Litt om mye...

Her har det vært stille noen dager...

så stille at jeg til og med blir etterlyst:-)

Så da skal jeg gi dere litt livstegn før vi reiser til RIGA i helga!!

Juuuhuuuuu!!!For den som lurer på hvordan vi skal ha det,

kan dere kikke innom her, og skrolle litt nedover, så får dere se så fint vi skal bo!

På forhånd takk for at jeg "låner" deg litt Cathrine...he, he...

Jeg har siden sist jeg blogget vært så heldig å få noen AWARDS også!

Dette vil jo ingen ende ta, og det er vel kanskje ikke så om å gjort heller,

da dette er en indikasjon på at noen der ute liker det de ser og leser

her inne i min verden av "rare-Kari-tanker".

Så tusen takk Petunia for denne kule awarden,

som hun har laget selv. Og bildet ER selve bilde på Petunia sin blogg.

Jeg digget dette bilde lenge før vi overhode ble kjent med hverandre,

for jeg hadde jo lurkikket innom henne, da vettu.

Så ramlet vi borti hverandre via andre felles bloggere,

og jeg var en av de heldige som fikk bildet hennes som award!

Stilig?

Her om dagen fikk jeg beskjed fra Line om å kikke innom hos henne,
og da hadde hun også den flotte Petunia-awarden til meg! Tusen, tusen takk!!
Fra Tove-Tankar frå ein kvardag fikk jeg denne awarden!!

Så nå skjønner dere alle at jeg kan bli litt overveldet...Så igjen, takk alle sammen.
Jeg begynner etterhvert å få en god del blogg-venner, og det skjønte jeg virkelig
da jeg skulle sjekke innom her i kveld, og jeg har 35 kommentarer!!!
Herregud! Det er langt over gjennomsnittet av hva jeg kunne ha både drømt om,
og forventet meg da jeg skrev mitt første innlegg...
Jeg er stolt og glad for at så mange orker å lese, og i det hele tatt legge igjen en kommentar.
Så nå må jeg skjerpe meg, og være like flink tilbake!!

Ellers har de siste dagene vært preget av litt "skrekk og gru" tanker...
For dere som har vært med meg ei stund, vet dere at eldste prinsessa vår er hjerte/lungebarn.
I helga ble hun litt små-syk, for første gang på veldig lenge. Uvel og blå på leppene ble hun,
og det var mer enn nok til å vippe en ellers ganske "samlet" mamma av pinnen.
Utenpå har jeg nok virket rolig og med full kontroll,
men det er slett ikke sant...jeg har vært liv redd...inni meg har det regjert et totalt
kaos og negativt tankespinn...
Men vi har verdens beste og flotteste leger i ryggen, både her hjemme på Smøla og i Trondheim.
Så vi fikk en liten ekstra sjekk på St.Olav i dag.
Anne Kathrine koser seg når hun er hos legene sine. Hun har alltid vært prinsessa deres, både på St.Olav og på Riksen.
Hun er utrolig tålmodig og flink. I dag ble det EKG, ultralyd og tredemølle-test.
Alt tok hun med stoisk ro.
Finnes det tapperhetsmedalje for åtteåringer??
En av cardiologene på St.Olav har ikke sett på Anne Kathrine siden hun var liten,
og ble lykkelig da hun fikk se henne. Hun samarbeider nemlig med en av legene våre på Rikshospitalet, som er ekspert på alt som har med lunger å gjøre.
Nå holdt de på å utvikle et nytt ultralyd-system sammen, som var helt og fullstendig nytt på markedet, og Anne Kathrine ble en av de første pasientene i verden som de fikk øve seg på i dag.
Alt for forskningen! Det er i allefall viktig!
Vi stiller gjerne opp, så lenge Anne Kathrine har ork til det. Det vil komme andre syke barn til gode, og da er det verdt det!Da er ingenting forgjeves heller...og noe godt må det da vel komme utav alle våre år i denne sykehusverden sammen med prinsessa vår...

