onsdag 29. april 2009

"Reisen til Nederland"...


Av og til havner noen i "annerledeslandet"...
Jeg bare dveler og tenker på denne historien..."Reisen til Nederland".
Mange av dere har sikkert hørt den før,
det er ei vakker lita historie.
Jeg hørte den første gang da jeg var med å åpnet Familienettet for to år siden.
Men sånn var det for oss å få Anne Kathrine,
og sånn var det nok for mine foreldre å få storesøstra mi også...
Annerledes, ikke helt som vi hadde tenkt det, men gud så herlig og vakkert!!!
-og vi ville ikke bytte bort for alt i verden!!!
"Ikke en professor, en bok eller et studium i verden kunne lært oss om livet sånn som
Anne Kathrine har lært oss det..." (sitat fra talen min under åpningen)
Sånn har det vært å ha ei "annerledes" storesøster også...


"Reisen til Nederland"
Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, ”Velkommen til Nederland”.”Nederland?”,sier du. ”Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.”Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt… og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller…. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt. Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia… og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: ”Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.”Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.Men… hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ved Nederland.
Emily Pearl Kingsley.
-jeg er bare så full av tanker av og til...men det er dere vant til nå...

17 kommentarer:

Line sa...

Her renn tårene, Kari, og eg kjenner meg så inderleg vel att...
Det er ein fantastisk beskrivelse på korleis det er å ikkje lande i A4-forma!!
Ser eg har gått glipp av mykje i mi bloggtørke så eg har lest meg nedover innlegga dine her...
Håpar alt går bra med storessøstra di, og at ho ikkje slepp greia si riktig enno...
Varm klem

Gry Hege sa...

Så utrolig flott å lese dette. Jeg har selv ei søster som har hatt et tungt liv og som derfor ikke har vært helt om alle andre barn i oppveksten.....

Håper alt står bedre til med storesøsteren din....

Ha en flott kveld :)

Line sa...

Hjelpe meg kor det har stokka seg her...
Storesøstra skal det vere, og greina ikkje greia....
Går visst litt fort i svingane av og til *sukk*

Susanne sa...

Nydelig skrevet!

Strikkelines sa...

du e et flott menneske....skiver flott, sånn man skjønna ka du si..livet e ikke alltid lett det e bra sikkert...men akkurat i dag, nå kl 06 på morra, skinn sola å graderstokken kryp oppover...o happy day fra sister act 2 ska unge frk sjøl fremføre på konserten, så nu trur æ teksten sett som ett skudd...kjent du klemmen som kom fra nord?

Mammadamen sa...

Vakkert skrevet:-) Ønsker deg en fin dag!

HildeS. sa...

Dette var ei nydeleg historie, og så sant, så sant.
Eg har spurt hos Lisbeth Dahl om toalettsete. Eg fann eit i fjorårskatalogen som er klar plast med sirklar og "diamantar".
Dette hadde dei inne.
Har du ei e-post adresse så kan eg sende deg eit bilete av det.
Hildesandbekken@hotmail.com

Karin sa...

Hei! Vil bare si at det der er en utrolig vakker tekst. Får meg til å tenke på gutten min. Han ble født med hjertefeil og ble operert noen måneder gammel. Vi har hatt et strevsomt år dette første leveåret hans, men det har så absolutt vært verdt det....

Mari sa...

veldig vakkert..., det e mange og lange veier når man får et anderledes barn, enten de feilier slik eller slik..., men så ufattelig glad man blir i dem og for en guts man får av og hjelpe dem videre.., om vi ikke har barn som "feiler" det samme, så er nok kampen mange ganger det samme...
takk for at du deler.., klem

Evami sa...

For ei fantstisk fortelling:) Og en liten tankevekker på veien,for vi har en tendens til ikke å se det vakre som ligger rett foran oss:)
Og tusen tak for at du deler dine sterke historier med meg og de andre som leser bloggen din:)
Det setter spor skal du vite..

Ha en fin kveld:) Klem fra Eva

organic-lizzi sa...

For det første er jeg glad for dere at "fuglen ikke har fløyet"...
Dette er en fantastisk måte å si det på..og siden til Familienettet er bokmerket:-))...utrolig flott da!!!
Deilig dag til deg & Stooor klem Randi

Janne i Fagerlia sa...

Dette er en nydelig beskrivelse av hvordan livet tar andre veier enn forventet. Jeg har lest denne teksten før, muligens i bladet Familien. Kjente den umiddelbart igjen da jeg begynte å lese innlegget ditt.

Teksten kan få alle og enhver til å reflektere litt over livet, og kanskje sette mer pris på hverdagen enn man vanligvis gjør. Når jeg leser tekstene dine, tror jeg nok du er en av dem som har denne evnen.

Ha en riktig fin helg på Smøla!

irina /Alex sa...

Bra at noen har noe fint inlegg !! og ikke bare fjas og tull som noen andre !!
hA HA !!
Æ flire sånn av kommentarene dine !!

Kari som ikke kan trollbindes !!

Klem

annegrete sa...

Jeg syns du er helt spesielt flink til å sette ord på følelser i livet. Jeg gråter, smiler og lærer hver gang jeg er innom sia di. Og de diktene du skriver er det helt nødvendig å få ut til verden! Jeg er så imponert- og de griper så sterkt.
Du har nok en svært heldig og takknemlig krets av 'de nærmeste,' for jeg er sikker på at du er flink til å gi kjærlighet.
Klem- nyblogger'n Anne Grete

annegrete sa...

TAKK!!!

Villa Kos og Kaos sa...

Jeg bare dumpa inn her jeg....
..og ble sittende!!!
LENGE!
Sånn en utrolig vakker blanding av humor, alvor, glede og sorg....Ja selve livet!
Vil gjerne komme på besøk igjen, om jeg får...tar sjansen og henger med på!
Varm Klem Gunn-Cathrine

Matpakkemamma sa...

Denne teksten har jeg grått mye til, må jeg innrømme. Jeg har født tre barn, to av dem premature, og man blir veldig sårbar når det kommer til sine barn - spesielt når alt ikke blir A4 og slik som man har tenkt det. Når man plutselig havner i Nederland.