En liten, nei STOR advarsel:

(Her er bilde av tyll-helvete før mor røsket det ned, i skjelvende skrekk)

Rekk opp hånda alle som har en eller annen form for "prinsesse-senge-himmel-tyll-bryne-what-ever" hengende over en prinsesse seng eller annen seng...(jeg rekker opp hånda, men tar den ned igjen...) Grunnen til at jeg har fjernet lillemor sitt søte prinsesse-tyll-himmel, er følgende:

Storesøster kom ramlende opp trappene en morgen, og kunne fortelle at 4-åringen "hang og hvilte" litt med hodet sitt nesten inni brynet...SKREKK OG GRU! Jeg ramlet ned trappa, men da hadde hun fri-gjort seg fra tyll-helvete. "æ drømte at æ hang fast i edderkopp nett" kunne 4-åringen fortelle, og det kan godt sammenlignes med noe sånt... Så jeg røsket ned himmel-seng-tyll faenskapen, og tenkte at pynt kommer ikke i første rekke! Tanken på at hun hadde viklet seg virkelig godt inn i dette om natten, og blitt kvalt fulgte meg lenge...

Så kjære alle dere som har sånt hengende; heng det så langt unna hodet til barnet som mulig, så du er sikker på at hun/han ikke får tak i en flik av dette, og vikler seg inn i det!

(Alle produsenter av lignende senge-himler og bryner kommer til å saksøke meg, men jeg tør ikke annet enn å advare og be dere være forsiktige.)

Nytt ord i Norsk vokabular

"Mamma der ligg PUPPE-MASKA di!"

For de som ikke er eier av "Nordsethske ordliste",

betyr det altså BH...

Ordet føyer seg da pent inn i rekken sammen med

BIE STATIV = FLUE SMEKKER (storesøster, da 3 år)

FLAPPETIFLAPPEN = TEPPEBANKER (storesøster, da 3år)

Jeg vil føle...

...jeg VIL føle...

jeg vil kjenne

jeg vil lukke øynene og gjenskape.

Jeg vil rive skorper

av sår,

som jeg trodde var

grodd.

Jeg vil torturere meg selv

med tanker.

Jeg vil rope

tause rop.

Jeg VIL føle.

Det er mitt

ønske.

Så godta det,

selv om det

er selvpinsle...

Jeg vil rive skorper av sår,

og kan godt la blod renne.

Jeg vil huske.

Jeg må ikke glemme.

Vil ikke glemme.

Bak øyelokkene

spilles en film.

Og selv om jeg kan den,

helt utenat,

så lukker jeg øynene

og ser den...

om og om igjen.

For det er nå jeg

føler.

Det er nå jeg husker.

Jeg gjenkaller korridorenes

tomme klang i hodet.

Legers subbende gange,

sykepleierenes latter.

Å sitte høyt oppe i en

etasje, og se

på maurene under meg.

Og tenke: "Faen ta dere

som lever ubekymret!

Bare gå til de helvetes livene deres,

bare gå til de latterlige jobbene,

de meningsløse studiene.

Bare lev,

jeg gir faen i dere.

Jeg lever kun for henne."

Jeg river skorper av sår.

Men lar dem gro igjen,

for arrene

bekymrer meg ikke.

Natte mamma tanker fra meg om jenta mi...

HYYYYSTERISK MORSOMT!!!

Fantastisk...jeg ler så jeg griner!!!

-Og siden vi er i dyre-riket,

vi tåler en hysterisk morsom en til?

Herregud...jeg trur jeg dauer...Humor helt etter min smak!

Denne morsomme snutten fant jeg på Christer Torjussens`s blogg.

Han er en av Norges største stand-up komikere, og er rasende morsom!

Hadde gleden av å se han her på Smøla, på julebord før jul.

15 Mai er han tilbake, på stand-up show i Smøla hallen,

denne gang sammen med Nils Ingar Aadne og Jon Schau.

Jeg gleder meg vilt!

