Jeg vandrer i kongelige rekker...
(Nå er det rett før mine kjære venner brekker seg, men det gir jeg glatt blaffen i!)
Dette blir et skryte-innlegg, så jeg hopper uti det! Selvtilliten er det ingenting i veien med, så jeg ser ingen grunn til å stoppe...
28 Mai hadde Smøla den glede av å få besøk av H.K.H Kronprins Haakon Magnus, heretter kalt "krompen", da dere også er enige i at hans egentlige navn er en hel roman!
Via en bekjent av oss gjengen på Aktivitetssenteret, var vi så heldige at vi fikk skikkelig V.I.P plass ute på Haugjegla fyr for å være med å ta imot "krompen".
Jeg, Aud Jorunn og 3 av mine flotte karer på jobb, fikk håndhilse og prate med han.
Gutta våre var veldig stolte, og det var vi også...Ikke alltid så lett for en ivrig kar med Downs Syndrom å forklare alt han har på hjertet, men gutta klarte det med glans! Tror sjelden "krompen" har truffet kjekkere karer.
Og, ja, mulig jeg fikk litt svikt i knea da min tur kom...
Han er jo faktisk en knakende kjekk kar, og jeg er nok litt royalist...
Jeg er nå altså offentlig stemplet som royalist i venneflokken, da jeg i fjor den 29.mars 2007, var så heldig å møte søstra til "krompen". Heretter kalt "stompen"...nei, bære kødda...hun kaller vi bare Märtha...
dette er et nettsted for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, og/eller en kronisk sykdom.
Nettstedet skal være en kanal for info, rettigheter, tilbud og aktiviteter.
Det skal være en kanal for å finne frem til alle de ulike brukerorganisasjonene som finnes, her kan man utveksle erfaringer, og lese om andres hverdag.
I det hele tatt et viktig nettsted.
Under åpningen holdt jeg et innlegg om det å være mamma til et hjertebarn, og hvordan vår hverdag er. Märtha holdt også et innlegg, der hun glødende fortalte om nettstedet.
Hun var en spennende og utrolig hyggelig dame, som var veldig lett å prate med.
Jeg hadde med tegninger som klassen til Anne Kathrine hadde laget til henne, noe hun syntes var morsomt.
Her er jeg akkurat ferdig med talen min...lett skjelven...
En spennende dag var det, og ikke minst endelig ha følelsen av å snu noe negativt og kunne bruke det til noe veldig positivt. Det var en god opplevelse. Så tenker man at alt ikke er helt forgjeves. Det er liksom aldri så galt at det ikke er godt for noe...rart med det...
Men som dere skjønner...mine venner synes jo jeg forfølger disse kongelige...nå har jeg bare vinket til Kongen, men det får holde...men skulle Sonja dukke opp, må dere si i fra! I`ll be there!
Undertegnede i gang...
