Little miss America... huttetu...

Jeg ramlet akkurat innom

"Little miss America" på tv`n...

Jeg er fysisk og psykisk uvel...

Hva lærer disse barna?

At kun det vakreste er best?

At kun det beste er godt nok?

At du kommer deg ingen vei her

i verden hvis du ikke er vakker?

Samtidig er jeg glad,

fordi vi har vært på høstur i Smøla naturen

i dag.

Trasket rundt, små og store,

i vakre høstfarger.

Jeg har sett stolte barn,

iført Helly Hansen

og støvler,

som grillet pølsene sine selv på bålet,

som var blå rundt munnen

av årets siste blåbær.

Jeg har hørt minstemor på 5 si:

"Mamma, æ klart å hopp over den store

dammen! Æ e flink!"

DET er å prestere.

DET er å ha god selvfølelse.

DET er å oppleve.

Kontrasten ble bare så stor akkurat nå.

Det er en smerte i all berøring...

Det er en smerte i all berøring

Den brer seg utover til de

ytterste stjerner, og likevel er den

bare vår, stengt inne i en

kropp, bristeferdig av ensomhet.

Det er en sorg i all fryd

der vi kaster vår ene lengsel

inn i en annens sinn...og faller

ut av alle favntak, forvist til

våre liv som mer og mer ligner oss.

Det er en avmakt i all ømhet

som om den ser gjennom tiden

hvordan vi sprer oss ut i hverandre

-Første kjærtegn i det siste

I en gjenkjennelse vi sprenger oss på.

I all berøring åpnes verdens smerte

I en svimmel streng av liv

fra fødsel til død, gløder evigheten

gjennom våre sanser.

Med en jordens glød,

nesten ikke til å bære

Stein Mehren

En ny høst...

Det er et år i dag siden jeg postet dette blogg innlegget.

Men det føles akkurat like vondt ,

et år etter...

Kanskje vondere...

Annerldedes vondt...

Sorgen slipper ikke taket,

og dagene jeg har nå

lar meg ikke hvile...

18.august 2009:

"Æ ska gi dæ høsten, æ"
Denne høsten skulle bli som den i fjor...
Vi skulle tusle rundt på barndoms-øya,
beundre tyttebæra, som "va mykje mær i år enn i fjor, ja".
Samme kommentar hvert år, samme tusle-rundt i lyng turen...
Samme lukta av fuktig mose og røsslyng som blødde i rosa rundt oss.
Flammehav av rognebær, høre summinga av "starre"(stær) som landa
i all grøden.
Æ skulle høre deg si "Pass dokk, no jentunga!" i kjærlig myndighet,
når jentene hoppet med begge støvel-beina i den flotteste
tyttebær tua.
I stedet må vi bringe høsten til deg.

Derfor skal jeg ut å plukke lyng, bær og mose...
Jeg skal gi deg høsten.
Jeg har grudd for dette hele mitt voksne liv...
Tenkt at om en av mine, holdepunktet mitt, klippen min
skal bli så uhelbredelig syk, så gammel,
så orker jeg det ikke...
Jeg orker ikke forlate deg på sykehjemmet,
kjenne blikket ditt
brenne i ryggen når jeg går,
etter den, ja, hvor mange hadet-klemmer ble det?
Fordi jeg ikke klarer å gå derifra?
Jeg brer dyna rundt deg når du er sliten,
og tenker "hvor mange ganger har du bredt rundt meg?"
Nå er rollene byttet, og jeg hater det!
Jeg vil ikke bli stor, og jeg vil ikke at du skal bli liten...
Men jeg skal varme deg når du fryser,
og krype bak deg og holde rundt deg når
kroppen din ber om nåde
etter siste gift behandling.
Når jeg ikke kan gi deg livet og helsa tilbake,
skal jeg gi deg det jeg kan,
jeg skal gi deg høsten.

til den tryggeste og beste pappa i verden, god bedring...

http://karinordseth.blogspot.com/2009/08/det-vakje-sann-det-sku-vr-det-vakje.html

Vakkert...

...bare så inderlig vakkert...

"The bench" ( koreografi Mia Michaels).

En vakker dans etter musikk fra "Bagdad cafe" med Celine Dion.

Uriah heep

I morgen skal jeg på Ken Hensley konsert, her på Smøla...

gleder meg...

Som Uriah heep fan, er min ultimate favorittsang denne:

og denne er også herlig...

-eller denne...