Ha ei breeekende god helg!

Mammas gull-jenter...

Til bursdagen min den 10 mars,

hadde største gullet til mamma laget dette:

En gryteklut, ei nålepute og en drømmefanger!

Nydelig, hva?

"Du vil helst ha hjemmelagede gaver du, vettu mamma!"

-ja, det er det mamma aller helst vil ha! Jeg elsker å få

hjemmelagde gaver.

I dag morges fikk jeg dette kortet av minstemor på 4 år.

"Ser du, mamma, jeg har laget et kort,

fullt av hjerter!"

"så fint det var, vennen min, men hva har du

skrevet inni da?"

"Det står: JEG ER VELDIG GLAD I DEG! Det ser du vel?"

Ha ei fortreffelig helg!

Iløpet av helga skal vi trekke

jubileumsgaven...

"Hater du dette spillet, mamma?"

Neida, lille venn,

det er ikke det at mamma HATER å spille Memory.

Det er ikke det...

Mamma har bare så grusomt

dårlig hukommelse...innser jeg nå...

Mine 5 poeng ble liksom så puslete

imot dine 22...

Gratulerer da lille venn,

og la mamma få et poeng neste gang, da.

Du kan jo iallefall late som om du

ikke husket hvor Hello Kitty med blomsten lå...

Eller forveksle Hello Kitty med hjerte,

og Hello Kitty med kanin...

De er faktisk til forveksling veldig like...

...Jeg er blitt "grusa" av en 4åring i Memory...

Ikke akkurat bra for selvfølelsen...

2 jubileum og en kondolanse...

Bildet er tatt her ute, i vakkert vintervær tidligere i vinter...i kontrast til det været vi har i dag...

Så var enda ett år i bloggverden gått gitt...

Det kom og gikk,

med blandet innhold.

Jeg har både skrevet om tull, tøys og fanteri.

Jeg har skrevet om vemod og sorg.

Jeg har tastet ned min del "rare Kari tanker",

jeg har delt både hjertesukk,

og små familie stunder med dere.

Og noen av dere henger med enda:-)

Etter 2 år i bloggverden.

Jeg hadde et jubileumsinnlegg i fjor også,

der jeg forklarte litt om essensen i hvorfor jeg

er blitt den bloggeren jeg er blitt,

og hvorfor jeg har det pompøse tilleggsnavnet "Carpe Diem".

Siden jeg også faktisk, rent tilfeldig, jeg bare nevner det,

har bursdag i dag også...

så tenkte jeg å ha en sånn derre jubileumstrekning av en gave.

(Jeg er ikke stor tilhenger av dette fenomenet med "give alongs"

i hytt og vær, må jeg innrømme...jeg er

litt rar der...jo, jeg faller for fristelsen

og kommenterer der jeg kan på

død og liv vinne noe av og til,

og jeg har faktisk vunnet også,

MEN,

må vi det da?

Må vi ha "komogvinnengavehvisdulinkermegørtengangersåjegfårflerelesere"?)

Så det trenger du ikke gjøre her:-)

Men jeg har en fantastisk arbeidsplass,

med supre mennesker som er psykisk utviklingshemmede,

og de lager flotte ting! Så gaven i dag,

på dette innlegget, blir en ting derifra.

Jeg trekker vinneren en gang uti neste uke.

Jeg er nå engang blitt en blogger

med veldig variert innhold...

Ikke godt å vite om man skal le seg skakk,

eller finne frem kleenex i en fei her inne...

En sånn dag er det i dag også.

Jeg har bursdag, jeg har 2års blogge jubileum...

Men det teller liksom ikke...Det betyr ikke et spøtt...

Det er små trivielle ting i hverdagen som durer og går videre...

Men for en hel kommune har tiden stått stille siden Søndag.

Kondolerer til Kristiansund, mine tanker til alle som blir

vedrørt av den fryktelige tragedien vi har vært

vitne til...Det er dobbelt vondt, det er dobbelt sorg,

det er dobbelt tragedie...

