke en spurv til jorden...

Vibeke sa...

Kjære kjære Kari

Tenkte akkurat at nå må jeg ta meg en tur innom Carpe diem Kari for det er alt for lenge siden sist....og så leser jeg dette...

Vet ikke hva jeg skal skrive kjære deg, det er så uendelig leit og vondt å lese at du har mistet spurven din....

Inne på bloggen min så ligger mailadressen min, hvis du orker og har lyst så legg igjen adressen din der....har lyst til å sende deg noe i posten.

Tenker på deg,
klemmer fra Vibeke

irina sa...

Heisann og hppsann innom for å ønske deg en fin helg !!

masse klemmer

FO - 2 sa...

Hei.
Takk for kommentar hos meg i dag. Kikket innom deg i går for å se om det var noe nytt her.
Håper at det gikk greit i begravelsen og at du kommer gradvis til "hektene" igjen.
Forstår at du lever med store savn og sorger, Kari.
Håper at du oppi alt dette også har mange fine stunder og at du trives i hverdagen.

Så var det knærne våre da... ;)
Det er nå seks uker siden jeg ble operert. Jeg klarer bare å bøye til 30 grader enda. Kneet er ganske så opphovnet også. Fastlegen min har sendt brev til Haukeland, der han ba om at de fremskynder kontrolltimen min.
Han er ikke fornøyd med utviklingen, eller den manglende utviklingen, rettere sagt.
Håper på en snarlig innkalling!
Jeg bruker fremdeles skinnen, og jeg trenger også krykkene enda for å komme meg rundt.
Kjøpte slynge hos fysioterapeuten min. Den har husbonden hengt over senga vår. Jeg bøyer og bøyer, trener og trener...
Klarer ikke å løfte foten enda, og gleder meg til å kjenne at musklene jobber skikkelig igjen!
Det eneste jeg kan gjøre er å være tålmodig.... Blæææh!
Er inderlig lei!
Har jo levd med dette skadde kneet i over 1/2 år nå....

Ønsker deg LYKKE TIL på torsdag.
Hvordan går det på jobb da?
Kommer du deg greit gjennom dagene?
Du merker vel at du blir noe hemmet av kneet, vil jeg tro.
Håper at det ikke er så smertefullt da.
Sender deg mange gode tanker.
Klem.

Anonym sa...

Jeg mistet en søster før jeg ble født. Dvs hun skulle vært et år eldre enn meg, men født med hjerneskade, døde etter et døgn. Jeg fikk aldri lære henne å kjenne, mamma fikk ikke engang en egen grav å gå til. Men jeg tror vi treffes igjen.

Vibeke sa...

Kjære Kari

Så godt å høre at både engler, ord og te varmet! Tenker på deg...

Go'klemmer

Kathrine sa...

Har ikke vært inne til deg på lenge, Kari. Så dette viste jeg ikke...
Ta godt vare på minnene, de er verdifulle.
Min far døde i juni, men minnene er jo der.
Varm klem fra Kathrine:)

GundaM sa...

Hei Kari!
Så innamri gøy det ahdde vært å treffe deg ja,)

Pling på da vel el send en mail om når dere er ifarta;)

Tante Mimmi sa...

stor lang klem!