Honey, i`m home!

Yezz, da er turisten tilbake i gamlelandet.

Her skulle det på gitt tidspunkt florert med vakre ferie bilder...
Så disse bildene dere får her, har jeg lånt av Apollo, men akkurat slik var det på hotellet...nydelig...

Men, nytt kamera, og litt overføringsproblemer...

Men bare til jeg får litt hjelp, mitt falske blonde hode vet dere...

Jeg lovet Tove http://www.tovehd.blogspot.com/ å gi dere linken til Obzor Beach Resort,

og her er den:

http://www.apollo.no/Travelling+with+apollo/Catalogue/Bulgaria/Burgaskysten/Obzor+x+Byala/Obzor/Apartments/Obzor+Beach+Resort.htm?Search=True&CountryTrackerId=6708&Season=Summer&DestinationTrackerId=59359&Rank4=true

Det ble da en helsinkes lang link...vel, jeg er litt ute av blogg-form, trur eg...

Her er også en link der dere ser nydelige bilder fra hotellet...lekkert...http://www.obzorbeachresort.com/

Men vi hadde en helt topp ferie, da. Kjempefint sted, perfekt for småbarns familier. Det kan jeg anbefale på det varmeste. Veldig trygt, med super barneklubb med mange aktiviteter, moderne leiligheter, rent og pent.

Ungene bada til de var rosa kjempe-rosiner. Og jeg fikk stekt mitt legeme, så nå har jeg hud farge!!! Og det er skumma-melk-hvite meg fornøyd med.

I et ubevoktet øyeblikk, da alle barna var opptatte med å kjøre banan båt,

fikk jeg også nyte en cosmopolitan drink på solsenga...deilig...

En Mohito-drink ble det, og kjære Heidi, den kunne ikke måle seg med vår elskede Mohito i Tr.heim...

Ellers var vi så stup trøtte om kveldene, at vi svimla oss i seng alle mann kl 11.

For øyeblikket har jeg fremdeles Jetleg, som jeg ikke vet om skrives slik...??

Små svimmel og trøtt...skal finne senga, også får min kloke mann hjelpe sin blonde (falske) kone med dataens forunderlige verden i morgen, slik at jeg kan dele ferie bildene med dere...

Kjære alle blogg frender...

Jeg må nok desverre forlate dere en stund...og dette beklager jeg på det aller sterkeste...jeg har det jo så fint her i blogglandia...men...

Alle dere nye venner jeg har fått, og alle de gode gamle...

Jeg kommer til å savne dere inderlig...men håper dere kan finne i hjertene deres å tilgi mitt lille avbrudd og denne lille avskjed...

Jeg må HIT sjø!!!

JUUUUUHUUUUUU!!!!!!

Skal steke mitt hvite legeme på disse strendene, og bade i dette bassenget...

Og bo i en sånn leilighet...stakkars meg...

Og når jeg blir lei av bassenget og stranda, skal jeg (arme meg...) pleies i dette SPAèt

Høres grusomt ut, ja???

Håper Bulgaria og Obzor behandler meg fint...

So long, my friends... Ha en fortsatt fortreffelig sommer alle sammen, snakkes om 14 dager.

(Regner med at jeg ikke får satt fra meg kofferten, før dataen er slått på...bør kanskje unngå å hoppe av bilen i fart...dette er jo avhengighetskapende...)

Hei, Søster...

SØSTRE

-Hei, Søster.

Kjenner du at jeg eier

litt av hjertet ditt?

I hvert slag er jeg,

føler deg,

nærer deg.

-Hei, søster.

I hodet mitt er du,

eier tankene mine.

Sanser det samme som

meg.

-Hei, søster.

Jeg kjenner hver tomme

av kroppen din,

mitt blod

strømmer i dine

årer.

-Hei, Søster.

Vi deler,

alt deler vi.

Min glede er din glede,

din sorg er min sorg.

-Hei, søster,

når du ler,

bobler det inni

meg.

-Hei, søster...

...Til de vakre jentene mine, fra mamma.

Og forsåvidt til mine søstre, og alle andre søstre:)

Bare litt nydelig musikk, en mandag kveld...

Denne gutten er akkurat så spesiell og annerledes som det trengs...nydelig...

http://www.youtube.com/watch?v=_9zqBodbrVM

Med disse tonene, ha en fortreffelig kveld, mine venner.

Nostalgi...

Å se det mulige i det umulige, alltid en kreativ utfordring, og akkurat derfor: spennende!