"Det skummer i vrede det mektige hav Og bølgene bryter mot strand. Det skriker en måke, så stilner det av Den bærer et budskap mot land."

Fra"Måke fortell"

ZZZZZZUMBA!!!

FANTASTISK MORSOMT!!!!

I dag har jeg prøvd Zumba for første gang.

Med instruktør og 18 voksne damer som rullet med hoftene,

og ristet på puppene hadde vi en fortreffelig

søndag formiddag.

DET VAR SKIT-GØY!!!

For dere uinvidde, som ikke har hørt om Zumba enda,

ta en titt på denne video snutten,

så får du et lite innblikk i hva det dreier seg om.

Det er fantastisk god trening, og anbefales for alle som

elsker å danse!!

Saken er den...at jeg i et forgyllet øyeblikk,

iført Umbro-treningsbuksa mi,

med vrikkende hofter,

og sensuelle armbevegelser,

kom i skade for å føle meg litt som Shakira...!!...

Så nå har min snart 37-årige kropp forvandlet

seg til en 90 åring med hofteprotese ute av ledd...

JEG HAR SÅÅÅÅ VOOOONDT!!!

-og jeg var den som ropte høyest "JAAAA" da instruktøren lurte

på om vi kom neste Søndag også...

Men det SKAL jeg,

med eller uten rullestol!!!

Hverdagshumor med 4-åring i hus...

Fra baksetet i bilen, på tur hjem fra barnehagen:

"Mamma, hm-hm-hm-prinsen er snill og kjekk, sant?"

Mor: "Hæ??"

"Kron-prinsen! Han e søt, sant?"

Mor: "Åååå, æ syntes du sa PROMP-PRINSEN!"

Etterfulgt av RÅ lattersalve i baksetet...

Så satt vi der, og kom oss nesten ikke videre,

fordi vi begge var trøtte, slitne og fikk latterkikck

av ordet promp...

Så befriende herlig,

å le støyende høyt

sammen med en fireåring

av ordet promp...

"Sommerfuggel i vinterland..."

"Å være fyllt et år,

og ikke helt forstå hvem,

hvem er disse to menneskene?

Hvem er mamma og pappa?

Er det dere?

Mørke, alvorlige øyne,

men et "luring" smil på lur,

som lett kan smelte hjertene

til de som nå har fått nye titler.

Mor og far.

Mamma og pappa.

Det har de ikke hett før,

det har ingen kalt dem.

For det er ingen selvfølge

at noen skal rope "mamma og pappa".

To solbrune, små hender.

Gyllen og vakker. Godt å holde i.

Godt å støtte seg på,

disse to menneskene også,

med de glade smilene,

og tårene i øyekroken.

Elsker de meg allerede?

De elsker deg, lille venn.

De elsket deg før du ble født.

De elsket deg før de ble kjent med deg.

Deres misjon her på jorden, var å vente

akkurat på deg.

En liten,

solbrun gutt,

med mørke alvorlige øyne,

men med et "luring" smil på lur,

som smeltet alle

i vinterlandet."

Kjære Nicolai Andres, kjære Randi og Per Egil.

Gratulerer med dåpsdagen på søndag,

og gratulerer med morsdagen neste helg.

Dette er en slags gave til go gutten på den

store dagen hans.

Vi er veldig glade i deg, Nicolai Andres.

Klem fra gammel-tante, gammel-onkel,

Anne Kathrine og Ellen Annie.

Å få se Nicolai Andres var pappa`s største ønske.

Han ventet og ventet på det lille oldebarnet sitt,

men ble sykere og sykere mens de var i Colombia.

Da han endelig fikk se han, strålte han opp, rakte armene mot ham

og sa: "DER e gutn!"

5 timer etterpå døde han.

Så ikke kom å si at livet og døden ikke vandrer hånd i hånd...

sorgen og gleden vandrer også til hope...

