Denne julens favoritt-sang...

Ingenting kan måle seg med de gode, gamle, vakre julesangene.

Men i år "fant" jeg en ny sang, som er blitt en av de vakreste sangene jeg har hørt...

En fantastisk musiker, og sanger her på smøla, sang den i kirka

da vi i korpset arrangerte julekonsert før jul.

Jeg ble bergtatt.

Nå vil jeg at det også skal være en sang til alle dere

som er innom.

Selv er jeg ikke personlig kristen, eller spesielt religiøs.

Men jeg har respekt for kirken,

og innerst inne har jeg vel en tro på at "noe" er der og passer på oss.

En barnetro som har fått være med meg i alle år.

Ha på volum, lytt, les og hør.
http://www.youtube.com/watch?v=ABjzvhJ3EtA

Ha en fortsatt vakker og fredfull julefeiring.

Utfordringene står i kø...

Jeg har ikke vært noe kjempeflink blogger i det siste...

Men nå har jeg fått så mange Awarder og blitt utfordret i hytt og pine,

at nå må jeg ta tak i noe her...

Awardene får jeg ta i et senere innlegg, og konsentrere meg

om utfordringen først.

I en noe forenklet versjon, er denne som følger:

-FORTELL 7 "UINTERESSANTE" TING OM DEG SELV

-GI UTFORDRINGEN VIDERE TIL 7 STK DU HAR PÅ

LINK-LISTEN DIN.

Well, well...

1: Jeg er attpåklatten av ialt 5 søsken.

Mamma startet tidlig, og sluttet sent...Veldig hyggelig å være attpåklatt. Bortskjemt...

2: Jeg er konflikt-sky, og altfor rund i kantene...Derfor er det jeg lurer på hvorfor i hel...jeg klarte å ramle inn i politikken...og tilogmed være vara i kommunestyre, hvor jeg har måttet stille et par ganger. Med høy puls og blondt hode...

3: Jeg er stolt over å ha holdt tale for over 150 mennesker, inkl.Prinsesse Märtha Louise på Oslo Plaza. Dette var i forbindelse med åpningen av familienettet.no, og jeg var spurt om å holde et innlegg om livet med et hjertebarn.

I dette året som gikk, fikk jeg også hilst på brutter`n hennes sammen med de flotte karene jeg jobber med på Aktivitetssenteret. Dere kan lese om min "omgang med de kongelige" (som jeg så dekadent kaller det...:-))HER

4:Jeg elsker humor! ALL slags humor. Jeg kan le av alt fra lune komikere på norske scener, til satiriske Otto Jespersen. Raske menn er for tiden en stor favoritt. Engelsk humor er morsomt, t.o.m RÅ humor som "the manshow" kan være morsomt i mine øyne...-Men jeg blir pinlig berørt hvis noen prøver å være morsomme på fullstendig "feil" plass, og til feil tid. Humor krever timing!

5: Har en hemmelig drøm om å kunne synge...Jeg er lysegrønn av sjalusi på alle som kan synge så det duger offentlig.

6: Hodet mitt er fullt av tanker...og jeg er et følelsesmenneske. Derfor har jeg alltid skrevet ned ting, dikt, hendelser. Alt må på papiret. Jeg har en hel bok med skriverier helt fra Anne Kathrine var baby og ble syk for først gang.

Alle mine tanker, følelser, opp og nedturer er beskrevet der. Den er mitt helligste eie.

7: Mannen min, far til mine vakre prinsesse, var mitt livs store kjærlighet.

Jeg var 14 år, hadde hornbriller og tannregulering...og var så forelska som bare en tenåring kan være...grusomt var det, faktisk...

Han var lang, blond og lekker, med alle de søte jentene i rosa boblejakker hengende etter seg...

Vi dro hvert til vårt, levde helt forskjellige liv i mange år. Før vi plutselig en kveld sto der, ansikt til ansikt. Mange, lange år etter. Skjebne bestemt? JA!

Jeg kunne aldri opplevd alt jeg har sammen med noen andre enn han.

Det var nok ment at det skulle være oss, og slik ble det.

