"Reisen til Nederland"...

Av og til havner noen i "annerledeslandet"...

Jeg bare dveler og tenker på denne historien..."Reisen til Nederland".

Mange av dere har sikkert hørt den før,

det er ei vakker lita historie.

Jeg hørte den første gang da jeg var med å åpnet Familienettet for to år siden.

(Kan dere lese om her)

Men sånn var det for oss å få Anne Kathrine,

og sånn var det nok for mine foreldre å få storesøstra mi også...

Annerledes, ikke helt som vi hadde tenkt det, men gud så herlig og vakkert!!!

-og vi ville ikke bytte bort for alt i verden!!!

"Ikke en professor, en bok eller et studium i verden kunne lært oss om livet sånn som

Anne Kathrine har lært oss det..." (sitat fra talen min under åpningen)

Sånn har det vært å ha ei "annerledes" storesøster også...

"Reisen til Nederland"
Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, ”Velkommen til Nederland”.”Nederland?”,sier du. ”Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.”Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt… og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller…. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt. Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia… og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: ”Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.”Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.Men… hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ved Nederland.
Emily Pearl Kingsley.

-jeg er bare så full av tanker av og til...men det er dere vant til nå...

Underenes tid er ennå ikke forbi...

(Noen engler jeg mekket sammen engang... )

Må bare gi dere en kjapp oppdatering på hvordan det står til med storesøstra mi.

Lett forvirret, men o så lykkelig kan jeg meddele at Spruven min holder på å "dra seg til" igjen!!

Det vi trodde var begynnelsen på slutten, ser kanskje ut til å snu seg.

Helt friskmeldt og tippers-toppers er hun ikke,

men den største overhengede livsfare håper vi er over...

Bak i hodet mitt er jeg klar over at fallhøyden blir enda større

hvis formen snur,

men jeg lovet å lovprise hver dag hun er her,

og det gjør jeg!

Spurven min har ikke tenkt å slippe grena si enda.

Hun tenker nok at hun vil kvitre i mai-sol,

kjenne vår sola varme,

få bruke alle de vakre fargene vi ga henne til bursdagen...

Jeg er så glad i deg, spurv.

Kanskje du tenker: "hva trodde dere, da? At jeg skulle gi meg i dag? Jeg blir her litt til, jeg."

Over blått og speilblankt hav...

Foto: Anita N Martinsen

Gratulerer med dagen, kjære!

I dag har vi vært gift i 7 år...herlighet hvor er det blitt av årene?

Synes ikke det er så lenge siden Anne Kathrine som da var 1 1/2 år gikk rundt og kvitrer:

"Vi ska gift oss, vi ska gift oss!"

Vil bare takke deg og barna for mange, herlige år.

Vi to har alltid hatt en visjon om at det var ment at vi skulle være sammen.

Ingen andre hadde kunnet gått igjennom alt det vi har, uten kjærligheten til hverandre.

Veien vår har ikke bare vært enkel, vi har hatt utfordringer svært få støter på...

Men det er nettopp derfor det ble oss, fordi vi visste at akkurat vi skulle klare det meste,

bare vi er sammen.

Samarbeid og vennskap har stått sterkt hos oss. Og det har formet oss til de menneskene vi er i dag, og de foreldrene vi er for de vakre jentene våre.

Jeg elsker deg, og tar deg ikke for gitt. Jeg vet hva jeg har...

Til bryllupet vårt hadde jeg skrevet en sang...

En lokal musiker og venn satte melodi til den, og ga oss det i bryllupsgave.

Lite visste du, da vi ble bedt om å komme frem på gulvet, for at

"spillemannen" i bryllupet vårt skulle spille sangen til deg,

som min gave fra hjertet mitt...

"Over blått og speilblankt hav

segla måsinj sakte inn.

Han strekkje sæ på venganj, han segla uten vind.

Han flyt så fint i lufta,

og æ kjenne æ flyg med.