Gratulerer med dagen, elskling...

...alder er bare et tall...

(bildet lånt fra Smøla kommune`s hjemmeside)

Dagen din har du fått dele med største prinsessa,

som har fått hatt pappaen sin helt for seg

selv i dag.

Halvårskontroll for hjerte/lungebarnet vårt,

(en liten link til forrige kontroll...)

og mor har trødd hjemme på jobb,

selv om jeg vet alt er i "orden",

er jeg like spent hver gang...Det kommer

jeg vel alltid til å være. En gang hjerte/lunge barn,

alltid hjerte/lunge barn.

Og selv om jeg prøver å la være,

så suser disse tankene om alt som har

vært igjennom hodet...bare for å minne meg på

det livet vi har hatt...

Selv tar hun disse kontrollene med knusende ro,

og elsker å få ha en hel dag i Trondheim for seg selv

sammen med en av oss.

Men nå er kontrollen over, og alt er vel.

Så puster jeg lettet ut, helt til neste kontroll...

Men, kjæresten min, her er en sang til deg,

en av yndlings sangene dine...

En av mine absolutte favoritt sanger...

I dag føler jeg bare for litt musikk,

noe å bare lytte til,

slippe å tenke...

Å få en verden inn i stua...

...servert i beste ettermiddags tv tid...

Mennesker som kryper,

samler riskorn i et lite knytte.

Slåss med livet som innsats for

en skvett med vann...

Desperate øyne,

ulv og løvinne instinkt som vekkes.

Overlevelse...

Dette ser jeg, men hva ser

hun på 4 år?

"Mamma!!! Dem har ikkje mat, dem!

Ka ska dem spis, da? Rusk og rask?"

Jeg kjenner at jeg er

svar skyldig...

Så vakkert at jeg blir stum...

Det er ikke så ofte at jeg blogger om interiør...

Det morsomme og dog ganske ironiske er at jeg i et hjernedødt øyeblikk

i den spede begynnelse trodde at det var det jeg skulle gjøre...

Før jeg oppdaget at bloggverden rett og slett var litt mer enn

bare det...det var plass til oss alle her inne,

også oss med alle de "rare tankene".

Men jeg er jo en smule, litt over gjennomsnittet interessert i interiør

likevel, selv om jeg ikke blogger så mye om det.

Men over halvparten av dere blogg-vennene mine her

inne hører til interiør-blogg-kategorien,

så det er jo der jeg surfer...

I det siste nr. av "Vakre Hjem" fant jeg denne damen

Ta dere tid til å kikke inn her,

se på alle linkene,

nyt bildene,

og la dere begeistre av

uante mengder kreativitet,

i vakkert, skjørt design...

Herlig...

Åh, den som kunne vandret i Paris, eller en annen

verdens metropol, og ramlet innom

ei utstilling med alt dette vakre...

(Hvor er pengene jeg skulle hatt akkurat nå?

Sånn at jeg bare kunne ringt og bestilt

et bord eller to...)

Gratulerer til Stein Erik Hagen...

...for ukas beste utnyttelse av systemet!

Jeg er stum av beundring...

Den ene varmepumpa koster nok til å kjøpe 10

pumper til flere av de som fryser seg halvt ihjel i iskalde bygårder.

Men for guds skyld, jeg mener jo ikke at Stein Erik og Millie Marie skal

fryse på sine tottelotter heller! Gud forby!

Det er ikke så godt for dem heller å sitte under hvert

sitt sobel-pels pledd og fryse i stuen, bortenfor biblioteket, til høyre når du

kommer inn foajeen, tiende dør til venstre i den ene korridoren...

(Den siste lange setningen bør leses med innlevelse, og med slanke Oslo-vest L-er og S-er)

"Steine-mann, er du søt og tar med et glass portvin! Det varmer så godt!"

Av og til er jeg så svulmende stolt av å være nordmann...

Godt nyttår, forresten, med eller uten varmepumpe.