Jeg ble så inspirert av blogginlegget til Tante Mimmi: http://tantemimmi.blogspot.com/

om det å glede seg over det nostalgiske, noe som noen du var glad i har brukt og tatt vare på,

små detaljer som har vært viktige.

Jeg har nok alltid vært "askeladden" i vår familie...

Ikke alle andre har sett det samme som meg i ting og tang. Jeg har mange ganger sett muligheter i ting som for andre har vært helt ubetydelig "søppel".

Men når jeg har pusset, vasket og malt...jo da!

Eller at bestemors melkeflasker er nydelige med blomster i på verandaen.

Og de gamle norgesglassene likeså, fulle av skjell og steiner som jentene har samlet.

Mitt siste funn, var ei stor og veldig værbitt rakved-fjøl. Den var nydelig og lyseblå, slitt og flisete. Men i mine øyne var den allerede ei hylle.

"Ka ska du me ta, da?" spør min far på 80 år, som var mannen som fant fjøla ute i skjæra en gang for lenge siden.

"Men ta ho med dæ, du, og alt det anner rasket du finn!" humret han, for han kjenner meg godt, og har lært etter alle disse år, at jeg har en plan...og jeg vet også at han setter pris på at jeg tar vare på alt mulig "rask" med kjærlighet for det det har betydd.

Med hylleknekter fra Bil Tema, ble rakvedfjøla kjempefin på veranda veggen.

For mange år siden fant jeg et "plagg" etter bestemor, som jeg ikke riktig vet hva det opprinnelig skulle brukes til. Det kan ligne en slags sengeteppe, til ei lita seng. Men, selv om det manglet løpeganger til å være gardin, bestemte jeg at nettopp det skulle den være. Så resten av sin levetid skal den fungere som gardin hos meg.

Og den ble også nydelig på badet! Nemlig!

Så uansett hva bestemor har brukt dette til, håper jeg hun ville godkjent vinduet mitt.

På samme dag og samme oppdagelsesferd hjemme hos mamma og pappa, fant jeg et lekkert sølv brett innerst inne i et kleskap, lagt inn mellom gamle sengeklær.

Jeg gispet høyt for meg selv, og tumlet ned til mamma. "Ka e ta her, og ka gjær det innerst inne i kleskapet!?" stotret jeg. "Uff, et brett vi fikk til gammeltante en gang, det gikk aldri an å pusse det, så jeg skulle kaste det."

KASTE DET???

Folk e tullerusk...inkuldert mitt eget opphav! Er jeg adoptert!!???

Men nå tenker jeg mamma synes brettet ble fint! Ja, det krevde en god del pussing...

Men sammen med arvegods og loppisfunn ble det riktig lekkert.

Og på låven, der jeg fant rakved-fjøla, der var det masse annet snaskens også! Og jeg har mange hylleknekter fra Bil Tema...Og planer...

"For vi e verdens beste, beste, bestevenna!"

"Å når æ tænke på dæ, ja da kjem det fort et smil, for når vi e sammen ja da har vi det bra, for vi e verdens beste, beste, bestevenna!"

Her blogges det over en lav sko, mulig det har noe med at jeg er bare hjemme for tiden, og har litt bedre tid enn ellers...

Uansett, dette innlegget er dedikert til min største prinsesse, Anne Kathrine, og hennes to søskenbarn Andrine og Ariane.

Prinsessa mi er nemlig med bestemor på ferie i Nord, nærmere bestemt Salangen. Det er første gang prinsessa er på ferie uten oss, så nå er du jammen stor og flink jente!

Ariane og Andrine var her forrige helg, og feiret Gla`daga sammen med oss.

For alle som ikke vet hva det er, bør dere se innom denne linken:

http://veiholmen.com/

Det er masse aktiviteter for store og små når det er Gla`daga, deriblant "barnas sang konkurranse", som Andrine og vår lille venninne Anna deltok på.

De høstet applaus, heder og ære, og en pin-up is!

Men det aller største høydepunktet, var det store trekkplasteret for barn i alle aldre,

nemlig barnestjerna Celine, best kjent fra Grand Prix Junior.

Celine rocker Veiholmen

Jentene hadde ventet lenge og vel, da idolet deres kom svevende i et helikopter over Veiholmen. Kul entrè! Da hun endelig entret scenen, var alle jentene spenna klare!

Og som de digget! Dette var visst bare rå-bra... ifølge ekspertene på 6 og 8 år...

Fremst ved scenen står mammas prinsesse...