Fordi det er sant...

-og fordi man av og til må minnes på det...

BLOGGING ER GRUSOMT VANSKELIG FOR TIDEN!!!

Jeg har hodet fullt av egentlig ganske gode blogg-ideer...

Jeg har kameraet fullt av også egentlig ganske gode bilder...

Men her sitter jeg og syter om hvor vanskelig det er å blogge istedet...

Jeg hadde tilogmed et jubileum i mars som jeg enda ikke har trekt

vinneren av...enda gavene var kjøpt inn samme uke...

To prinsesser har hatt bursdag...

Herregud...gi meg blogg lysten tilbake!!!

Et hjerteskjærende vennskap...

I ei lita bygd i Salangen kommune,

sitter ei lita jente

og lurer på hvorfor?

Hvorfor skjer fæle ting med barn?

Hvorfor ble Even skadd?

Hvor lenge skal han ligge på sykehus?

Kan han ikke komme hjem til bursdagen sin

i Juli?

Even kommer nok ikke hjem til bursdagen sin

i Juli... Han ligger i trygg forvaring i et spesial-telt

på et sykehus i USA, under behandling

av verdens fremste eksperter på brann-skader.

"Til Even...

God bedring. Pluto skal passe på deg

på sykehuset..."

Det er et vakkert lite kort, sammen med

en pluto-kose bamse som snart skal

ta reisen gjennom posten

fra Salangen til store USA.

Det er ei lita jentes tanker, følelser og bekymring...

"Hvorfor skjer de fæle tingene med de snille?"

Vesle jenta mi.

Vesle gode, dype Andrea-Hansine...

Tante vet heller ikke svarene...

Tante skulle ønske hun kunne si noe klokt,

noe trøstende...

Det eneste tante kan gjøre,

er å oppfordre sine lesere til å støtte.

For dem som ønsker det,

finnes det nå en konto opprettet av Kvienfamiliens familie og venner.

Mye av pengene vil bla.gå til et fond for brannskadde barn,

bla.til Camp Burn, en leir med aktiviteter for

barn som har vært utsatt for brann-ulykker.

Kontonummeret er: 4776.16.85453.

Ord blir så fattige, når tragedier som dette rammer...

Så, Andrea-Hansine, vi får tenke på Even,

og håpe på at han blir bedre,

og kanskje til neste bursdag,

kanskje er han tilbake i Salangen da?

Kjære blogg-venner,

dere må gjerne linke dette innlegget på bloggene deres,

sånn at så mange som mulig kan hjelpe.

HJEMMELAGET

Foreldremanualen

har "hjemmelaget" som tema i Mai.

Jeg kaster meg uti det, med disse hjemmelagede

kreasjonene.

Den første er en "nabbi-perle uro".

Vi har etter flere år med barnehage barn,

ett hundretalls nabbi produkter liggende og hengende

overalt...

Jeg fant ut at Panduro hadde en uro-opphengs ring

som var ypperlig til dette bruket.

Så sytråd, litt tålmodighet var alt som

skulle til.

Jentene ble kjempefornøyde med at

mor fikk brukt alle nabbi gavene våre til noe.

Og den ble riktig så fargerik og fin!

En annen ting vi har på "tonnevis" av

liggende i alle skap og skuffer,

er alle perle-pynte kjedene som jentene

har fått og laget selv.

Disse blir også liggende og slenge,

og svært lite brukt...

Panduro har utstyr til å lage lampe av

hva man måtte ønske,

og jeg laget lampe av alle kjedene.

Den ble også ganske så fargerik

og veldig fin med lys i!

JEG FANT DEN!!!!

Eller nei, jeg fant den ikke, men det gjorde denne

fantastiske damen!!!

Tusen, tusen takk Gunda! Jeg har lett sånn

etter denne, for den er bare...den er rett og slett

vakker...

Den tar 8 min, men sett av de minuttene,

og se alt det nydelige...

Bare gjør det, vær så snill...

Den trenger ingen forklaring,

den taler helt for seg selv...

Etterlysning

KAN NOEN HJELPE MEG??

Jeg leter og leter inne på youtube etter en vakker,

animert liten film og et insekt som

blir innestengt i et glass.

Han blir reddet av en sverm av

ett eller annet slag,

som flyr rundt og åpner lokket

på glasset...

HAR NOEN AV DERE SETT DEN???