Når han forsvinn,så takka æ måsinj,

for et øyeblikk av fred.

Livet mitt e som måsinj,

livet mitt e som hav,

en dag flyg æ i stillå,

i næste flyg æ i kav.

Æ bli ståanj her på kaia,

og æ længta ætte dæ.

Og æ tenkje: når du sjer måsinj,

føle du det sånn som æ?

Men livet e ikkje enkelt,

vi må bestemm oss her og no.

Men æ trur vi gjær som måsinj:

-vi flyg sammen, vi e to.

Livet vårt e som måsinj,

livet vårt e som hav,

en dag flyg vi i stillå,

i næste flyg vi i kav."

Livet kan ikke stå på "hold"...

Det kan ikke det...Jeg har innsett at jeg likevel må gjøre mine daglige og hverdagslige gjøremål og avtaler...

Tilstanden er uforandret med søstra mi...hun er fremdeles på sykehuset,

får så god pleie og lindring hun bare kan få.

Jeg er trygg for at hun har det bra, og har "tatt fri" noen dager nå.

Men midt oppi all elendigheta, er det jo bare sånn at jeg fikk utdelt en

skal man si altforstor porsjon galgenhumor...Men også en god dæsj med selvinnsikt...heldigvis...

På alle mine besøk i byen, har det også blitt noen turer på kjøpesentrene rundt omkring...

Vi skal nemlig snart til syden, Spania, sammen med min gode venn og hennes familie.

Derfor må jeg selvfølgelig bygge på ferie kolleksjonen litt...Jeg MÅ det!

Det er bare en hake ved det hele...Jeg er usannsynlig bleik...jeg har skummet-melk-blå hudfarge...

Og et sted i Paris, Roma eller London har noen idioter av noen designere bestemt

at årets sommerfarger skal være gult og korall?? I gamledager (back to the 80`s) het det forresten ikke korall...det het fersken!

-og jeg kledde det ikke da heller!

Jeg ser anemisk ut i det! Det er en viss overhengende fare for at hvis jeg ikler meg FERSKEN (som jeg nå har bestemt at det heter...) eller GULT, vil en eller annen helsearbeider på fri-vakt få øye på meg,

kolve meg i stabilt sideleie, og før jeg vet ordet av det har jeg fått blodoverføring!!

Slipp grena di, spurv...

Eldste søstra mi fyller 56 år i morgen...

Hun var 20 år da jeg ble født.

I 36 år han hun lært meg livet fra et helt annet perspektiv enn noen annen kunne lært meg.

Hun har lært meg å sanse...lytte...elske ubetingsløst...rope når noe er vondt...

Hun er akkurat så sammensatt og inderlig som bare en psykisk utviklingshemmed kan.

Men akkurat nå vil ikke kroppen være med lenger...spurven min holder på å gi opp...

Når ingenting her på jorden kan hjelpe deg lenger, ber jeg deg slippe grena, spurv...

Så skal jeg takke hver dag for alt du har lært meg,

jeg skal lovprise hver dag du er her,

jeg skal passe på treet og grena når du flyr...

"Hei, søster"

-Hei, Søster.
Kjenner du at jeg eier
litt av hjertet ditt?
I hvert slag er jeg,
føler deg,
nærer deg.

-Hei, søster.
I hodet mitt er du,
eier tankene mine.
Sanser det samme som
meg.

-Hei, søster.
Jeg kjenner hver tomme
av kroppen din,
mitt blod
strømmer i dine
årer.

-Hei, Søster.
Vi deler,
alt deler vi.
Min glede er din glede,
din sorg er min sorg.

-Hei, søster,
når du ler,
bobler det inni
meg.
-Hei, søster...

Verdens varmeste bursdagsklem fra lillesøster.

Jeg ville bare si...

Tusen takk til alle dere snille bloggvenner, og andre venner

for koselige, snille og omtenksomme kommentarer på innleggene mine,

og spesielt på innlegget under her...