Så nå har mamma/tante lovet å lage et blogg innlegg med den store stjerna Celine, og gull-jentenes møte med henne.

Og jeg holder alltid det jeg lover.

Tre store fan, og et idol...

Så nå jenter, kan dere kose dere med bildene av dere og Celine.

Jeg og "krompen" - "krompen" og jeg...

Jeg vandrer i kongelige rekker...

(Nå er det rett før mine kjære venner brekker seg, men det gir jeg glatt blaffen i!)

Dette blir et skryte-innlegg, så jeg hopper uti det! Selvtilliten er det ingenting i veien med, så jeg ser ingen grunn til å stoppe...

28 Mai hadde Smøla den glede av å få besøk av H.K.H Kronprins Haakon Magnus, heretter kalt "krompen", da dere også er enige i at hans egentlige navn er en hel roman!

Via en bekjent av oss gjengen på Aktivitetssenteret, var vi så heldige at vi fikk skikkelig V.I.P plass ute på Haugjegla fyr for å være med å ta imot "krompen".

Jeg, Aud Jorunn og 3 av mine flotte karer på jobb, fikk håndhilse og prate med han.

Gutta våre var veldig stolte, og det var vi også...Ikke alltid så lett for en ivrig kar med Downs Syndrom å forklare alt han har på hjertet, men gutta klarte det med glans! Tror sjelden "krompen" har truffet kjekkere karer.

Og, ja, mulig jeg fikk litt svikt i knea da min tur kom...

Han er jo faktisk en knakende kjekk kar, og jeg er nok litt royalist...

Litt om besøke på smøla kan dere se her: http://smola.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=260&Ald=744&Back=1

Jeg er nå altså offentlig stemplet som royalist i venneflokken, da jeg i fjor den 29.mars 2007, var så heldig å møte søstra til "krompen". Heretter kalt "stompen"...nei, bære kødda...hun kaller vi bare Märtha...

Jeg ble spurt om å være med på lanseringen av et veldig viktig nettsted, som heter http://familienettet.no/

dette er et nettsted for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, og/eller en kronisk sykdom.

Nettstedet skal være en kanal for info, rettigheter, tilbud og aktiviteter.

Det skal være en kanal for å finne frem til alle de ulike brukerorganisasjonene som finnes, her kan man utveksle erfaringer, og lese om andres hverdag.

I det hele tatt et viktig nettsted.

Under åpningen holdt jeg et innlegg om det å være mamma til et hjertebarn, og hvordan vår hverdag er. Märtha holdt også et innlegg, der hun glødende fortalte om nettstedet.

Hun var en spennende og utrolig hyggelig dame, som var veldig lett å prate med.

Jeg hadde med tegninger som klassen til Anne Kathrine hadde laget til henne, noe hun syntes var morsomt.

Jeg ble også spurt om å skrive en brukerhistorie som ligger ute på nettstedet, og den kan dere lese her, så blir dere litt kjent med meg og hjertebarnet vårt: http://familienettet.no/index.php?option=com_content&task=view&id=253

Her er jeg akkurat ferdig med talen min...lett skjelven...

En spennende dag var det, og ikke minst endelig ha følelsen av å snu noe negativt og kunne bruke det til noe veldig positivt. Det var en god opplevelse. Så tenker man at alt ikke er helt forgjeves. Det er liksom aldri så galt at det ikke er godt for noe...rart med det...

Men som dere skjønner...mine venner synes jo jeg forfølger disse kongelige...nå har jeg bare vinket til Kongen, men det får holde...men skulle Sonja dukke opp, må dere si i fra! I`ll be there!

Alfabetisk utfordring...

Jeg har fått en ny blogg-venn her i blogglandia, Torunn med sin blogg: -Hvorfor ikke- besøker dere her: http://tantetorunn.blogspot.com/

dere bør virkelig ta en titt.

Nå har Torunn utfordret meg, til en liten alfabetisk beskrivelse av meg selv...

hjelp...men sporty som jeg er,(kremt), tar jeg selvfølgelig den på strak solbrent arm.

A Aktivitør

B Bestevenn

C Creme

D "Dans, dans, dans oppå bordet!"

E Elsker, elskede, elskling...

F Farger, Følelser

G Gråt, Glede

H Hjertebarn- mamma

I Intuisjon

J Jordnær

K Kreativ

L Løvemamma...!

M Mamma

N Noenlunde normal?

O Optimist

P Pappa-jente

Q "Queen"...fantastisk band...