Jeg er tror jeg så den inne hos "Me and Molly",

men nå får jeg jo ikke tak i hverken Me eller Molly...

Så Molly, om du skulle ramle innom og lese dette,

gi lyd om det stemmer.

Og om noen av dere andre har tilgang til

Molly sin blogg, spør henne for meg...

Det var en så vakker film, og jeg angrer

sånn på at jeg ikke lagret den!

Jeg blir ufattelig glad om noen kan

hjelpe meg så jeg finner denne videoen.

En liten, nei STOR advarsel:

(Her er bilde av tyll-helvete før mor røsket det ned, i skjelvende skrekk)

Rekk opp hånda alle som har en eller annen form for "prinsesse-senge-himmel-tyll-bryne-what-ever" hengende over en prinsesse seng eller annen seng...(jeg rekker opp hånda, men tar den ned igjen...) Grunnen til at jeg har fjernet lillemor sitt søte prinsesse-tyll-himmel, er følgende:

Storesøster kom ramlende opp trappene en morgen, og kunne fortelle at 4-åringen "hang og hvilte" litt med hodet sitt nesten inni brynet...SKREKK OG GRU! Jeg ramlet ned trappa, men da hadde hun fri-gjort seg fra tyll-helvete. "æ drømte at æ hang fast i edderkopp nett" kunne 4-åringen fortelle, og det kan godt sammenlignes med noe sånt... Så jeg røsket ned himmel-seng-tyll faenskapen, og tenkte at pynt kommer ikke i første rekke! Tanken på at hun hadde viklet seg virkelig godt inn i dette om natten, og blitt kvalt fulgte meg lenge...

Så kjære alle dere som har sånt hengende; heng det så langt unna hodet til barnet som mulig, så du er sikker på at hun/han ikke får tak i en flik av dette, og vikler seg inn i det!

(Alle produsenter av lignende senge-himler og bryner kommer til å saksøke meg, men jeg tør ikke annet enn å advare og be dere være forsiktige.)

Nytt ord i Norsk vokabular

"Mamma der ligg PUPPE-MASKA di!"

For de som ikke er eier av "Nordsethske ordliste",

betyr det altså BH...

Ordet føyer seg da pent inn i rekken sammen med

BIE STATIV = FLUE SMEKKER (storesøster, da 3 år)

FLAPPETIFLAPPEN = TEPPEBANKER (storesøster, da 3år)

Jeg vil føle...

...jeg VIL føle...

jeg vil kjenne

jeg vil lukke øynene og gjenskape.

Jeg vil rive skorper

av sår,

som jeg trodde var

grodd.

Jeg vil torturere meg selv

med tanker.

Jeg vil rope

tause rop.

Jeg VIL føle.

Det er mitt

ønske.

Så godta det,

selv om det

er selvpinsle...

Jeg vil rive skorper av sår,

og kan godt la blod renne.

Jeg vil huske.

Jeg må ikke glemme.

Vil ikke glemme.

Bak øyelokkene

spilles en film.

Og selv om jeg kan den,

helt utenat,

så lukker jeg øynene

og ser den...

om og om igjen.

For det er nå jeg

føler.

Det er nå jeg husker.

Jeg gjenkaller korridorenes

tomme klang i hodet.

Legers subbende gange,

sykepleierenes latter.

Å sitte høyt oppe i en

etasje, og se

på maurene under meg.

Og tenke: "Faen ta dere

som lever ubekymret!

Bare gå til de helvetes livene deres,

bare gå til de latterlige jobbene,

de meningsløse studiene.

Bare lev,

jeg gir faen i dere.

Jeg lever kun for henne."

Jeg river skorper av sår.

Men lar dem gro igjen,

for arrene

bekymrer meg ikke.

Natte mamma tanker fra meg om jenta mi...

HYYYYSTERISK MORSOMT!!!

Fantastisk...jeg ler så jeg griner!!!

-Og siden vi er i dyre-riket,

vi tåler en hysterisk morsom en til?

Herregud...jeg trur jeg dauer...Humor helt etter min smak!

Denne morsomme snutten fant jeg på Christer Torjussens`s blogg.

Han er en av Norges største stand-up komikere, og er rasende morsom!

Hadde gleden av å se han her på Smøla, på julebord før jul.

15 Mai er han tilbake, på stand-up show i Smøla hallen,

denne gang sammen med Nils Ingar Aadne og Jon Schau.

Jeg gleder meg vilt!

Ha ei breeekende god helg!