Jeg hørte med et halvt øre på en
diskusjon på tv her en kveld.
"Hva er livserfaring?" var et
av spørsmålene som ble stilt...
Er ikke det et forferdelig vanskelig
spørsmål?
Hvem kan svare på noe sånt?
Man kan vel knapt finne noe som er
mer individuelt og personlig?
Hver gang jeg hører ordet
kommer jeg på
ei jente jeg møtte engang.
Hun var sikkert ti år yngre enn meg,
men på den festen vi møttes
pratet hun villig og høyt om sitt
"utsvevende" liv,
og omtalte det som sin
livserfaring.
Hun hadde levd ganske tøft.
Tøffere enn de fleste.
Hun hadde prøvd det meste av dop,
festet med de kule og beste,
tatt mange feil valg,
og sto da der
på festen,
med vinglasset i hånden
og omtalte det i "positive" ordelag
som sin livserfaring.
Og jeg tenkte,
da jeg tok den siste slurken
av mitt vinglass,
for å så gå fra henne,
at "ja, det er din
livserfaring.
Vi har alle vår.
Min er å sitte i et helikopter
og lete etter puls,
å ikke vite,
å ikke kjenne,
om jenta mi
lever."
Men jeg valgte
å ikke si det til henne,
så jeg drakk ut og gikk
derfra.