Anne Kathrine`s innsats for å sette Norges beste cardiologer på verdens kartet!

Mamma skulle gladelig ha hentet ned stjernene, vennen min, for å belønne deg for din tålmodighet og utholdenhet...
Vel, dette har som dere skjønner vært ei "rar" uke...og den avslutter vi altså med å reise til Riga...Besteforeldre passer jentene, og vi skal kose oss to-sammen...for første gang på lenge...
So long, my friends.
Kommer tilbake med litt Riga-bilder!

Vingeklippet engel...

Dere har alltid vært advart mot "rare Kari tanker", og dette innlegget er et sånt et...

Bare sånn at dere er forberedt...

Vi har i familien vår et lite "mysterium" om jeg kan kalle det det.

En liten gåte som alltid har fascinert meg. Min mor hadde en lillesøster som døde da hun bare var 3 år gammel. Det var kun de to søstrene, så tapet av den lille var selvfølgelig stort og hardt for min bestemor.

Birgitte Kathrine som den lille het, fikk en vakker gravsten med en marmor-engel på.

Etter noen år skjedde det som for alltid forble et mysterium.

Den ene vingen på engelen forsvant! Den fantes ikke. Det ble lett og spurt,

men den ble aldri funnet. Engelen ble heller aldri reparert,

så den har fått stå der i over 70 år, vingeklippet.

Det skal selvfølgelig ikke mere til for å lage "rare" tanker i et hode...så mysteriumet har blitt et dikt, skrevet mitt på natten, på en post-it lapp, for jeg måtte skynde meg da jeg våknet og ordene var der.

Bildet har jeg lånt fra internett, da jeg synes det blir for personlig for min mor å vise bilde av den virkelige graven...

"Hvor er vingen din, lille Engel,

du hadde den jo her i sted?

Men noen har vært her i natten,

hvem kan gjøre en Engel fortred?

Vi har lett ved grav og i gresset,

ikke gråt men fortell hva du så!

Du må jo ha sett hvem som plyndret,

hvilken hemmelighet bærer du på?"

"-Jeg gråter ikke, se jeg smiler.

Dette barnet er min dyreste skatt.

Jeg trenger slett ikke den vingen,

jeg skal være her hver eneste natt!

Jeg forlater aldri dette barnet,

så den vingen den trenger jeg ei.

Jeg ble satt til å passe denne graven,

jeg vokter henne, og hun vokter meg.

Så let ikke mer, du som sørger,

tørk tårene, vær heller glad!

Jeg vil være her for bestandig,

og skal aldri fly herifra!"

Skrevet av meg, en sen nattetime...

God helg, alle sammen.

Ville bare ønske dere ei god helg, alle sammen.

Og i mangel på noe glupt å skrive om,

"låner" jeg to fantastisk morsomme youtube videoer

fra Eva i Evas lille verden.

Jeg har fått lov til å bare linke ivei til henne,

for disse videoene var bare knakanes, grusomt morsomme...

Så gå hen og kikk på linken, og ha ei latterlig helg

alle sammen!!

Vellykket utstilling!!

Fint, hva?

Herlig å få de 30 bildene opp på vegg, med god plass mellom dem.

Alle bildene fikk akkurat den plassen de fortjente.

Vel, vel...da var den store helgen over, og alle "Smøla-bonene" har tulla seg hjem igjen.

Så nå er vel Kristiansund tilbake til sitt vanlige jeg...

For vår del, var det i allefall ei særdeles vellykket helg.

Vi var spente...eller det vil si, JEG var mest nervøs,

og det er jeg alltid når vi skal "vise" oss frem på ett eller annet vis.

Vet egentlig ikke hvorfor, for jeg er ikke spesielt sjenert,

jeg driter i janteloven(som oftest...)