Det var mange, lange, ting om meg.

Så kjære dere:

Anemone, Gunda, Cathrine, Tone, Eva, Merethe, Kathrine

host opp noe uvesentlig om dere selv, og del med oss andre.

Ha en herlig Fredagskveld alle sammen.

Selv skal jeg slappe av etter ei "rar" uke.

Siste omgang med julenissen...et eventyr er over...

Jeg forklarer:

Det siste året har jeg hatt et tilbakevendende og riktig slitsomt utslett i ansiktet.

Du leste riktig: -midt i fleisen!!

Nese, hake, kinn...ALT har til tider vært dekket av rødmussethet,

kløende "kaker". I det hele tatt. Ikke noe vakkert.

Folk har sett to ganger på meg, og i brøkdel av et nano-sekund har det

falske-blonde hodet mitt tenkt: "Aha! Æ e fin, ja!"

Før det i det neste nano-sekundet kom på sannheten. "Niks. Nope. Not nice. BAD!"

Jeg kan i skrivende stund sitte her og harselere med mitt eget rødmusset utseende,

men tro meg, det har ikke vært morsomt.

For vi er da ikke forfengelige, er vi vel?

JOOOOOOO! DET er vi. Kjempe. I allefall jeg... Vel, nok til

å ikke synes det er veldig festlig med Rudolf-nese, enda det var

ikke jul engang.

Nå er det jo forsåvidt snart blitt jul også, men det hjelper ikke,

jeg vil fremdeles ikke være foran nisse-sleden!

Så her har jeg altså stått i sykehuskø i ett år, for å

få noen sårt tiltrengte minutter med en hudlege.

Der har jeg da vært. Omsider. Etter ETT år...er det mulig...

Jeg har fått en diagnose, den heter ROSACEA (jeg klarer aldri

å huske det navnet, så jeg måtte kikke i papirene mine igjen).

Og det er da menneskedamen av en hudlege foreslår følgende:

"Nå må vi bruke eliminerings metoden, for å finne ut hva det er du er allergisk mot.

Du må kutte ut følgende matgrupper, til neste kontroll i Februar: Alle friterte matgrupper, altså potetgull, chips osv. Nøtter og sjokolade!"

Ut av min munn kom følgende svar: "Mumle, mumle, mumle, babbel, babbel, babbel".

Lite visste jeg i September, da jeg mesket meg med denne karen

at det skulle bli vårt siste møte dette året...

Det er til å gråte av.

Farvel julemarsipan med sjokolade trekk...farvel sørlandschips...

Og hvis jeg er allergisk mot noen av dere, kan dere vente dere

en jævlig hevnaksjon! Jeg skal rive ned all reklame! Jeg skal plante gift og andre gufne stoffer hos Freia sjokolade og Nidar Bergene! Jeg skal be alt potetgull koke i smult-helvete!

Å, nei! Jeg har ikke abstinenser tenk!

Jeg lover, jeg lover, jeg lover!

Overskriften er et løfte til meg - fra meg...

FOR JEG SKAL IKKE STRESSE!!!

Jeg skal IKKE la alle super-duper flinke mammaer i hele verden

påvirke meg og mitt ny-ervervede, rolige: "Kari tar jula helt med ro"

Jeg gir blanke blaffen i om alle har 7 sorter eller fler.

Jeg driter i om juledukene er strøket allerede, "for det

gjorde jeg da jeg la dem bort, nyvaskede i fjor"(leses med tilgjort stemme)

At juleantrekket til barna allerede henger ferdig strøket, på henger i det

ikke møll-spiste skapet.

FOR:

-jeg skal kose meg,

-vi skal lage masse gaver,

-vi skal bake,

-vi skal tenne lys og røkelse

-vi skal spille alle de koselige jule-cdène

-vi skal se på "blåfjell" i sofaen.

Men i år i et roligere tempo...

Kjære julenisse...la dette juleønsket få litt fortrinnsrett foran alle de andre ønskene...

for jeg trenger det ikke på selve juleaften...jeg trenger det NÅ.

