Søsterlig kreativitet

Kreativitet, en viktig faktor i livet mitt. Uten kreativiteten min ville jeg nok ikke gjort de valg jeg har gjort, for eksempel i forhold til jobb.

Jeg elsker å male, har vel egentlig alltid gjort det, og synes det er koselig når jentene også deler min interesse for det kreative.

Men jeg er nok den eneste aktivitøren i landet uten snøring for alt som heter: stoff, nål, tråd, strikkepinner, garn. You name it!

Jeg er helt analfabet...og iveren er lik null på det punktet...

Men søstra mi, Berit, hun fikk det genet som inneholdt den "myke" delen av det kreative.

Bortsett fra at hun faktisk også maler litt, da...pokker...hun fikk visst litt flere av de genene enn meg...ja, ja...

Men jeg er en veldig takknemlig mottaker av gaver innenfor det området jeg selv ikke behersker. Som når hun lager vakre ting til mine prinsesser. Dette innlegget ble til, fordi jeg tok bilde av et nydelig sett som Ellen Annie fikk da hun var liten. En søt kjole, med tilhørende jakke.

Vakker farge, og nydelig dekor.

Det finnes plagg man nesten skulle ønske kunne vare for evig,

og barna ikke vokste fra...dette er et eksempel på det.

Så Berit, dette innlegget er til deg, og for alt det vakre du lager. Og for den du er.

Du vet jeg setter stor pris på alt du gjør, ikke bare det kreative.

Så nå skal jeg dele bildene med hele bloggverden,

også kan jeg med god samvittighet pakke settet pent inn, og gjemme det.

Love you, søs.

Læren om livet...

"What`s on youre mind?"

I dag påberoper jeg meg retten til å være melankolsk..

Er ikke også det en menneskerett? Uansett, så er det det i dag. Har jeg bestemt.

Vet ikke om det var den ortopeden på St.Olav i Tr.heim som fikk frem melankolien,

men jeg ble ikke akkurat i mere hurra-meg-rundt-humør av å få beskjed om å ta det mere med ro... Passer liksom aldri helt det...

Mulig det er de tilsammen 5 timene alene på hurtigbåten med tankene mine som også rotet fram "kari-tanker"...jeg er nå engang litt rar...

Men jeg har tenkt sånn: Av og til har livet vært en smule urettferdig mot oss... Å få et hjertebarn med alt det som det innebærer har bydd på mange utfordringer...Praktiske, økonomiske og ikke minst følelsesmessige. Jo, livet blir "snudd opp ned". Fra å være en tilsynelatende A4 familie, til å være en sykehusfamilie byr iallefall på muligheten for å tenke annerledes. Men har vi hatt det værre?

Nå, 8 år etter første sykehusinnleggelse og skumle diagnose kastet i ansiktet, tenker jeg: "Betterdø, vi har lært mye også!" Vi har lært hvordan vi mennesker mobiliseres, hvordan nedturer snues til oppturer. Læren om livet er jaggu så mangt. Dette skulle bli vår måte.

I fjor var jeg så heldig å få være med på lanseringen av et viktig nettsted. Familienettet.no.

I mitt innlegg sa jeg noe som jeg alltid har stått fullt og fast ved:

"Det finnes ikke en bok, et studium eller en professor i verden som har lært oss om livet slik Anne Kathrine har lært oss det. Hvis det var meningen at jeg skulle bli en hjertebarn mamma, ja så lever jeg med det. Og tar imot det hun lærer meg. Og jeg ville ikke byttet det for alt i verden."

Jeg ville ikke vært foruten møte med alle menneskene.

Alle de andre familiene og barna.

Legene, sykepleierne, førskolelærere, assistenter, kjøkkenhjelper...

de har alle en spesiell plass i hjertene våre, og jeg er glad for å ha møtt dem.

Jeg er glad de er med oss.

Alt det vonde glemmer man, sakte men sikkert. Det er også en lærdom. Det positive står klarest tilbake. Heldigvis...

Men jeg er rik på kunnskaper. Ja, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har lært noe.

Selv om noe har, sitat: "-laget et sår, langt inni mamma et sted. Et sår hun ikke kan sette plaster på..."

Men vi skal ikke vite alt på forhånd. Livet er ment sånn for oss, uansett hvordan. Vi er alle utvalgt til å leve akkurat dette livet av en grunn. Min ble et lite hjertebarn.