Men, det å vise frem bildene vi har malt, er på en måte som å blottlegge

sjela si, og forvente hva da?

Det er vårt innerste inne som serveres på sølvfat,

og DET synes jeg er pittelitte grann skummelt.

Men vi hadde intet å frykte!! Det gikk knall-bra!!

Iløpet av de timene vi hadde utstillingen åpen, var det over 400 besøkende

innom, og DET synes vi er fantastisk.

Vi solgte 10 bilder, altså 1/3 av utstillinga, hvilket vi også

har konkludert med som fantastisk.

Jeg setter på den første rød-lappen...fornøyd??Ja!

Vi er godt over gjennomsnittet fornøyde med oss selv,

og vi hadde det drit-gøy!

Det som er vanskelig med en sånn utstilling,

er å få formidlet det vi virkelig ville.

I dette tilfellet, var det jo sangene fra Smøla Janitsjar sitt konsert

reportuar som var essensen for utstillingen.

Å male en sang, kan være vanskelig, særlig når vi snakker om

"songs to remember", altså gode gamle svisker av noen melodier.

Ikke alle roper mot deg: "MAL MEG!!"

"Honky tonk woman"

Men etter å ha "dissikert" alle tekstene, hadde vi likevel funnet

tekster, strofer eller et ord som vi kunne male.

Vi tolket det helt på vår egen måte, og publikum hadde frie tøyler til

å tolke det på sin måte.

DA er det ekstra sterkt når enkelte bilder utløste latter, mens andre

faktisk fremkalte tårer...

Det har jeg aldri opplevd før...Veldig sterkt...

Så her er også noen av de bildene jeg ikke viste dere i forrige innlegg,

sånn at dere får se.

Akkurat nå er jeg på en måte litt kreativ-tom...det ble veldig vemodig

å rigge ned utstillingen lørdag ettermiddag.

Alt var over, liksom...

Det vi hadde jobbet så inderlig hardt mot,

var over på noen timer.

Men, vi gjemmer oss ikke, så vi stiller ut bildene våre her på Smøla også,

sånn at alle som vil kan komme og se.

Så tusen takk, Ingrid, Aud-Jorunn og Evy-Ann

En veldig super kvartett!!

Jeg har ikke ord for å beskrive dere tre damene,

dere er så unike, hver på deres måte.

Så nå skal vi ikke hvile på lauvbæra,

men fortsette i den herlige, kreative stimen vi er inne i.

Så jeg gleder meg allerede til neste male kveld.

"Red sails in the sunset"




"Penny Lane"

INVITASJON

"SONGS TO REMEMBER" En maleri utstilling med utspring fra et "kollegialt samspill".

Her får dere en liten smakebit på noen av de 30 bildene våre.

DA er vi endelig i boks med maleriene til utstillinga vår i helga.

Etter mange måneder med lange kvelder, og mye arbeid,

er nå bildene pakket og klare til å innta Kristiansund.

HER kan du lese litt om konseptet "SMØLA BONAN TIL BYEN"

som har eksistert en del år nå.

Vi var med på lasset i fjor også, med maleriutstillinga "ORD"

Men i år har vi virkelig satset stort, og slått oss sammen med Smøla Janitsjar,

og har laget maleri etter deres konsert reportuar "SONGS TO REMEMBER"

30 bilder har det blitt, og vi står virkelig inne for hvert eneste ett av dem.

Stolte, er vi.

HER kan dere lese litt om oss, etter første intervjuet i lokalavisa.

I morgen drar vi til byen alle mann, for å rigge opp utstillinga.

Og på Lørdag er det "grand opening"...Jeg har så mange sommerfugler i magen,

at det er helt utrolig at det er plass...

