tirsdag 18. august 2009

"Det va`kje sånn det sku vær, det va`kje sånn det sku bli..."


"Æ ska gi dæ høsten, æ"

Denne høsten skulle bli som den i fjor...
Vi skulle tusle rundt på barndoms-øya,
beundre tyttebæra, som "va mykje mær i år enn i fjor, ja".
Samme kommentar hvert år, samme tusle-rundt i lyng turen...
Samme lukta av fuktig mose og røsslyng som blødde i rosa rundt oss.
Flammehav av rognebær, høre summinga av "starre"(stær) som landa
i all grøden.

Æ skulle høre deg si "Pass dokk, no jentunga!" i kjærlig myndighet,
når jentene hoppet med begge støvel-beina i den flotteste
tyttebær tua.
I stedet må vi bringe høsten til deg.



Derfor skal jeg ut å plukke lyng, bær og mose...
Jeg skal gi deg høsten.
Jeg har grudd for dette hele mitt voksne liv...
Tenkt at om en av mine, holdepunktet mitt, klippen min
skal bli så uhelbredelig syk, så gammel,
så orker jeg det ikke...
Jeg orker ikke forlate deg på sykehjemmet,
kjenne blikket ditt
brenne i ryggen når jeg går,
etter den, ja, hvor mange hadet-klemmer ble det?
Fordi jeg ikke klarer å gå derifra?

Jeg brer dyna rundt deg når du er sliten,
og tenker "hvor mange ganger har du bredt rundt meg?"
Nå er rollene byttet, og jeg hater det!
Jeg vil ikke bli stor, og jeg vil ikke at du skal bli liten...
Men jeg skal varme deg når du fryser,
og krype bak deg og holde rundt deg når
kroppen din ber om nåde
etter siste gift behandling.
Når jeg ikke kan gi deg livet og helsa tilbake,
skal jeg gi deg det jeg kan,
jeg skal gi deg høsten.



til den tryggeste og beste pappa i verden, god bedring...

15 kommentarer:

Monicas sa...

åh...dette innlegget rørte meg...det at en trygghet i livet forfeller på en måte må være kjempevondt å vanskelig...usj da...sender deg en god klem for ett flott innlegg..:)

Evami sa...

Tåra i øyan æ no Kari...
Ta vare på pappa´n din og gi ham høsten,for det tror jeg vil bety masse for ham! Det er noe når klippene våre svakner hen og plassene byttes..
MAnge gode varme tanker fra meg til deg:) Klem Eva

Mari sa...

tårene triller.., huff skal det aldri bli nok til deg?? alltid så vondt når slikt skjer og man kan vel aldri bli vant til at det blir sånn...
mange klemmer...

Anonym sa...

Hei. Det er første gang jeg er inne på bloggen din, og den rørte meg langt inn i hjerteroten. Jeg vet hvordan det er å føle at verden endrer seg, at barnet må ta over foreldrenes rolle, at vi må bli de sterke som foreldrene kan lene seg mot. Jeg opplevde dette med min mor. Nå har jeg dessverre mistet henne, men tiden med endrede roller var rar. Det var jo jeg som skulle få trøst av henne og ikke omvendt. Uansett om livet og rollene endrer seg, så er kjærligheten og minnene der. Ta godt vare på tiden dere har og skap nye minner som du kan ta med deg videre i livet.
En stor klem fra Nanna i sør

Refleksjon på livsvegen sa...

Eg gret Kari!
Sit her på jobb og gret..
Alt for mykje å gjere i dag også..
Tek tid å bli kjent i ny rolle..

Tid som eg kanskje skulle brukt til noko anna?
På ein far som seier: Kjem du og besøke meg snart?
3t å køyre, altfor langt til berre ein dagstur sjølv om eg har gjort det også.
No ringer eg han!
Stor klem til deg Kari, fordi du deler..

Bakketun sa...

Tørker tårene nå. Takk for at du deler følelsene dine i en vanskelig tid for deg. Alvorlig sykdom setter andre ting i livet i et helt annet perspektiv.Ta godt vare på pappan din! Han er heldig som har deg!

Klem, Christel

Smølværing sa...

Sterke ord fra en sterk kvinne! Du har en egen evne til å utdype ekte følelser og betraktninger, selv i de tøffeste livssituasjoner.
Takk for at du er du, Kari!

Kate-Marita Pettersen sa...

Åååå så rørende å lese,,, jeg føler sånn med deg, får virkelig tårer i øynene av innlegget ditt..
Tusen takk for at du deler med oss..
Jeg sender deg og din pappa tusenvis av varme tanker i ei tøff tid. Han er heldig som har deg, håper dere klarer å holde motet oppe.
Varm klæm fra Kate:)

Janne i Fagerlia sa...

Oi,er det slik høsten skal blir for deg. Mye omsorg og mange bekymringer.......Livet er ikke noen plankekjøring nei.Faren din kan være glad han har deg som kan bringe ham så mye godt til tross for sykdom. Håper det går bra med dere.

Jeg kommer nok innom butikken din igjen. Er ikke så ofte på Smøla, men det hender. Bedre lykke neste gang håper jeg.

Tante Mimmi sa...

Hei Kari!
Eg var innom her i går..russla ut att utam ord med klump i halsen og tårer på kinn...
Orda var borte..
Var glad då du hadde kikka innom meg med slike vene ord, tusen takk!
Og takk for at du peikar på att tida saman er no- og den må me ta vare på! Du er flink og med di utdanning veit du kor viktig det er å ta hausten inn- han er heldig som har deg rundt seg! Hugs også å ta vare på deg sjølv oppi det heile- ytan de kan du ikkje være der for andre.
god helg til deg og dine!

Tante Mimmi sa...

kulehode og rettetast...?!

Tone sa...

Kari - du rører oss alle.
Du har jammen hatt en heftig vår og høst.
Noen ganger kommer det mer i et menneskes liv enn det egentlig er mulig å bære. At man senere en gang kommer styrket ut av det på et eller annet tidspunkt og sted i livet virker vanskelig å tro.

Sender deg og dine mange tanker.

Hilsen Tone

GundaM sa...

Hm, så vakker et innlegg og ja gi ham høsten du!!Masse, masse høstminner!


takk for godbedringshilsenen inne hos meg forresten Kari, så synd det ikke ble noen Bruktbo tur på dere men neste gang..Neste gang og så kan jeg jo ha en liten vip-åpning for langveisfarende og da. tenkte på det nå og emn har følt meg litt skral i det siste sjø;)

Masse klemmer til din vakre ø;)

Betty Boom sa...

Heisann. Jeg har gitt ut album og trenger support, blir skikkelig glad om du kjøper den her, http://www.platekompaniet.no/Musikk.aspx/Artist/Betty/?id=00080255 eller i butikk og skriver en post om den.

På forhånd takk,
Betty (en annen bergenser med sjølironi :)

Eva sa...

Jeg har sagt det før, men må si det igjen; du er så enormt flinkt til å skrive, Kari. Dette var utrolig fint!