JEG SKAL KOSE MEG MASSE, FOR JEG SKAL IKKE STRESSE!!!

(jeg lover, jeg lover, jeg lover, jeg lover, jeg lover, jeg lover...)

Mammas flinke, store venn.

Om mor i huset ikke akkurat er kjempekreativ for tiden,

så er gudskjelov jentene det!

Hver mnd. har de noe de kaller "månedens utstiller" på skolen

til Anne Kathrine. Og for Oktober mnd, var det hun som

ble plukket ut som "månedens utstiller".

Selv var hun kledelig beskjeden, mens mor syntes dette var kjempemorsomt.

Som en kreativ person synes jeg det er veldig viktig

at barna skal få utfolde seg i sånne fag som "kunst og håndtverk" osv.

Eller i sang og musikk, dans og drama for den saks skyld.

Kunne godt vært flere timer med sånne fag i skolen,

hadde det vært opp til meg.

For meg har kreativitet, det å kunne utfolde seg i form og farge

vært en stor del av barndommen og hele livet mitt.

Tror man kunne "fanget" opp enda flere av alle de barna som

har det er vanskelig på skolen. De som sliter med konsentrasjons svikt,

og som synes de teoretiske fagene er kjempevanskelige.

Jeg er ingen pedagog, og jeg sier ikke at bare ungene får utfolde seg i dans og farger

så blir skolen lettere, eller livet enklere.

Men for en og annen liten sjel...

Ja, ja, vet ikke om dette innlegget kommer under "kreativitet" eller "rare kari tanker".

Det passer vel best med begge deler...

Jeg vil herved som over-stolt-mamma,

dele Anne Kathrine`s tova-bilde med dere.

Hun har designet det helt selv, og sydd på små søte perler.

Jeg synes det ble kjempe-lekkert, og det har fått

heders plass på stua.

Så nå tror folk som er innom at det er jeg som har laget det,

og enda mere stolt blir jeg...

-Sikkert Anne Kathrine også, men hun er litt mer tilbakeholden med skryt enn mora...

Hjernedød...

Blogging er vanskelig for tiden, -og det var det jeg hadde å si om den saken...

"Inspirasjon...kom til meg og du skal motstand finne...!!"

Kari er ikke som andre turister...

Hallo, alle sammen. Joda, jeg er kommet hjem fra Riga...

men bloggelysten og forsåvidt også tid til å blogge,

har vært litt på minus-siden i det siste.

Men siden jeg har så forferdelig lite å blogge om for tiden,

kan jeg iallefall dele noen bilder fra Riga-turen med dere.

Som for eksempel verdens beste mojito...inntatt mer som et helt måltid i sky-baren på Riga Hotel. Vi tok en tur dit, og opp i 26etasje. Vakker utsikt av Riga by night.

Når jeg er på ferie i storbyer, synes jeg noe av det vakreste er å

gå inn i kirker...undre meg over de som bygde store verker,

tenke på alle de som må ha gått over gulvene...

tenne lys for jentene våre...

I Riga besøkte vi både St.Peters kirken, og Domen.

I Domen gikk jeg litt bananas i detaljer...

Siste kvelden spiste vi på en middelalder restaurant,

et fantastisk sted, som jeg anbefaler på det varmeste hvis noen skal

ta turen til Riga. Den ligger i Rosenkrans gate, og heter Rosengrals.

Selve stedet var opprinnelig en gammel vinkjeller,

som hadde blitt innredet og dekorert med riktig middelalder stil.

Veldig gjennomført, og vakkert.

Det var som å tre inn i et eventyr.

En av kelnerne fortalte historien om familien Rosenkrans, som i middelalderen

eide stedet. Her var det duket for gamle myter og historier. Blant annet ble det sagt at

familien var i besittelse av "Den hellige gral", og at det var derfor de var så suksessrike.

For meg var det nok et sted å ta flotte detalj-bilder.

Riga var en flott by på mange måter, og for meg er det spennende bare å se de

gamle bygdningene i gjennomført jugend-stil.

Deilig å ha noen dager der man bare loffer rundt, sover og spiser når man vil.