Derfor deler jeg denne nydelige lille blomsteroppsatsen med dere.

Den fikk jeg av storesøstra mi da hun kom på besøk til påske,

som en "god bedring, stå på med det vonde kneet" oppmuntring!

Var den ikke nusselig?

HYMN

Jeg har sagt det før, og sier det igjen...

Jeg er ikke personlig kristen...vel, jeg er døpt, konfirmert og gift i den norske kirke...

Kristen? Ja, tja...

Men jeg har dyp respekt for tro. Jeg har respekt for at vi kan tro på forskjellige ting.

Så lenge respekten er gjensidig, kan jeg bøye meg i støvet for det meste.

Jeg har kristne venner, jeg har venninner som er synske, healere, ateister, de som meldte seg ut av statskirka, de som tror på Guds hellighet, de som kun tror på allmenn-medisin.

Jeg liker mangfoldet. Jeg respekterer det, og de er alle mine venner.

Grunnen til at jeg plutselig fikk et behov for å dele dette med dere, er min abslutte yndlingssang.

HYMN av Barclay James Harvest. 70-talls musikk, vakker og voldsom.

Sangen betyr ufattelig mye for meg. Det var en av min brors yndlinssanger, en av de sangene han tok opp på kassett til meg da jeg var bare tenåring. Ikke så mange 13åringer med permanent og tannregulering som hørte på sånn musikk, men jeg ble presentert for en verden av musikk som jeg siden ikke har gitt slipp på.

Min bror tok sitt eget liv da jeg var 16 år og han var 31, så denne sangen har betydd, ja...hva skal jeg si...alt?

Jeg vil dele den med dere, fordi den er så vakker. Og fordi jeg på forunderlig vis kom til å tenke på at den også sier noe om selve påskebudskapet...kristen eller ei...

Dere må makke på volum, for den stiger...

God påske, alle sammen!

Det ble påske egg maling i dag også, en bra produksjon sammen med "gulla" Anette.

Så nå har vi over 80 malte påskeegg tilsammen...

Noen av dem skal vi gi til bestemødre og bestefedre, og oldemor og oldefar.

Det har vi gjort hvert år siden Anne Kathrine var liten.

Så med bilder fra mitt påskepyntede hus,

ønsker jeg dere alle sammen noen gode påskedager uansett hvor dere er!

Påske klem fra Kari

Hva kom først...høna eller påske egget??

Å male påskeegg har vært en tradisjon i mange år her i huset.
Etter mange år har det blitt en brukbar samling, med egg malt tidlig på 90-tallet av tantebarna mine, og frem til i dag.
Hver påske maler ungene flere egg, som vi skriver navn og årstall på.
Det har blitt en del egg etter hvert...over 70stk faktisk...og vi har ikke malt i år enda...Før har de hengt på et "påske tre", men i år kjøpte jeg noen store glassvase-søyler istedet.
Så da er det bare å finne frem maling, utblåste egg (jeg har allerede samlet ei stund), decoupage og stash. Så får vi se hvordan påsken-2009 sine egg blir!
(-også tror jeg muligens jeg må lage litt vafler...må blåse ut noen til sjø...)

Klikk på blildet, så får dere se dem litt mer på nært hold...mange arbeidstimer med maling og glitter...

Ha-haaaahhhhh! Eureka!!!

Takke gud for løsninger som bare ramler nedi fanget på en...

Nå har jeg iallefall løsning på hva jeg kan trappe i meg istedet for nattlysolje...

For vet dere hva som står bak på Freia Melkesjokolade?

(Ja, nå vet jeg ikke hva som står på de små, bare på den store 200gr, selvfølgelig.)

Det står faktisk som følger: "Den utsøkte smaken og aromaen virker oplivende,

og bidrager til at bevare sindets munterhet!"