Her møter gull-jenta vår Wig wham på Livsglede dagen på rikshospitalet, dagen etter at hun ble operert.

Disko danseren Charlotte Filberg var også der, og det var stor stas! Anne Kathrine er stor fan av henne!

Vi spiller på lag med værgudene

Så var det endelig duket for Ellen Annie`s barnebursdagsfest.

Jeg vet ikke helt hva vi har gjort i det siste, men noe riktig må det ha vært, for aksjene våre hos værgudene slo i allefall til -igjen.

Så 3åringen fikk også ønsket sitt om en ute-bursdag oppfylt. (og forsåvidt også mor, som hadde mareritt om 12 treåringer fulle av E-stoff...innendørs...)

Været viste seg fra sin beste side i går morres, og jeg gikk igang med å pynte.

Samme prinsipp som i AK sin bursdag, men denne gangen holdt vi oss på verandaen.

"Å, så fint!" sa 3åringen, og da var mor fornøyd.

Strålende sol, muffins, kaker, pyntede småttiser, gaver og brus.

Hva mer kan hjertet begjære for en som er akkurat fylt 3 år, og som kun opplever at verden smiler med henne:)

Så deilig ubekymret og uskyldig lykkelig.

Livet må være å være 3år, omgitt av alle hun er glad i, pyntet i sin fineste kjole...

Raske menn- rasende morsomme!

Ta en titt på denne YouTube-linken, og kos dere gløgg ihjel med disse 3.

YouTube - Broadcast Yourself.

Jeg er STOR "Raske menn" fan! Ler så jeg hikker innimellom av disse fantastiske komikerne.

Såg dem live i Kr.sund i mars, og lo så jeg kjente muskler jeg ikke visste jeg hadde.

Så med disse snuttene, ha en latterlig fredag.

Frustrert frue...

Atter en gang føler jeg meg som en frustrert frue...

Og nei, det er ikke gemalen sin feil...stakkar, han var ikke tilstede engang

som tidligere nevnt i et innlegg der jeg innrømmet mitt rot,

er jeg ganske enkelt en "Wannabe".

Jeg innrømmer igjen at jeg skulle ønske mitt hus, var et hus du kunne deise innom når som helst, og du ville alltid finne det like rent, velduftende og ryddig.

Jeg ville selvsagt ha nytraktet kaffe på kanna, alltid beredt.

Selv ville jeg vært fresh som en vår-vind. Nydusjet, sminket og iført ikke altfor pyntede, men likevel Casual møter elegante klær...

Jeg ville på koselig vis si "bare føl deg som hjemme", mens du satte deg i den rene sofaen vår...

Det er ikke helt sånn...du må kanskje sjekke den for hubba-bubba først...

Ja, en liten del av hjernen min tror at den er Bree i "Frustrerte fruer",

men i går fikk jeg igjen bekreftet at jeg er ikke engang i nærheten.

Jeg er mere i nærheten av at "nanny-hjelpen" og de to fryktelige, engelske vaskedamene på TVnorge kommer...

Treårs jubilanten skulle jo ha bursdagsfest for de voksne i går,

så jeg tenkte jeg måtte rydde litt...slik at ikke oldemor får hetta...eller svigermor for den saks skyld...og min egen mor...dere vet...

Det hører med til historien at jeg for øyeblikket er hjemme med et grusomt hovent kne, som har plaget meg i noen år...og nå er det helt på kanten.

Derfor går ikke rydding så fort, og mor blir til tider både utolmodig og amper...

Så der sto jeg altså, og hengte opp klesmaskin nr 3, da 3 søte små i andre etasje raser løs i stua med supportersanger, og ditto dansing. Hørte formelig krystallet,(som jeg selvfølgelig heller ikke har) klirre i skapene.

I det jeg roper, av mine lungers kraft:"ANNE KATHRINE, KAN DOKKER FOR SVARTE RO DOKKER NED!" ringer det på døra...

Utenfor står en blid sunnmøringsdame som presenterer seg som pedagog...

"herregud", tenkte det falske blonde hodet mitt, "nå tar hun med seg barna!"

"Ei veit kor det e å ha onga i hus" sier hun som for å trøste meg...

Menneskedamen selger pedagogiske bøker og nettsider...hun ber om fem minutter, og jeg sier i et hjernedødt øyeblikk "ja".