Så derfor, kjære alle venner, familie, bloggvenner, og ukjente:

VELKOMMEN TIL UTSTILLINGA VÅR,

"SONGS TO REMEMBER"

LØRDAG 4.OKTOBER

BYSTYRESALEN I RÅDHUSET I KRISTIANSUND

FRA KL 10-17

HJERTELIG VELKOMMEN SKAL DERE VÆRE,

HÅPER DERE SOM KAN KOMMER INNOM.

Awarder til utdeling

Jeg har fått tre awarder i det siste, og nå er det på tide at de deles ut, og videre.

De to første fikk jeg av min venninne Heidi (dere bør kikke innom henne,

for hun er bare komisk...)

De to Awardene vil jeg gi til tre damer:

KVARDAGSLIVET I STOREMYRA: Hun er en av de flinkeste til å legge

inn kjempekoselige kommentarer på min blogg,

og det blir jeg så glad av!!

MARIT-SOM MINE DAGER ER: Besøk henne, hun har en koselig blogg,

OG hun tok seg bryet med å sjekke ut om hun kunne skaffe et bilde til meg,

en fremmed hun ikke kjenner engang. DET er koselig det.

PETUNIA: Fordi dette er blant annet "make me smile" awarder, og DET gjør du!

Jeg ler meg skakk av deg, dine fortellinger, og bilder.

Så værsågod, disse to awardene er til dere tre.

Så den neste, en kjempefin Award som ANNA LISA har designet, og jeg var så heldig å få den

av LINE-KVARDAGSLIVET I STOREMYRA

Den gir jeg til 4 stk.

Så værsågod, HEIDI, en award i retur til deg.

KATHRINE har ikke mindre enn 3 supre blogger. Jeg traff henne via andre felles bloggvenner,

og falt pladask for hennes vakre bilder. Besøk henne HER, HER og HER.

Hvis dere vil bli kjent med en annerledes, tenkende, levende, lekende, energibombe av en dame, bør dere treffe BETTY , og dere bør lese hennes vakre dikt, og tanker HER.

Jeg digger sånne mennesker som kanskje er annerledes, eller tør tenke og være litt annerledes i andres øyne, og som byr raust på seg selv. Betty, du er en sånn!

Også, min gode venn, kollega, i det hele tatt, vår alles kjære DAGMAR, eller Aud Jorunn,da,

som alter-egoet til Dagmar heter...se innom henne dere, så skjønner dere hva jeg mener med at jeg digger folk som byr på seg selv. Jeg er veldig priviligert som jobber med sånn galskap som deg!

Så denne er til dere damer!

Mammas lille alv

I går skulle største prinsesse på 8 år på discotek. Veldig populært innslag på skolen hennes,

og hun får anledning til å stase seg litt i de fineste og kuleste klærne.

(Veldig viktig, må vite, og hun er bare 8 enda...hjelp...)

Men dette discoteket var ikke selve poenget med innlegget mitt,

det var det som skjedde FØR hun skulle dra.

"Mamma, du må hjelpe meg å skrive ut dette diktet", ba hun.

"Vi må rekke det før jeg drar, for jeg skal gi det ut til de beste vennnene mine!"

OK, jeg leste, og ble faktisk litt satt ut, for diktet er et nydelig dikt

av Andrè Bjerke og heter :

ALVENE

Alvene bor

i blomstenes land,

som drømmene bor i,

det land hvor vi sover.

Og hver gang vi drømmer,

flyr alvene over,

og danser på blomster,

på gress og på vann.

Jeg hjalp min lille, rødhårede godhjerta lille alv,

så vi fikk skrevet ut diktet i mange eksemplarer.

Men idet hun skulle gå, måtte jeg bare si det, jeg klarte ikke la være,

for jeg vet av erfaring at ikke alle tenker helt sånn som henne...

Så jeg sa:"Lille venn, du må ikke bli skuffet om ikke alle blir like glade for gaven,

for det er ikke alle som er så opptatte av sånne dikt som deg.

Og det må du bare synes er greit, fordi vi er så forskjellige."