For hjemme venter hverdagen, og to små prinsesser som ellers har vetoen på

hvordan dagene er .

Skal prøve å ikke vente så altfor lenge før jeg blogger igjen...

Har blant annet ørten blogger jeg skal innom og lese meg igjennom

de siste innleggene på...

Snakkes!

Litt om mye...

Her har det vært stille noen dager...

så stille at jeg til og med blir etterlyst:-)

Så da skal jeg gi dere litt livstegn før vi reiser til RIGA i helga!!

Juuuhuuuuu!!!For den som lurer på hvordan vi skal ha det,

kan dere kikke innom her, og skrolle litt nedover, så får dere se så fint vi skal bo!

På forhånd takk for at jeg "låner" deg litt Cathrine...he, he...

Jeg har siden sist jeg blogget vært så heldig å få noen AWARDS også!

Dette vil jo ingen ende ta, og det er vel kanskje ikke så om å gjort heller,

da dette er en indikasjon på at noen der ute liker det de ser og leser

her inne i min verden av "rare-Kari-tanker".

Så tusen takk Petunia for denne kule awarden,

som hun har laget selv. Og bildet ER selve bilde på Petunia sin blogg.

Jeg digget dette bilde lenge før vi overhode ble kjent med hverandre,

for jeg hadde jo lurkikket innom henne, da vettu.

Så ramlet vi borti hverandre via andre felles bloggere,

og jeg var en av de heldige som fikk bildet hennes som award!

Stilig?

Her om dagen fikk jeg beskjed fra Line om å kikke innom hos henne,
og da hadde hun også den flotte Petunia-awarden til meg! Tusen, tusen takk!!
Fra Tove-Tankar frå ein kvardag fikk jeg denne awarden!!

Så nå skjønner dere alle at jeg kan bli litt overveldet...Så igjen, takk alle sammen.
Jeg begynner etterhvert å få en god del blogg-venner, og det skjønte jeg virkelig
da jeg skulle sjekke innom her i kveld, og jeg har 35 kommentarer!!!
Herregud! Det er langt over gjennomsnittet av hva jeg kunne ha både drømt om,
og forventet meg da jeg skrev mitt første innlegg...
Jeg er stolt og glad for at så mange orker å lese, og i det hele tatt legge igjen en kommentar.
Så nå må jeg skjerpe meg, og være like flink tilbake!!

Ellers har de siste dagene vært preget av litt "skrekk og gru" tanker...
For dere som har vært med meg ei stund, vet dere at eldste prinsessa vår er hjerte/lungebarn.
I helga ble hun litt små-syk, for første gang på veldig lenge. Uvel og blå på leppene ble hun,
og det var mer enn nok til å vippe en ellers ganske "samlet" mamma av pinnen.
Utenpå har jeg nok virket rolig og med full kontroll,
men det er slett ikke sant...jeg har vært liv redd...inni meg har det regjert et totalt
kaos og negativt tankespinn...
Men vi har verdens beste og flotteste leger i ryggen, både her hjemme på Smøla og i Trondheim.
Så vi fikk en liten ekstra sjekk på St.Olav i dag.
Anne Kathrine koser seg når hun er hos legene sine. Hun har alltid vært prinsessa deres, både på St.Olav og på Riksen.
Hun er utrolig tålmodig og flink. I dag ble det EKG, ultralyd og tredemølle-test.
Alt tok hun med stoisk ro.
Finnes det tapperhetsmedalje for åtteåringer??
En av cardiologene på St.Olav har ikke sett på Anne Kathrine siden hun var liten,
og ble lykkelig da hun fikk se henne. Hun samarbeider nemlig med en av legene våre på Rikshospitalet, som er ekspert på alt som har med lunger å gjøre.
Nå holdt de på å utvikle et nytt ultralyd-system sammen, som var helt og fullstendig nytt på markedet, og Anne Kathrine ble en av de første pasientene i verden som de fikk øve seg på i dag.
Alt for forskningen! Det er i allefall viktig!
Vi stiller gjerne opp, så lenge Anne Kathrine har ork til det. Det vil komme andre syke barn til gode, og da er det verdt det!Da er ingenting forgjeves heller...og noe godt må det da vel komme utav alle våre år i denne sykehusverden sammen med prinsessa vår...