Ha-haaaahhhh!! Ser man det!

Nå har jeg snart spist opp 200 gr...jeg får kjøpe mer til påske...

Den betales selvsagt kontant...

-Og jeg føler meg heeeelt avbalansert i tillegg.

Inkassovarsel...og litt til...

Skjønner egentlig ikke hvorfor i allverden jeg deler dette med dere...

men etter at jeg fortalte det til min gode venn og kollega innså jeg etterhvert

hvor komisk det ble...

Joda, undertegnede har fått sitt første inkassovarsel, eller iallefall det jeg trodde det var.

Kjenner dere følelsen når noe lignende ramler i postkassa? Du aner fred og ingen fare, skal hente lokalavisa, bla irritert gjennom all "helvetes reklamen som kjem", for så å hente en god kopp kaffe for å nyte sammen med avisa. Men innimellom ligger noe du ikke vil se...

Et betalingsvarsel, det lyser mot deg og din samvittighet...det blinker i varsel lamper,

det pulserer tungt i ørene...vel, kanskje ikke riktig så ille, men morsomt er det ikke.

Jeg flekker opp konvolutten, og der står det, svart på hvitt: INKASSOVARSEL.

Jo, det pulserte faktisk litt tungt i hodet mitt i det øyeblikket, før forsvarsmekanismen og "angrep er iallefall det beste forsvar" slo inn.

"Den regninga har æ da betalt!!!!! Eller enda værre: Æ har slett ikke fått den!!! Æ e uskyldig anklaga for fusk og fant! Æ har med ti kniver i hjertet aldri, aldri sett den regninga for mine øyne før!!!"

Vel, det hører med til historien at regninga tilhørte en boks med...kremt, "nattlysolje"...

For uvitende sjeler, (som kanskje en og annen bortulla mannen som ikke aner hvordan i huleste han havnet her inne, og hvordan kan han forteste mulig komme seg ut!!??) så er altså nattlysolje et produkt brukt blant annet mot PMS. Det ordet er så avskrekkende i seg selv, at nå forsvant evt.mannebein hodestups ut herfra...Goodbye...

Undertegnede ble for en tid siden anbefalt å prøve dette produktet, for å se om ting og tang, dager og uker kunne bli en smule bedre...ikke bare for meg selv, men for omgivelsene også (les:mann og barn)

Dette skal gi en bedre dager, mere avbalansert hverdag og bedre humør.

Ja, ja, alt skal man da dele med alt og alle her inne...inkasso og PMS...herregud...

Jeg kan alltids slette innlegget hvis jeg etter et par timer kjenner at det gikk litt utover intimgrensa mi...Men jeg så for meg overskrifter i avisa:

"Gjeldsslave havnet i inkasso-helvete, mistet hus og hjem, men hun var uforskammet avbalansert og i godt humør!"

"Gikk fra hus og hjem med et smil!"

Vel, dette ble en helsinkes lang historie om nesten ingenting...skriver som jeg skravler...

Jeg ringte iallefall til byrået, heseblesende og i forsvar. Hørte selv at jeg hørtes ut som ei 70års gammel kjærring, med sykelig orden på økonomi...

"Æ har fått ett inkassovarsel fra dere, og æ har aldri i hele mitt liv fått et inkassovarsel før, så nå ble æ veldig nervøs altså!"

-sikkert sannsynlig interessant for telefondamen...

"Du har mottatt regning fra oss, den var festa på eska, og dette er bare et betalingsvarsel, ingenting er gått til inkasso. Ta det helt med ro."

På eska? Den eska som forsvant i papirsøpla for et par uker siden? Den eska det sto "NATTLYSOLJE" på med store typer? Sånn at alle boss-karene kunne se at stakkars mannen til Kari, se hva han bor med...også kasta jeg regninga samtidig? Ikke nok med at ho har PMS, ho

e faen ikkje betalingsdyktig heller...