Men dette skremte henne ikke, tvert imot, hun pakket arkene i veska,

og gledet seg til å gi dem bort...

Jeg kjenner meg så godt igjen i henne, hun har sånne følelser og tanker som jeg hadde,

og hun vil oppleve at det er hun av og til alene om...

Mine "rare-Kari-tanker" har alltid vært der,

og det håper jeg inderlig Anne Kathrines også vil være,

selv om ikke alle alltid vil forstå henne...

Så med dette alvediktet, ønsker jeg dere alle ei riktig god helg,

med eller uten alver.

Jeg har iallefall en rødhåret en...

Tatt på fersken med julenissen...

NEI!! Ikke sånn som dere tenkte, nei!

Bare nesten...

Jeg er nemlig for tiden, (for tiden??LØGNER!!!)(Alltid heter det!!)

veldig søtsulten og snokrete...Det siste er Smølsk, og betyr godt over

gjennomsnittet godtesjuk.

Så når man da har fått de håpefulle i seng,

og kvelden er enda ung,

og mannen er på jobb,

hva gjør man da??

Jo, man mesker seg med julenissen!!

Nå lurer dere sikkert på hvorfor i "huleste heiteste" (som minstemor på 3år her i huset har som favorittutrykk...) jeg kunne finne på å spise julegodteri i September?

Freia sjokolade har ikke satt ut julegodt sjokkselgerne sine

enda her ute i havgapet, nei.

Men i vårt kjøkkenskap samler det seg mye rart...som julenisser fra i fjor, eller påskeharer i gullpapir kjøpt i Amsterdam i forfjor...

På tide å rydde skapet? Tja...har tenkt tanken...

Poenget er at de er gode å finne, om enn i september, når godtesjuka

er på en sånn grense av makaber...

Det er på det tidspunktet jeg er kapabel til å spise nugatti med spiseskje...

hvilket jeg faktisk fysisk ikke har gjort enda,

men vært på bristepunktet til å gjøre...

Dette lille sidespranget med julenissen

kunne gått upåaktet hen, uten noen form for

avsløringer. Hadde det ikke vært for at jeg ble for uforsiktig...

Begjæret var for stort, og da forsvinner fornuften...

Veldig viktig å ikke glemme!!

Så jeg slettet ikke mine spor skikkelig! Snakk om tabbe,

selv om jeg er durkdreven i dette snikete faget,

var det bare tidspørsmål om når jeg skulle feile...

Papiret lå igjen...ispedd noen smuler og de "hviteste" bitene

jeg ikke spiste...

Avsløringen var total, da min minste prinsesse sto i kjøkkendøra,

kl 0800 neste morgen, iført pysj og med sjokoladetrut...

"Mamma, ka gjor du i går?? Æ fann sjokolade, æ!!"

Ro, ro, ro min båt...

I vår nye serie, Kari viser kreative ting hun har gjort i det siste,

kan jeg presentere: -En båt.

Vi jobber for tiden hardt mot utstillingen i Kristiansund den 4.oktober.

Litt info, smakebiter på flere bilder og selvskryt (FORDI VI FORTJENER DET!!)

finner dere her hos denne supre dama kikk innom henne!!

Ha ei fortreffelig helg, alle blogg-venner, og venner ellers som jeg vet er innom

men aldri gir seg til kjenne...:-)

Awarder og tyttebærtur

HAHAHH!!!

Titta hva jag har hittat!!!

Suser hjem fra jobb, dytter igang dataen, sjekker blogg, og hva ligger der?

Awarder fra min gode venninne Heidi!!

Tusen, tusen takk kjære deg!

Disse setter jeg stor pris på.

Jeg vet ikke hvem som skal få dem videre

av meg enda, så det må jeg tenke på...

Men, mens jeg tenker...hvilket hørtes fantastisk ut...at jeg tenker, altså ER jeg...

Nei, nei, nei, dette klabber på seg, og det har det ofte en tendens til å gjøre...