R "Raske menn" rasende festlig...

S SØTSULTEN!

T Trofast

U Undrende

V Verandasitter

W Wannabe

X X-faktor? hæh? den va bra?

Y Ytringsfrihet

Z Zzzøvning...

Æ "Æ ælska dæ" mest brukte bokstav på smøla

Ø Ønsker meg, ønsker meg, ønsker meg...

Å Årstider- alle like sjarmerende, I like them all.

Well, well... dette gikk forsåvidt ganske bra...?

Men kjære bloggvenninner, nå er det deres tur.

Så disse får utfordringen, og jeg nevner i fleng:

Heidi http://heidilura.blogspot.com/

Hilde http://hilde-nordheim.blogspot.com/

Sigrun http://pusleriet.blogspot.com/

Oleiv Lene http://oleivlene.blogspot.com/

Så hiv dere rundt, jenter!

Kreativt kick-off med gode kollegaer

Jeg skulle ønske alle kunne kjenne følelsen av hva et virkelig godt kollegia på arbeidsplassen vil si. I en perfekt verden, skulle alle hatt et arbeidsmiljø som var verdt en utmerkelse gitt av arbeidsmiljøloven.

Jeg er heldig, for jeg jobber på et sånt sted.

Å være sykemeldt, er nemlig en eneste stor nedtur, for jeg savner jobben min og alle som jobber der hver dag. Tenk så heldig jeg er, som kan føle det sånn.

Det er kjipt å være bare hjemme, for jeg kan i værste fall gå glipp av noe koselig, hvilket jeg gjør, for det er alltid koselig på jobben vår.

Et godt kollegialt samarbeid var det som ble grobunnen for ei utstilling i fjor høst.

Jeg og mine to gode kollegaer, Ingrid og Aud Jorunn hev oss uti og malte masse bilder,

som vi dro til Kristiansund med sammen med Smøla Janitsjar og alle andre "smøla bonan" som tradisjon tro inntar byen hver første helg i Oktober.

Utstillinga het: "ord-et kollegialt samarbeid".

Vi gikk svangre med ideen en stund, fordi vi hadde det så fantastisk bra sammen på jobb,

at vi ville utnytte det på fritiden også, og slå våre kreative evner sammen til ei

maleri utstilling. Og slik ble det.

Vi kunne selvsagt ikke være værre i år heller, og det kollegiale samarbeidet er like godt som før.

Denne gangen har vi "slått oss sammen" med Smøla Janitsjar. Vi maler nemlig deres reportuar til konserten deres som de har premiere på i helga.

Vi skal stille med maleriutstilling i Oktober, med titler fra alle sangene deres.

"Songs to remember" heter konserten, og dermed også vår utstilling.

Veldig spennende, tenk! Vi er i allefall gira.

I år har vi en kollega til med, vår kreative og kunnskapsrike Evy-Ann.

Hun er en kunstner i seg selv. At hun ville bli med, er et løft for oss andre tre.

Så i går, på den vakreste og varmeste sommerdagen på lenge, hadde vi 4 vårt kick-off.

Veldig deilig å være i gang, og veldig befriende og endelig sette penselen på lerretet.

I løpet av få timer, hadde vi faktisk startet på åtte bilder.

Vår metode er kanskje litt spesiell, iallefall vakte det oppsikt på vår første utstilling.

Vi samarbeider nemlig om bildene. Noen av bildene er vi innom og jobber på alle sammen, andre bare noen av oss, eller alene.

Så her får dere noen små smakebiter på et veldig, veldig tidlig stadium i det som skal bli ei stor utstilling.Samspill, samarbeid, fantastisk, og kreativt.

Bare noen ord som beskriver oss.

"Æ e veldig stolt og glad i dere, jenter!"

Kari og Aud Jorunn koser seg med gips...

Undertegnede i gang...

Tante har fått en ny liten bestevenn

25 juni fikk vi et nytt lite familiemedlem, lille vakre Daniel Olai.

Og jeg er blitt gammel-tante for andre gang.

Så gratulerer til Tove, Steinar og flinke storesøster Alida Madelen.

I helga var vi å så på vårt lille kompis.

Selvfølgelig var han rett og slett nydelig!

Se disse nusselige små føttene...

"Mamma, han e så liten, åsså så søt!"

syntes Ellen Annie...og hun har så rett...

Søsterlig kreativitet

Kreativitet, en viktig faktor i livet mitt. Uten kreativiteten min ville jeg nok ikke gjort de valg jeg har gjort, for eksempel i forhold til jobb.