Jeg ser at blikket hennes sveiper over gulv og tak...og jeg mumler noe om å nylig ha kommet fra stevne for å forklare hvorfor det ligger en koffert midt i gangen...

Jeg ser at damens lepper beveger seg, og sunnmørs dialekten trenger innom øret innimellom,

men stort sett tenker jeg bare: "Hjelp...hjelp...jeg har ikke sminket meg...hun tror sikkert at jeg har en sykdom og derfor ser så blass og dradd ut. Og den røde velour buksa mi ser ut som en pysj, og hun tror sikkert jeg nylig har stått opp, og ikke stelt hverken meg eller barna...

Jeg tør ikke spørre henne om hun vil ha kaffe, for da kan hun finne på å være her unødig lenge,

og drikker hun kaffe må hun på do,

og der ligger iallefall prinsessenes skitne klær på gulvet...og mulig mors...truse?..."

Hjernen mitt lette desperat etter rømningsmuligheter. Til slutt fikk jeg lirt av meg at jeg uansett ikke skulle kjøpe noe, og at jeg sikkert brukte av hennes tid.

Hun smiler overbærende, og sier at det er i orden...

Idet hun går snur hun seg og sier:"Du kan jo ta kontakt, når du får bedre økonomi! Du jobbe kanskje ikke du..."

Å bli tre år...

Det er mange store milepæler i livet. Å bli tre år er en av dem:)

Kan noen der ute fortelle meg hvor årene blir av?

Den minste prinsessa mi er babyen som jeg liksom aldri så for meg skulle bli så stor...

Nå er smokken og bleier et avsluttet kapittel, og mor må innse at babyen er

blitt ei STOR jente! Ei stor og flott jente er hun.

Flink for alderen, talegavene i orden...(nå smiler alle som kjenner henne...)

Lille gullet til mamman sin...

Vi markerer det å ha bursdag her i huset, og det starter med det samme øyevippene

treffer øyebrynene. Så tidlig som mulig.

Kvelden i forveien lager mor ei "trone" til bursdagsbarnet, og ei kake som det skal lys på om morgenen. Da er det gaver, ballonger, kake og lysutblåsning før resten av bygda har fått øyne.

Dette er en særdeles populær tradisjon, og gud nåde om mor forsover seg...

hvilket ikke har skjedd enda...

"Kom med denne kaka no, da, så æ får blås ut lysa!" kommanderte den ferske 3åringen i morres...hun ER ikke ufordragelig, bare veldig slagferdig! (de samme smiler igjen.)

Alt ble som det skulle. Lykkelig 3åring, fornøyd mor, og storesøster med sjokoladekake-trut.

Sent på ettermiddagen hadde vi voksen selskap, med masse familie og venner.

Koselig. Så da står bare den største utfordringen igjen...Barnebursdagen...med alle de andre 3åringene...hjelp...Send meg gode tanker og vibrasjoner på Søndag...

Smøla musikk korps på tur!

Lillehammer festivalen-vel blåst!

Vel, her i dette folkemylderet av flere tusen korpsmusikanter, drillere, ledere, foreldre og tilskuere var vi!

Denne helga tilbrakte Smøla musikkorps i Lillehammer, der et av de største korps stevnene denne sommeren var i år.

Anne Kathrine er 2års aspirant,drill. Og jeg...vel jeg er en ihuga drill-mamma, som tilbød min tjeneste som leder...

Et stevne inneholder i grunn de samme prinsippene nå som da jeg hadde min glanstid som tverrfløytist i korpset engang på 80-tallet.

(Ja, jeg mimet meg gjennom to år...at ingen oppdaget det...??)

Masse mennesker, sommerfugler i magen, sovepose som "skrur"seg rundt kroppen din så det er umulig å bevege seg...potetgull I soveposen...iallefall de fleste smulene. Litt cola søl ved siden av.

Noen som aldri helt klarer å være stille, så klokka bikker midnatt hver kveld...selv om man var segneferdig kl ni.

Sko som gnager, hull i strømpebuksa, ibeste fall har vi med en ekstra... ikke alltid.

Stå i kø for å få mat, som man forhåpentligvis synes er god...heller ikke alltid...

Stevne er et sammensurium av inntrykk, følelser, spenning og mageknip.

Og ikke minst: EKTE KORPS GLEDE!