Anne Kathrine`s innsats for å sette Norges beste cardiologer på verdens kartet!

Mamma skulle gladelig ha hentet ned stjernene, vennen min, for å belønne deg for din tålmodighet og utholdenhet...
Vel, dette har som dere skjønner vært ei "rar" uke...og den avslutter vi altså med å reise til Riga...Besteforeldre passer jentene, og vi skal kose oss to-sammen...for første gang på lenge...
So long, my friends.
Kommer tilbake med litt Riga-bilder!

Vingeklippet engel...

Dere har alltid vært advart mot "rare Kari tanker", og dette innlegget er et sånt et...

Bare sånn at dere er forberedt...

Vi har i familien vår et lite "mysterium" om jeg kan kalle det det.

En liten gåte som alltid har fascinert meg. Min mor hadde en lillesøster som døde da hun bare var 3 år gammel. Det var kun de to søstrene, så tapet av den lille var selvfølgelig stort og hardt for min bestemor.

Birgitte Kathrine som den lille het, fikk en vakker gravsten med en marmor-engel på.

Etter noen år skjedde det som for alltid forble et mysterium.

Den ene vingen på engelen forsvant! Den fantes ikke. Det ble lett og spurt,

men den ble aldri funnet. Engelen ble heller aldri reparert,

så den har fått stå der i over 70 år, vingeklippet.

Det skal selvfølgelig ikke mere til for å lage "rare" tanker i et hode...så mysteriumet har blitt et dikt, skrevet mitt på natten, på en post-it lapp, for jeg måtte skynde meg da jeg våknet og ordene var der.

Bildet har jeg lånt fra internett, da jeg synes det blir for personlig for min mor å vise bilde av den virkelige graven...

"Hvor er vingen din, lille Engel,

du hadde den jo her i sted?

Men noen har vært her i natten,

hvem kan gjøre en Engel fortred?

Vi har lett ved grav og i gresset,

ikke gråt men fortell hva du så!

Du må jo ha sett hvem som plyndret,

hvilken hemmelighet bærer du på?"

"-Jeg gråter ikke, se jeg smiler.

Dette barnet er min dyreste skatt.

Jeg trenger slett ikke den vingen,

jeg skal være her hver eneste natt!

Jeg forlater aldri dette barnet,

så den vingen den trenger jeg ei.

Jeg ble satt til å passe denne graven,

jeg vokter henne, og hun vokter meg.

Så let ikke mer, du som sørger,

tørk tårene, vær heller glad!

Jeg vil være her for bestandig,

og skal aldri fly herifra!"

Skrevet av meg, en sen nattetime...

God helg, alle sammen.

Ville bare ønske dere ei god helg, alle sammen.

Og i mangel på noe glupt å skrive om,

"låner" jeg to fantastisk morsomme youtube videoer

fra Eva i Evas lille verden.

Jeg har fått lov til å bare linke ivei til henne,

for disse videoene var bare knakanes, grusomt morsomme...

Så gå hen og kikk på linken, og ha ei latterlig helg

alle sammen!!

Vellykket utstilling!!

Fint, hva?

Herlig å få de 30 bildene opp på vegg, med god plass mellom dem.

Alle bildene fikk akkurat den plassen de fortjente.

Vel, vel...da var den store helgen over, og alle "Smøla-bonene" har tulla seg hjem igjen.

Så nå er vel Kristiansund tilbake til sitt vanlige jeg...

For vår del, var det i allefall ei særdeles vellykket helg.

Vi var spente...eller det vil si, JEG var mest nervøs,

og det er jeg alltid når vi skal "vise" oss frem på ett eller annet vis.

Vet egentlig ikke hvorfor, for jeg er ikke spesielt sjenert,

jeg driter i janteloven(som oftest...)

Men, det å vise frem bildene vi har malt, er på en måte som å blottlegge

sjela si, og forvente hva da?

