En mors kjærlighets erklæringer.

Til de vakre jentene mine...

Ellen Annie

Elskede barn,

du har øyne som ser sjela mi.

Helt inn ser de.

Ser kjærligheten,

naken er jeg

for ditt blikk.

Lille vennen min,

du har kyss

som gjør meg så varm

at jeg vil gråte.

Ingen kan røre ved det innerste

som du.

Mammas gull,

du har hender

laget for fioliner,

for symfonier,

for å hente ned stjerner.

De skal ikke sloss,

men lage vakre verker,

og du er god

å holde

i hånda.

Vakre du,

stemmen din

er musikk.

Ordet mamma

er en salme,

skrevet for glede,

men også når du

føler det vondt.

Når jeg trøster,

nærer du av meg.

Vi,

av hverandre.

Anne Kathrine

Jeg kjenner ingen som er sterkere

enn deg.

Vever som en alv,

men skjuler

styrke.

Mektigere, større.

Styrke måles ikke

i størrelse.

Når din kropp har sagt

"Nei..."

Sa hodet likevel

"Jo."

Styrke er ikke noe

man kan se

utenpå.

Mot er ikke noe

man får utdelt.

Læres kun med erfaring.

Mamma er lei,

lille venn,

for at du måtte lære

deg alt dette...

Men mest er jeg

stolt.

Stolt av en

sterk,

modig,

tapper,

rødhåret liten

alv.

Mamma elsker dere.