Gjengen hadde det fortreffelig, og de spilte og drillet som bare det.

Smøla var virkelig bra! Jeg og en av de andre lederne, lurte på om vi ikke bare skulle organisere oss, og gå under navnet: "Digging mamas".

For det er ikke uten stolthet man står der og ser sin lille håpefulle drille av hjertens lyst.

Vel, natti natt, alle sammen. Og til dere fra korpset: vel blåst! Ha en fortreffelig sommer,

og møt opp med samme korps glede til høsten!

Ken Lee...

YouTube - Broadcast Yourself.

Av og til når jeg trenger en god latter...jeg må bare høre denne fantastiske, fantasifulle og fullstendig oppriktige versjonen av Mariah Carey`s "Without you"... Helt uslåelig...
Ha en latterlig kveld.

Å bli åtte år...

Hage party, en vellykket bursdag!

Den 12 juni fyller prinsessa vår 8 år, og i dag holdt vi barnebursdag.

Stort hage selskap. Kjempeartig!

Hun har i flere år ønsket seg "picnic" party, men når man bor på en forblåst holme ytterst uti havgapet, kan jeg love det ikke alltid er like enkelt med hage fest.

Men i år klaffet det big-time!

10 jenter stor koste seg i sommer varmen.

På menyen sto: sjokoladekake, rom kake, muffins og haugevis med godteri og brus.

Det ble en vellykket skattejakt, som endte nede i stallen til naboen.

Der fantes det såpebobler til alle sammen. Poppis.

Så var det tid for "pool" party. Et digert basseng på verandaen ga avkjøling i varmen,

og etter et bad ble det servert pølse og brød.

Prøvde etter beste evne å lage en litt annerledes bursdag ute i hagen,

og midtpunktet selv var overlykkelig!

"Verdens beste bursdag, og verdens flinkeste mamma"

Bedre attest kan man vel ikke få?

Pyntet hagen med farget krepp papir i strimler,

Silkelaken, tepper og puter.

Og en liten "himmel" fra ikea i tyll.

Ble riktig så koselig...

Prøver å dele noen bilder med dere, selv om ikke alle ble så fine som jeg trodde...

men en liten indikasjon på hvor fint det ble...

Veranda livet har startet!

Da erklærer jeg herved veranda livet for åpnet!

Eeeeendelig! Sol, sommer og varme.

Late dager (selv om jeg også er på jobb innimellom...)

Is, grilling, sene kvelder med rødvin og gode venner...

Dette er livet, dere.

Her på Smøla har vi nå hatt mange deilige varme dager,

og hvis de blonde værdamene på tv2 ikke lurer oss trill rundt,

får vi også et par dager til.

Jeg og mine veranda-liv-elskere av noen venner og naboer

nyter dette i fulle drag.

La oss håpe at sommeren vil gi oss mange ettermiddager,

med kaffe, en 20pk marlboro (JA jeg røyker!) (og har ikke tenkt å slutte midt i veranda sesongen!)

Gode samtaler, (for vi sladrer ikke, nei tenk!).

I går kom det altforstore bassenget også på plass på verandaen...

Det tar halve plassen, men akk som ungene koser seg.

De har snart svømmehud mellom tærne...

Et par verandaen-til-kari-bilder til dere

før jeg legger meg for natten.

skal tidlig opp i morgen, til St.olav med eldste prinsessa.

Hun skal på halvårs kontroll til hjertelegen sin,

så mor er litt spent i magen sin, ja...

Go natt, alle sammen!

Epletrær i full blomst

Som dere vet er ikke jeg akkurat det mest ihuga hage mennesket...

Men noe fikk vi med på kjøpet da vi kjøpte huset for 7 år siden,

deriblant noen frukt trær.

Nå står eple treet i full blomst! Vakkert, er det.

Fikk tatt noen "snap-shots" av det, før det blomstrer seg ferdig,

og tok inn noen grener til pynt.

Med disse bildene ønsker jeg dere en vakker kveld og en god natt!

Ny utfordring...

Som tidligere nevnt, så ramler det inn med utfordringer om dagen.

Jeg har sett denne utfordringen "florere" på mange blogger,

og i dag ramlet den inn til meg, fra Cathrine http://cathtrine29.blogspot.com/

Det var rene intervjuet...men ok, jeg går igang...:

Du heter? Kari

Kjælenavn? "kjære"

Hvilken sang hører du på nå? Ingenting, stille i huset...