Jeg elsker å male, har vel egentlig alltid gjort det, og synes det er koselig når jentene også deler min interesse for det kreative.

Men jeg er nok den eneste aktivitøren i landet uten snøring for alt som heter: stoff, nål, tråd, strikkepinner, garn. You name it!

Jeg er helt analfabet...og iveren er lik null på det punktet...

Men søstra mi, Berit, hun fikk det genet som inneholdt den "myke" delen av det kreative.

Bortsett fra at hun faktisk også maler litt, da...pokker...hun fikk visst litt flere av de genene enn meg...ja, ja...

Men jeg er en veldig takknemlig mottaker av gaver innenfor det området jeg selv ikke behersker. Som når hun lager vakre ting til mine prinsesser. Dette innlegget ble til, fordi jeg tok bilde av et nydelig sett som Ellen Annie fikk da hun var liten. En søt kjole, med tilhørende jakke.

Vakker farge, og nydelig dekor.

Det finnes plagg man nesten skulle ønske kunne vare for evig,

og barna ikke vokste fra...dette er et eksempel på det.

Så Berit, dette innlegget er til deg, og for alt det vakre du lager. Og for den du er.

Du vet jeg setter stor pris på alt du gjør, ikke bare det kreative.

Så nå skal jeg dele bildene med hele bloggverden,

også kan jeg med god samvittighet pakke settet pent inn, og gjemme det.

Love you, søs.

Læren om livet...

"What`s on youre mind?"

I dag påberoper jeg meg retten til å være melankolsk..

Er ikke også det en menneskerett? Uansett, så er det det i dag. Har jeg bestemt.

Vet ikke om det var den ortopeden på St.Olav i Tr.heim som fikk frem melankolien,

men jeg ble ikke akkurat i mere hurra-meg-rundt-humør av å få beskjed om å ta det mere med ro... Passer liksom aldri helt det...

Mulig det er de tilsammen 5 timene alene på hurtigbåten med tankene mine som også rotet fram "kari-tanker"...jeg er nå engang litt rar...

Men jeg har tenkt sånn: Av og til har livet vært en smule urettferdig mot oss... Å få et hjertebarn med alt det som det innebærer har bydd på mange utfordringer...Praktiske, økonomiske og ikke minst følelsesmessige. Jo, livet blir "snudd opp ned". Fra å være en tilsynelatende A4 familie, til å være en sykehusfamilie byr iallefall på muligheten for å tenke annerledes. Men har vi hatt det værre?

Nå, 8 år etter første sykehusinnleggelse og skumle diagnose kastet i ansiktet, tenker jeg: "Betterdø, vi har lært mye også!" Vi har lært hvordan vi mennesker mobiliseres, hvordan nedturer snues til oppturer. Læren om livet er jaggu så mangt. Dette skulle bli vår måte.

I fjor var jeg så heldig å få være med på lanseringen av et viktig nettsted. Familienettet.no.

I mitt innlegg sa jeg noe som jeg alltid har stått fullt og fast ved:

"Det finnes ikke en bok, et studium eller en professor i verden som har lært oss om livet slik Anne Kathrine har lært oss det. Hvis det var meningen at jeg skulle bli en hjertebarn mamma, ja så lever jeg med det. Og tar imot det hun lærer meg. Og jeg ville ikke byttet det for alt i verden."

Jeg ville ikke vært foruten møte med alle menneskene.

Alle de andre familiene og barna.

Legene, sykepleierne, førskolelærere, assistenter, kjøkkenhjelper...

de har alle en spesiell plass i hjertene våre, og jeg er glad for å ha møtt dem.

Jeg er glad de er med oss.

Alt det vonde glemmer man, sakte men sikkert. Det er også en lærdom. Det positive står klarest tilbake. Heldigvis...

Men jeg er rik på kunnskaper. Ja, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har lært noe.

Selv om noe har, sitat: "-laget et sår, langt inni mamma et sted. Et sår hun ikke kan sette plaster på..."

Men vi skal ikke vite alt på forhånd. Livet er ment sånn for oss, uansett hvordan. Vi er alle utvalgt til å leve akkurat dette livet av en grunn. Min ble et lite hjertebarn.

Her møter gull-jenta vår Wig wham på Livsglede dagen på rikshospitalet, dagen etter at hun ble operert.

Disko danseren Charlotte Filberg var også der, og det var stor stas! Anne Kathrine er stor fan av henne!