Poenget, takk!! VI HAR VÆRT PÅ TYTTEBÆRTUR!

Nå tenker dere, at det var da litt i overkant av grenseløst idyllisk

i familien Nordseth for tiden...er den derre supermammaen ute på tur,

og tar vakre, idylliske, sukkersøte bilder av sine vakre prinsesser

hver jæv... dag???

JA!! Ha, haa!!(bør leses med en tanke innlevelse og overdrevent stemmebruk)

Det har vært riktig så idyllisk i det siste, og det trenger jeg så sårt å få

dele med dere, for da glemmer jeg for en liten stakket stund

at inni meg bor det også en monster-mamma,

som roper til prinsessene,

som "klikker" av utrolig teite ting,

som har tålmodighet lik null,

og som luller seg inn i en dyne av

selvmedlidenhet når prinsessene endelig

har sovnet om kveldene, og tenker: "jeg er verdens

minst vellykkede mamma...jeg er elendig i denne jobben..."

DERFOR er det super idyllisk i disse dager...

Finværet har selvfølgelig vært til stor hjelp, da det ikke er likeså

idyllisk å plukke hverken blomster, epler eller tyttebær i sørvestkuling og regn.

Nå er det meldt styggvær fra og med i morgen,

og gud vet hvor mange dager fremover vi skal tortureres med

kuling, men en ting er sikkert...når monstermammaen kjenner at hun

vil krype fram fra det uhyggelige gjemmestedet sitt,

og jeg føler meg som en kloning av Vera Mikaelsen

Da skal jeg ta fram disse dagene, tenke på dem,

kikke på bildene og SMILE.

Og da kan jeg med stor sikkerhet innerst inne i hjertet mitt

vite, at jeg ER en god mamma også.

Vi gikk iallefall på tur, vi plukket både det ene og det andre.

Jentene har vært strålende fornøyde, og de fikk frisk luft!

Det aller, aller beste med tyttebærturen i dag, var at pappaen min også var med.

Han er 80 år, uforskammet sprek og holder seg forbaska godt.

Jentene synes selvfølgelig det er supert at bestefar er med, og det synes jeg også.

Tenk så heldige vi er...

De siste sommerblomstene

De tre damene Nordseth, ute på en liten tur.

Like vakkert, nydelig, strålende høst-vær i dag også!!

Nå la jeg jo inn noen aksjer hos værgudene tidligere i sommer,

men at de skulle gi sånn avkastning hadde jeg ikke drømt om.

Man blir så rastløs når det er sånn herlig vær,

vet liksom ikke helt hvor man skal gjøre av seg...

Kneet mitt tillater ingen store utflukter til fots,

men: det enkleste er ofte det beste! Vi ser hva vi har rett utenfor døra.

Turen i dag gikk ned til sjøen, 100m lenger nedi grenda.

Jeg vet vi er bortskjemte som har sånt noe like utenfor huset...

Og vi vet å sette pris på det. Elsker naturen her ute i havgapet.

Vilt, vakkert..

Målet med turen var å plukke inn resten av sommerens blomster,

eller iallefall se hva vi kunne finne.

Men her er jo naturen på tur inn i sin andre sommer, så her blomstret løvetann,

rødkløver og hvitkløver som om de trodde det var mai...

Vi rekker nok flere buketter!!

Litt kongler fra et tre, ble fint i en vase syntes jentene.

Nyperoser dufter nydelig når de blir oppvarmet av telysene.

De siste eplene fra epletreet , som skal bli eplekaker har jeg vært så inderlig overmodig å love...

Nedi fjæresteinene fant Anne Kathrine en hel koloni med rustne spiker og annet "rask".

Så kjære Gunda M, disse bildene hadde ikke blitt tatt,

hadde det ikke vært for at du og et par "rustne-damer" til har vist oss

hvor vakker nettopp rust kan være!

Stilig??