Det er vårt innerste inne som serveres på sølvfat,

og DET synes jeg er pittelitte grann skummelt.

Men vi hadde intet å frykte!! Det gikk knall-bra!!

Iløpet av de timene vi hadde utstillingen åpen, var det over 400 besøkende

innom, og DET synes vi er fantastisk.

Vi solgte 10 bilder, altså 1/3 av utstillinga, hvilket vi også

har konkludert med som fantastisk.

Jeg setter på den første rød-lappen...fornøyd??Ja!

Vi er godt over gjennomsnittet fornøyde med oss selv,

og vi hadde det drit-gøy!

Det som er vanskelig med en sånn utstilling,

er å få formidlet det vi virkelig ville.

I dette tilfellet, var det jo sangene fra Smøla Janitsjar sitt konsert

reportuar som var essensen for utstillingen.

Å male en sang, kan være vanskelig, særlig når vi snakker om

"songs to remember", altså gode gamle svisker av noen melodier.

Ikke alle roper mot deg: "MAL MEG!!"

"Honky tonk woman"

Men etter å ha "dissikert" alle tekstene, hadde vi likevel funnet

tekster, strofer eller et ord som vi kunne male.

Vi tolket det helt på vår egen måte, og publikum hadde frie tøyler til

å tolke det på sin måte.

DA er det ekstra sterkt når enkelte bilder utløste latter, mens andre

faktisk fremkalte tårer...

Det har jeg aldri opplevd før...Veldig sterkt...

Så her er også noen av de bildene jeg ikke viste dere i forrige innlegg,

sånn at dere får se.

Akkurat nå er jeg på en måte litt kreativ-tom...det ble veldig vemodig

å rigge ned utstillingen lørdag ettermiddag.

Alt var over, liksom...

Det vi hadde jobbet så inderlig hardt mot,

var over på noen timer.

Men, vi gjemmer oss ikke, så vi stiller ut bildene våre her på Smøla også,

sånn at alle som vil kan komme og se.

Så tusen takk, Ingrid, Aud-Jorunn og Evy-Ann

En veldig super kvartett!!

Jeg har ikke ord for å beskrive dere tre damene,

dere er så unike, hver på deres måte.

Så nå skal vi ikke hvile på lauvbæra,

men fortsette i den herlige, kreative stimen vi er inne i.

Så jeg gleder meg allerede til neste male kveld.

"Red sails in the sunset"




"Penny Lane"

INVITASJON

"SONGS TO REMEMBER" En maleri utstilling med utspring fra et "kollegialt samspill".

Her får dere en liten smakebit på noen av de 30 bildene våre.

DA er vi endelig i boks med maleriene til utstillinga vår i helga.

Etter mange måneder med lange kvelder, og mye arbeid,

er nå bildene pakket og klare til å innta Kristiansund.

HER kan du lese litt om konseptet "SMØLA BONAN TIL BYEN"

som har eksistert en del år nå.

Vi var med på lasset i fjor også, med maleriutstillinga "ORD"

Men i år har vi virkelig satset stort, og slått oss sammen med Smøla Janitsjar,

og har laget maleri etter deres konsert reportuar "SONGS TO REMEMBER"

30 bilder har det blitt, og vi står virkelig inne for hvert eneste ett av dem.

Stolte, er vi.

HER kan dere lese litt om oss, etter første intervjuet i lokalavisa.

I morgen drar vi til byen alle mann, for å rigge opp utstillinga.

Og på Lørdag er det "grand opening"...Jeg har så mange sommerfugler i magen,

at det er helt utrolig at det er plass...

Så derfor, kjære alle venner, familie, bloggvenner, og ukjente:

VELKOMMEN TIL UTSTILLINGA VÅR,

"SONGS TO REMEMBER"

LØRDAG 4.OKTOBER

BYSTYRESALEN I RÅDHUSET I KRISTIANSUND

FRA KL 10-17

HJERTELIG VELKOMMEN SKAL DERE VÆRE,

HÅPER DERE SOM KAN KOMMER INNOM.