tirsdag 24. juni 2008

Læren om livet...

"What`s on youre mind?"
I dag påberoper jeg meg retten til å være melankolsk..
Er ikke også det en menneskerett? Uansett, så er det det i dag. Har jeg bestemt.
Vet ikke om det var den ortopeden på St.Olav i Tr.heim som fikk frem melankolien,
men jeg ble ikke akkurat i mere hurra-meg-rundt-humør av å få beskjed om å ta det mere med ro... Passer liksom aldri helt det...
Mulig det er de tilsammen 5 timene alene på hurtigbåten med tankene mine som også rotet fram "kari-tanker"...jeg er nå engang litt rar...
Men jeg har tenkt sånn: Av og til har livet vært en smule urettferdig mot oss... Å få et hjertebarn med alt det som det innebærer har bydd på mange utfordringer...Praktiske, økonomiske og ikke minst følelsesmessige. Jo, livet blir "snudd opp ned". Fra å være en tilsynelatende A4 familie, til å være en sykehusfamilie byr iallefall på muligheten for å tenke annerledes. Men har vi hatt det værre?
Nå, 8 år etter første sykehusinnleggelse og skumle diagnose kastet i ansiktet, tenker jeg: "Betterdø, vi har lært mye også!" Vi har lært hvordan vi mennesker mobiliseres, hvordan nedturer snues til oppturer. Læren om livet er jaggu så mangt. Dette skulle bli vår måte.
I fjor var jeg så heldig å få være med på lanseringen av et viktig nettsted. Familienettet.no.
I mitt innlegg sa jeg noe som jeg alltid har stått fullt og fast ved:
"Det finnes ikke en bok, et studium eller en professor i verden som har lært oss om livet slik Anne Kathrine har lært oss det. Hvis det var meningen at jeg skulle bli en hjertebarn mamma, ja så lever jeg med det. Og tar imot det hun lærer meg. Og jeg ville ikke byttet det for alt i verden."
Jeg ville ikke vært foruten møte med alle menneskene.
Alle de andre familiene og barna.
Legene, sykepleierne, førskolelærere, assistenter, kjøkkenhjelper...
de har alle en spesiell plass i hjertene våre, og jeg er glad for å ha møtt dem.
Jeg er glad de er med oss.
Alt det vonde glemmer man, sakte men sikkert. Det er også en lærdom. Det positive står klarest tilbake. Heldigvis...
Men jeg er rik på kunnskaper. Ja, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har lært noe.
Selv om noe har, sitat: "-laget et sår, langt inni mamma et sted. Et sår hun ikke kan sette plaster på..."
Men vi skal ikke vite alt på forhånd. Livet er ment sånn for oss, uansett hvordan. Vi er alle utvalgt til å leve akkurat dette livet av en grunn. Min ble et lite hjertebarn.




Her møter gull-jenta vår Wig wham på Livsglede dagen på rikshospitalet, dagen etter at hun ble operert.


Disko danseren Charlotte Filberg var også der, og det var stor stas! Anne Kathrine er stor fan av henne!

5 kommentarer:

Hilde`s bloggverden sa...

Det er noe som heter at vi blir ikke pålagt mer enn vi klarer her i livet. Innimellom kan det kanskje se aldeles håpløst ut, og aldeles uoverkommelig, men med hjelp ,og litt støtte takler vi det meste.
Ha en fin kveld.:)

Unknown sa...

det e sant. som for eksempel med god hjelp fra virkelige venner! :)

Mari sa...

veien blir til mens man går, eller livet er læring..., mange gode sitat om livet, både i sorg, motgang,medgang og glede..., heldigvis vet man ikke hva man går til her i livet, men det meste gjør deg sterkere..:-)
onsdagsklem...

hvorfor ikke... sa...

Så flott innlegg, Kari!
Fin at du evner å se det sånn....og det er jo så sant, så sant..!
Jeg er helt rørt her jeg sitter...og oppmuntret!

Du passer virkelig til å hete Kari - Capre diem!

Så koselig at du har kost deg på bloggen min. Det setter jeg stOr pris på å høre! Hverdagsvisa til Louis Jacoby er virkelig en sånn "Capre diem vise" den passer her hos deg, hehe!

-og Hans Børli...helt enig med faren din=)

Ha en fin dag - jeg kommer snart igjen! Smil fra Torunn

Sommerseth sa...

Så nydelig du skriver om liv og smerte og glede og gaven det er å ha et barn...

Sender massevis av gode tanker og ønsker om små ,små, søte, søte velsignelser i din retning.


-Meggie