Røyker du? Jepp...

Hva mener/tror folk om deg? At jeg er til å stole på. Og at jeg er kreativ.

Stemmer det? Ja. Begge deler stemmer.

Hvem får du oftest kompliment fra? Min eldste prinsesse på 7 år, som gir mammaen sin komplimenter hver dag. Lille sola mi..."mamma, du e så pen" sier hun når jeg sitter der med verdens dårligste hår-dag, iført joggebukse...det er da man trenger å høre det mest, faktisk.

Bruker du å le for deg selv? Ja, ofte faktisk...kanskje jeg er litt gal...?

Hva står det på din sist innkommende SMS? "styremøte i kveld kl 18, ledermøte kl 19" sånn er det når man er litt engasjert i div.her på øya.

Favoritt maleri? "madonna" av Munch

Hvor bor du? Smøla

Trives du? Ja, selvfølgelig!

Hvilken mob.operatør har du? Chess

Er du allergisk mot noe? Føtter...

Har du hatt sex i dag? Dette spørsmålet velger jeg å ikke svare på, og oppfordrer de jeg utfordrer til også å la være. Ikke glem at alle kan lese bloggen din, også dine barn... Ikke for å være sær, men realistisk...

Hvordan svarer du i mobilen? Hei, det e kari

Hvem ringte du sist i dag? Ikke ringt noen enda.

Hva sa den du snakket med? ....

Antall timers søvn i natt? Litt usikker...Ellen Annie driver å slutter med smokken...ble en litt oppstykket natt...

Sov du alene? Jeg sov sammen med smokke-slutteren :)

Kommer du tidsnok til avtaler? Ja, nesten alltid. For jeg hater selv folk som ikke har respekt for andres tid.

Når har du det bra? Akkurat nå, faktisk. Når barna er friske og sunne.

Hvilke farger liker du på dine klær? Svart...hørtes dystert ut...

Hva synes du om føtter? Jeg HATER føtter! Mine barns føtter ok det går, men thats it! Jeg kan fysisk brekke meg av stygge føtter...høres helt nevrotisk ut, men det er sant.

Er du smart? Ja, trodde iallefall det, helt til jeg begynte å svare på alle disse spørsmålene...

Hvem/hva savner du nå? Broren min. Savner han hver dag.

Favoritt drikke om morgenen? Juice, og te

Er du sjenert? Nei, hadde jeg sagt ja, ville alle de som kjenner meg ledd høyt og skjærende...

Driver du med noen sport? Niks

Vil du ha mail eller brev? Begge deler??

Tror du på kjærlighet ved første blikk? Ja, eller ved "første blikk etter ti år siden jeg så deg sist :)"

Har du spydd offentlig? Disse spørsmålene er rett og slett fordummende... :)

Er du fornøyd med livet ditt? Ja, faktisk.

Om ikke, hva vil du forandre på? Ingenting. Man vet hva man har, men ikke hva man får...

Er du bortskjemt? Ja, er ikke alle litt bortskjemte?

Synes du denne utfordringen er meningsløs? Ja, faktisk litt...intrikate og til dels intime spørsmål. Men jeg har svart etter beste evne, Cathrine. Den som skal være med på leken, må vel også tåle steken... Jeg oversatte også spørsmålene fra Svensk til Norsk, da jeg ikke er så stø i "søta bror".

Jeg utfordrer Hilde http://hilde-nordheim.blogspot.com/ til å ta spørsmålene med en klype salt, og en liten porsjon humor. Husk, du trenger ikke svare på alt...

På slutten av ei helg...

Forrige helg besøkte jeg Christinas låvebutikk http://christinas-interior.blogspot.com/ på Frei. Til alle dere som ikke har vært der enda: -Løp og kjøp! For guds skyld ta dere en tur. Jeg lover det er verdt det, og dere kommer ikke tomhendt derifra.

Jeg for min del hadde lenge siklet etter et green gate krus...selvfølgelig...hvem har ikke det...,

så jeg fikk endelig kjøpt det jeg hadde ønsket meg.

Jeg falt også for de søte små flyte-lysholderne i fattigmanns sølv.

Sammen med noen yndige, duse blå stemorsblomster ble det riktig så lekkert.

Vakkert, ikke sant?

Håper dere alle har hatt en fortreffelig helg!